Hva er vitsen med fast jobb når du ikke er garantert lønn?

UTEN SIKKERHET: Tiitta Nieminen jobber alt fra 16 til 160 timer i måneden. På nullkontrakter får hun ikke fast ansettelse eller regulert arbeidstid. Og heller ikke mulighet til å planlegge fram i tid.

UTEN SIKKERHET: Tiitta Nieminen jobber alt fra 16 til 160 timer i måneden. På nullkontrakter får hun ikke fast ansettelse eller regulert arbeidstid. Og heller ikke mulighet til å planlegge fram i tid.

Privat

Å plutselig stå uten jobb og inntekter er hverdagen for mange innen omsorgsbransjen i Finland. Fagbevegelsen mener de ansatte ikke får jobbsikkerhet, mens næringslivet i landet mener nullkontrakter gir fleksibilitet.

2017050911160020170509182101

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Tiitta Nieminen i Helsinki jobber mellom 16-160 timer i måneden på tre ulike såkalte nullkontrakter. Hun er utdannet som ungdoms- og fritidsleder, men finner ingen jobb med den utdannelsen.

Hadde det ikke vært for at samboeren har fast jobb med fast inntekt, og at paret ikke har barn, ville det aldri gått rundt sier hun.

Hun er 27 år og har jobbet slik på nullkontrakter siden 2011.

Finske Juha får borgerlønn i stedet for trygd

Vil avskaffe nullkontrakter i Norge

På Landsmøtet til Arbeiderpartiet som nylig er avsluttet, sa partileder Jonas Gahr Støre at partiet vil avskaffe løsarbeiderkontrakter. Altså nullkontrakter og kontrakter som gir null lønn mellom oppdrag.

Støre lover at bemanningsbransjen vil bli regulert strengere hvis han blir statsminister, og den generelle adgangen til midlertidige ansettelser blir fjernet.

Han pekte på at 40 år etter at arbeidsmiljøloven så dagens lys er trygghet for arbeid og trygghet i arbeid en av partiets viktigste saker.

Støre pekte også på at det er i ferd med å skapes et skille mellom folk i trygge og utrygge jobber med mer midlertidighet, mer løsarbeid og press mot fagforeninger.

– Dette er alvorlig for den enkelte som er i en utsatt stilling. Men det rokker også ved styrken i norsk økonomi. Trygge folk tør mer og bidrar mer. Et trygt arbeidsfellesskap er et mer produktivt fellesskap. Vi er ikke bare i ferd med å få et a- og b-lag, men også et c-lag, mener Støre.

Slik er Arbeiderpartiets nye program for arbeidslivet

Posten leverer brev og raker løv

I Finland raker postbudene løv, klipper gress, tømmer søppel og bringer mat i tillegg til å levere post. Nå har Posten kjøpt opp et bemanningsselskap og overtar kundemassen i 30 finske kommuner. Selskapet Posti kotipalvelut vil bli størst på hjemmetjenester.

Veikko Lehtonen er ansvarlig for de kollektive forhandlingene innen den private helse- og sosialsektoren i JHL, tilsvarende Fagforbundet i Finland sier at posten de siste årene har tatt over flere og flere sosiale tjenester og fagbevegelsen som er ansvarlige for helsearbeiderne spør seg selv om dette egentlig er så bra. De mener at også postbudene bør ha helseutdannelse siden de skal forstå mennesker og komme inn i hjemmene deres og hjelpe til.

Posten Finland tilbyr nullkontrakter

Til posti.fi sier Petri Kokkonen, direktør for hjemmetjenester, at deres mål er å tilby høy standard tjenester for hjemmet på postrutene rundt i landet. Alle kjenner posten og det senker terskelen for å bestille tjenestene. Han mener de gjør det lett å få hjelp i hverdagen.

Petri Kokkonen sier at omsorg skal tilbys av profesjonelle, men at postbudene kan tilby tjenester som å varme opp mat eller være ut søppel samtidig som de leverer post.

Kontraktene som de personlige assistentene i Postens nye vikarbyrå tilbys, er nullkontrakter.

På mail til Fagbladet sier Petri Kokkonen at de tilbyr omsorg for funksjonshemmede.

– Basert på finsk lov er den funksjonshemmede arbeidsgiver og betaler per time. I noen kontrakter tilbyr vi denne tjenesten hvis den funksjonshemmede ikke er i stand til å ta på seg arbeidsgiveransvaret.

Kokkonen er ikke enig i at nullkontrakter gjør det vanskelig for arbeidstaker å kunne planlegge livet sitt.

– Den funksjonshemmede avtaler med arbeidstakeren i forkant av alle besøk. Arbeidstakerne er svært motiverte til å jobbe på slike kontrakter og de dyktigste har flere som de besøker hver uke. De kan planlegge på forhånd siden alle besøk er lagt opp i samarbeid med dem de hjelper.

Kokkonen sier at det varierer hvor mange timer de ulike jobber og hvor lang tid på forhånd de vet antall timer siden dette avtales i hvert tilfelle med arbeidsgiver.

Det er ikke sykepleiere som går på disse nullkontrakter, men ansatte som har fått en helsefaglig opptrening. Postbudene omfattes ikke av nullkontraktene.

Slit å få utbetalt lønn

Men i Helsinki sitter Tiitta Nieminen og opplever ikke helt den hverdagen som postens direktør for hjemmetjenester beskriver.

Hun forteller at det alltid er et slit å få utbetalt det hun har krav på.

– Det stilles spørsmål ved hvor mange timer jeg jobber, jeg må kjempe for å få utbetalt det jeg har krav på og ofte får jeg pengene en måned senere enn jeg skulle hatt dem.

En annen utfordring med å jobbe på nullkontrakt er hvis de hun er personlig assistent for blir syke, da har heller ikke hun jobb eller lønn.

– Dette skjer dessverre ofte.

Dette er nullkontrakter

• Nullkontrakter er arbeidsavtaler hvor den ansatte ikke kjenner til antall arbeidstimer fra uke til uke eller fra måned til måned.

• Lønn betales bare for de timene som utføres og arbeidsgiver kan på den måten unngå sykepenger, feriepenger og minske lønnsutgifter.

• Velger man å si opp kontrakten og søke om arbeidsledighetstrygd, er det karantenetid, selv om man i lengre tid ikke har mottatt noe lønn.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy