Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Da Siren Eriksen var 19 år og jobbet som assistent på sykehjem, opplevde hun noe som skulle sette varige spor og prege hennes videre yrkeskarriere.

En dag flyttet det inn en redd og engstelig mann med demens som strevde veldig med overgangen til å bli sykehjemspasient.

Heldigvis var det en kvinnelig pasient som også hadde demens, som tok vare på ham. Etter hvert utviklet det seg et kjærlighetsforhold mellom de to. 

– Det var fint å se hvordan han ble trygg og glad og fant seg til rette gjennom hennes omsorg. Det var en nydelig kjærlighetshistorie. Utfordringen var at han hadde en kognitiv frisk kone hjemme som syntes dette var kjempevanskelig. Og to døtre som syntes dette var uhørt, sier Eriksen.

Skulle personalet ta hensyn til hva pårørende ønsket, eller skulle de først og fremst ta hensyn til pasienten, som åpenbart hadde det godt med sin nye kjæreste på sykehjemmet?

– Vi så at han hadde det veldig bra i relasjonen med medpasienten. Samtidig opplevde vi at det som skjedde var veldig vanskelig for de pårørende. 

Opplevelsen ligger over 30 år tilbake i tid, men slik Eriksen husker det, fikk sykehjemsparet fortsette sin relasjon. 

– Men vi måtte jobbe mye for å få pårørende til å forstå at det verken handlet om utroskap eller at mannen ikke var glad i kona si. 

LES OGSÅ: Hun ser sin mann på sykehjemmet flere ganger i uka, men savner ham dypt. To faste spørsmål kunne gjort institusjonslivet lettere for både pasienter og pårørende, mener den tidligere sykepleieren

Vil ha retningslinjer

I dag er Siren Eriksen sykepleier, er fagsjef for kognisjon og demens ved Nasjonalt senter for aldring og helse, og professor i sykepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole i Oslo.

Hun foreleser i demensomsorg ved flere etterutdanninger for helsearbeidere og ved pårørendeskoler.

Sykehjemmet hun jobbet på som tenåring hadde ingen policy for hvordan de skulle håndtere at pasienter med demens innledet kjærlighetsforhold eller hadde et seksualliv.

Det er det fortsatt få sykehjem som har, til tross for at helsearbeidere daglig må forholde seg til mange ulike spørsmål og situasjoner: Beboere som masturberer i dagligstua, gjør tilnærmelser overfor ansatte eller andre pasienter – eller innleder nye kjærlighetsforhold.

Eriksen påpeker at seksualitet favner langt bredere enn samleie og seksuell utløsning.

– Seksualitet handler om intimitet og fysisk nærhet. Noen ganger utvikler det seg til seksuell aktivitet, men for mange handler det om å holde i hånda, sitte i armkroken, ligge i skje eller klemme og kose med hverandre. 

Sammen med kolleger fra ulike fagfelt oppfordrer Eriksen myndighetene om å innføre tydeligere retningslinjer for hva helsepersonell kan gjøre når det for eksempel utvikler seg kjærlighetsforhold mellom pasienter med demens på sykehjem. 

De har mange argumenter for hvorfor slike retningslinjer er nødvendig.

Balansegang

Hvordan demens påvirker seksualitet og relasjoner, er individuelt.

Eriksen har selv opplevd en person med demens som har kledd av seg og masturbert midt i julelunsjen. Andre har kommet med tilnærminger overfor personale eller en annen person med demens. 

Eriksen forteller at atferden ikke nødvendigvis er tilsiktet fra personen med demens. Ofte handler det om misforståelser, mistolkning av situasjonen eller mangel på impulskontroll. 

Situasjonen skal like fullt håndteres. Det kan være utfordrende. 

– Personer med demens må få lov til å onanere! Men ikke på en stue der andre pasienter og pårørende oppholder seg. Som helsearbeidere må vi forsøke å beskytte personen, samtidig som han eller hun skal få lov til å utøve sin seksualitet. Vi skal også beskytte andre beboere, pasienter og oss selv, så vi må sette noen grenser. 

{s1}

Dilemmaer

Menneskerettighetene ivaretar personen med demens sin rett til å ha et seksuelt forhold. Samtidig kan nærmeste pårørende ha rett til informasjon om personen med demens, som for eksempel hvis den seksuelle aktiviteten påvirker helsetilstanden til personen med demens.

De ansattes primære oppgave er ivaretakelse av pasienten med demens. Samtidig er pasienten ofte tett knyttet til sine pårørende. Helsepersonellet skal ivareta personens behov og rett til seksualitet, og samtidig ivareta relasjonen mellom personen med demens og pårørende. 

– Når jeg underviser understreker jeg hvor viktig det er at vi ikke driver «privatpraktisering» på dette feltet. Er det en pasient som stadig vekk onanerer på stua eller gjør tilnærmelser til andre beboere eller ansatte, så skal det ikke være opp til hver enkelt helsearbeider å håndtere det. Hvordan dette møtes og håndteres er et anliggende for personalgruppen. For å sike at det er noe gruppen sammen finner en løsning på, bør sykehjem ha egne retningslinjer. Og antakelig burde vi nasjonale retningslinjer.

Usikre studenter

Demens og seksualitet har liten plass i de grunnleggende helsearbeiderutdanningene.

Helsefagarbeidere og sykepleiere Eriksen treffer som foreleser, synes ofte temaet er vanskelig å snakke om.

– De lurer både på hvordan de skal ta det opp og håndtere det.

Eriksen tror helsearbeidere ikke bare mangler kunnskap om demens og seksualitet, men om eldre mennesker og seksualitet generelt.

– Selv om seksualitet er et grunnleggende behov hos oss mennesker og en rettighet, tror jeg det overrasker mange helsearbeidere at eldre i det hele tatt har det behovet. Jeg har hørt historier om sykehjemspasienter som onanerer og blir møtt med reaksjonen: "Hva er det du driver med, dette kan du ikke holde på med!” 

LES OGSÅ: Sexologens råd: Dette gjør du som helsepersonell hvis personen med demens misforstår dusjen som en invitasjon til sex

I tillegg til at kunnskapsnivået er lavt, mener Eriksen også at det legges for lite til rette for at pasienter på sykehjem skal kunne opprettholde seksuell helse eller en intim relasjon med partneren sin. Hun påpeker at personer med demens også har rett til et privatliv. 

– Det er en utfordring at sykehjemmet både er et hjem og en helseinstitusjon. Men pasientens rom på et sykehjem er en privat sfære. Ofte står dørene likevel åpne. Er den lukket, banker man kanskje på, for så å gå inn med det samme. Privatlivet på sykehjemmet kunne vært bedre beskyttet.