Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Strømkrisen er et godt eksempel på hvordan sosiale medier har utviklet seg. Den har ført til en eksplosjon i sosiale medier. Det fikk blant annet statsviter og rådgiver i Tankesmien Agenda, Trine Østereng, til å ty til tastaturet.

– De som mener noe annet enn deg i debatten om kraft, er sannsynligvis ikke dumme, skrev hun i en kronikk publisert hos Tankesmien Agenda.

Strøm og atter strøm

Østereng viser til at stor prisstigning over kort tid, et naboland som har gått til krig, historisk tørke i verden, og at en tredjedel av Pakistan lå under vann, kunne virke helt underordnet:

– Plutselig handlet alt om strøm. Facebook, aviser og politiske TV-debatter fylles opp. Tonen er skarp. Viljen til å forstå de som mener, eller vektlegger noe annet enn seg selv, er liten. Hvordan kom vi dit, spør Trine Østereng.

Trine Østereng, Tankesmien Agenda.

Sissel M. Rasmussen

Hun viser blant annet til boka «Ekko», skrevet av forfatter Lena Lindgren og siterer:

«Noen få forskere har hevdet at folk blir mer nyanserte av å diskutere i sosiale medier. Men majoriteten av forskningsfunn tyder på det motsatte: at folk blir styrket i troen på at de selv har rett, og like sikre på at den andre er en idiot.»

Sinna-demokratiet

Svein Erik Tuastad er statsviter med doktorgrad ved Universitetet i Stavanger. I en gjestekommentar i Stavanger Aftenblad med tittelen «Sinne-demokratiet slår til», hevder han at «en selvutnevnt ekspertise på Facebook tidvis har tatt over rollen til byråkratene i den polariserte strømdebatten».

Samtidig stiller han spørsmål ved om denne «ekspertisen» har fått for stor makt.

«Om fagekspertisen i mindre grad enn før blir premiss i den politiske debatten, vil flere tro at luftslott er virkelige», mener Svein Erik Tuastad.

Det er ikke bare på Facebook det fremsettes trusler. I kommentarfeltet til seriøse nyhetsmedier, som blant annet Dagbladet, har det også dukket opp drapstrusler og groteske påstander.

Som overfor statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) tidlig i september: «Sett i gang jakta skyt og flå dem» og «Enig, frys de ned».

Dagbladet fjernet riktig nok disse straks avisen ble gjort oppmerksom på dem. Men de slapp altså gjennom.

Stavanger Aftenblad var i tvil om de virkelig skulle åpne kommentarfeltet sitt etter Pride-markeringen i høst. Kort tid etter publisering kom så drøye kommentarer at de måtte stenge det, forteller journalist Stella Marie Brevik i en kommentar.

Det ble hevdet at deltakere i toget var perverse, og at foreldrene som lot barna delta i toget, ikke ville barna godt. 

I 2018 sto 20 menn for nesten 30 prosent av de over 75.000 kommentarene i Stavanger Aftenblad. En liten gruppe meninger og ytringer fra menn fikk altså lov til å påvirke det redaksjonelle valget om å stenge kommentarfeltet i Aftenbladet, skriver Brevik.

Lan får gjennomgå

I debattforumet «Høyresiden» fikk stortingsrepresentant Lan Marie Nguyen Berg gjennomgå av en navngitt person.

«Jentungen fra MDG får lov til igjen å delta på NRK. Ufff! Hun skjønner som vanlig ingen ting. Få henne ut av Stortinget og send henne hjem til Saigon hvor hun hører hjemme. Slike personer vi ikke ha i Norge. Nå må NRK skjerpe seg og invitere samfunnsnyttige personer til debatter og studio».

Lan Marie N. Berg taklet meldingen på en voksen måte:

«Hei … Leit at du er uenig i MDGs politikk, men jeg kommer altså fra Kolbotn».

Skjermdump

Internett-dynamikken

Svein Erik Tuastad viser i sin kronikk til sammenlignbare data over tid fra Norsk Monitor:

For 20 år siden fikk 8 av 10 de viktigste nyhetene fra TV og tradisjonelle papiraviser. I dag får om lag 1 av 4 den primære informasjonen på denne måten.

Trine Østereng mener internett-dynamikken er en av årsakene til at debattene er så harde og altoppslukende.

– Redaktørstyrte medier kan ta et ansvar for å senke temperaturen i debatten. Ved å løfte blikket, se bredden i relevante saker og legge til rette for saklig og nyansert debatt, kan de bidra til at partene i større grad kan forstå hverandre, sier hun til LO-Aktuelt.

Men blir det gjort?

Aviser stenger ofte kommentarfeltet når det blir for stygt, men det kan ta lang tid. Såkalte administratorer og moderatorer kan også slette meldinger, men det tar ofte tid før det blir gjort.

– I kommentarfelt kan moderatorene være strengere med å slette hets og usaklige meldinger, mens konstruktive kommentarer og innspill kan løftes opp, mener Østereng.

Har hardnet til

Arild Tony Lyngstadås startet Facebook-gruppa «Sosialdemokrater» i 2015. Facebook-siden er for «alle som er tilhengere av sosialdemokratiet og de sosialdemokratiske verdier».

Arild Tony Lyngstadås er moderator for Facebook-gruppa "Sosialdemokrater".

Privat

Gruppa har 9000 medlemmer. Lyngstadås er selv administrator, sammen med Laial Janet Ayoub.

Han opplever selv et saklig og moderat debattnivå, på en side som heller ikke er spesielt kontroversiell.

– Vi har vært spart for det helt ekstreme debattnivået. Så fører vi også en streng politikk og er ikke redd for å blokkere og kaste ut medlemmer som ytrer seg på en ekstrem måte, sier Arild Tony Lyngstadås til LO-Aktuelt.

Det tror han også medlemmene i gruppa setter pris på. Det har ført til minimalt med hets og personhat på denne siden.

Gruppen hadde få medlemmer i starten, men har gradvis vokst.

Målet hans var å skape debatt og bringe til torgs hele spekteret av det som engasjerer sosialdemokrater. Han forsøker å ha stor takhøyde, hvor det er lov å ha et kritisk søkelys på Arbeiderpartiet, og poengterer at siden ikke er en ren «Ap-side».

– Jeg tror heller vi har vært litt for strenge av og til. Jeg har inntrykk av at debattformen er blitt langt hardere enn den var da vi startet for sju år siden. Tonen i kommentarfeltene har blitt langt tøffere. Mange poster ting uten å tenke seg helt om, mener Lyngstadås.

Bjørn Jarle Røberg-Larsen var med å starte «Arbeiderparti-folk» i desember 2014. Han er fortsatt moderator for gruppen, som er medlemsstyrt – altså ikke åpen.

Bjørn Jarle Røberg-Larsen er moderator for «Arbeiderparti-folk».

Privat

Han mener mange Facebook-grupper har et veldig negativt fokus, rettet inn mot negative temaer eller spesielle personer og partier.

Statsminister Jonas Gahr Støre, Lan Marie Nguyen Berg og MDG er spesielt utsatt, mener han. I det siste også delvis LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

– Det går i påstander fra landssvik til korrupsjon og drøye udokumenterte påstander som får leve fritt blant tusenvis av mennesker som tar det til seg. Før holdt det med en slengbemerkning til en kollega i lunsjen, eller en prat på kafeen med en engere krets. Slik er det ikke lenger, sier Bjørn Jarle Røberg-Larsen til LO-Aktuelt.

– Konspirasjonspreg

Han mener det er mye konspirasjonspreg over debattene på Facebook. Han synes det er en trist utvikling.

– Jeg synes det, fordi Norge er et godt og velutviklet demokratisk samfunn, som er gjennomsiktig og velorganisert. Det er liten avstand mellom de som styrer og vanlige folk. Likevel går det igjen påstander om at vi har en korrupt maktelite i landet. Det stemmer jo ikke i det hele tatt, mener han.

Han synes dette har utviklet seg over tid og blir bare verre og verre.

Både Lyngstadås og Røberg-Larsen mener det stort sett er gretne og godt voksne mannfolk som styrer det hele.

– Yngre velgergrupper styrer unna. Som regel er det også bare 20–30 stemmer som kommenterer så kritisk. Men de blir veldig synlige. Menigmann kommenterer svært sjelden, mener Røberg-Larsen.

En undersøkelse utført av Institutt for samfunnsforskning i 2021 bekrefter at fem prosent av befolkningen deltar jevnlig i nettdebatter «med en hard tone».

Det er en overvekt av menn både blant de som deltar i harde debatter, og blant de som innrømmer at de ytrer seg hetsende.

10 år etter terroren: Hvorfor er hatet mot Arbeiderpartiet så sterkt? 

Ny trend: Haleheng

Vi så det aldri før. Nå er det i ferd med å bli mer og mer vanlig: Haleheng på Facebook-meldinger som poengterer at det skal holdes et saklig nivå på debatten.

Skjermdump

«Jeg ønsker å holde en saklig og hyggelig tone på min FB-side. Personangrep, edder og galle er ikke det, og vil bli slettet» skrev blant annet Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, på et innlegg om Jonas Gahr Støres prioritering av EU-toppmøtet foran fremleggelsen av statsbudsjettet.

Hennes erfaring er at enkelte temaer fører til innlegg som er relativt sjikanøse eller inneholder personangrep, og har en språkbruk hun ikke ønsker på sin side. Hun la til dette etter at det hadde kommet noen slike meninger på hennes innlegg.

Hauglie har en høy terskel for å blokkere folk og slette innlegg, men ønsker en tone og form som ikke skremmer bort folk.

– Det bør være mulig å argumentere for eller mot et syn uten å banne eller kalle andre for duster og svikere, sier Anniken Hauglie til LO-Aktuelt.

Stor takhøyde

Hvordan forholder LO seg til netthets og nettdebatter? Debattnivået på sidene til LO, er som alle andre steder preget av høy temperatur.

– Det skal være stor takhøyde for ulike meninger. Det er en del av demokratiet, og den løpende politiske debatten. Det er når meninger brytes mot hverandre, at vi utvikler politikk, sier kommunikasjonssjef i LO, Trond Gram, til LO-Aktuelt.

Skjermdump

LO modererer likevel kommentarfeltene på sine Facebook når det oppdages ytringer som går over streken i hets, trusler og ufint språk.

– Vi er en bevegelse med nesten en million medlemmer, og med like mange meninger. Vi setter pris på engasjementet. Men det går en grense et sted. Vi ser at det er noen – ikke mange – som ikke kan oppføre seg. Det kan være snakk om hets eller trusler. Det aksepterer vi ikke, legger han til.

Trond Gram er kommunikasjonssjef i LO.

Svein-Yngve Madssen

– Hvem rammes hardest?

– Det vi så da Gerd Kristiansen var leder, var at det var en del hets mot henne som person. Da Hans-Christian Gabrielsen tok over, avtok dette betydelig. Nå som vi igjen har fått en kvinnelig LO-leder, ser vi at hets og ufint språk tiltar. Det er trist, men det virker på meg som om det er en kjønnsdimensjon og at kvinner må tåle mer enn menn. Jeg mener det er et demokratisk problem. Folk må rett og slett skjerpe seg, sier Trond Gram.