JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Valg 2023

Hva er forskjellen mellom kommunestyre og fylkesting? Her får du svar

Hvert fjerde år går nordmenn til urnene for å stemme på det partiet de ønsker at skal ha mest makt over steder der de bor.

Hvert fjerde år går nordmenn til urnene for å stemme på det partiet de ønsker at skal ha mest makt over steder der de bor.

Johan Reisang og Ela Buria

Mandag 11. september er det kommune- og fylkestingsvalg. Men hva er egentlig forskjellen?

2023090412091520230904120915

hanna@lomedia.no

11. september er det lokalvalg. Da skal du og jeg velge representanter til både kommunestyrer og fylkesting i Norge. Disse velges for fire år av gangen.

Alle de norske politiske partiene kan stille lister i alle landets kommuner og fylker.

Det er også mulig for tverrpolitiske grupper eller andre som ikke tilhører et parti, å stille med valgliste, men dette krever et visst antall underskrifter.

Noen eksempler på slike småpartier er Partiet Sentrum, Industri- og næringspartiet (INP) og Pensjonistpartiet.

Snart er det val: Slik bruker du makta di!

Kommunestyret

Kommunestyret eller bystyret er det øverste politiske organet i kommunen. Den øverste politiske lederen i kommunen er ordføreren.

Noen kommuner har byråd. Der har ordføreren det sentrale politiske tillitsvervet.

Ordføreren har mindre reell makt enn byrådslederen – som har tilsvarende rolle som statsministeren i regjeringen.

Antall stemmer et parti får i et valg, avgjør hvor mange plasser det får i kommunestyret.

Det er 356 kommuner i Norge.

Ansvarsoppgaver i kommunestyret:

• Barnehage

• Skole

• SFO

• Spesialundervisning for funksjonshemmede

• Primærhelsetjenesten

• Hjemmehjelp

• Hjemmesykepleie

• Alders- og sykehjem

• Helsevern for psykisk utviklingshemmede

• Sosialhjelp

• Lokale veier

• Brann- og feiervesen

• Forvaltning og planmyndighet

• Vann, kloakk og renovasjon

• Lokalt miljøvern

• Kirker og kirkegårder

• Fritidsklubber

• Folkebibliotek

Fylkestinget

Det folkevalgte organet til fylkeskommunen er fylkestinget. Øverste politiske leder her er fylkesordføreren.

Vi har 11 fylkeskommuner i landet.

Ansvarsoppgaver i fylkestinget:

• Videregående skole

• Voksenopplæring

• Tannhelsetjeneste

• Fylkesveier

• Skoleskyss

• Lokal kollektivtransport

• Trafikksikkerhetsarbeid

• Fylkesbibliotek

I Norge har vi tre styringsnivåer. Staten med Stortinget, regjeringen og statsforvaltningen, fylkeskommunene og kommunene.

Fortsatt i stuss?

Valgforsker Johannes Bergh sier lokalvalget ikke bare kan være vanskelig å forstå, men enda flere lurer nok på hvordan de faktisk stemmer. 

Er du blant dem som er i stuss? Hør denne Rørsla-episoden så blir du kanskje litt klokere:

Rørsla valg

Kilder: ndla og NRK sin lokalvalgguide 2023

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy
Under et lokalvalg, velges representanter til både kommune- og fylkesting. Ønsker du å stemme på begge deler, tar du to stemmesedler – en for kommunestyrevalget og en for fylkestingsvalget. Bildet er fra lokalvalget i Oslo 2015.

Under et lokalvalg, velges representanter til både kommune- og fylkesting. Ønsker du å stemme på begge deler, tar du to stemmesedler – en for kommunestyrevalget og en for fylkestingsvalget. Bildet er fra lokalvalget i Oslo 2015.

Cornelius Poppe / NTB

Hvert fjerde år går nordmenn til urnene for å stemme på det partiet de ønsker at skal ha mest makt over steder der de bor.

Hvert fjerde år går nordmenn til urnene for å stemme på det partiet de ønsker at skal ha mest makt over steder der de bor.

Johan Reisang og Ela Buria