Ti år etter terroren i Norge:

Hvorfor er hatet mot Arbeiderpartiet så sterkt? Se forskerens forklaring

KONSPIRATORISK: Forestillingene om at Arbeiderpartiet er landsforrædere som vil la muslimene overta landet, går igjen i mange ulike konspirasjonsteorier på nettet, ifølge Terje Emberland.

KONSPIRATORISK: Forestillingene om at Arbeiderpartiet er landsforrædere som vil la muslimene overta landet, går igjen i mange ulike konspirasjonsteorier på nettet, ifølge Terje Emberland.

Skjermdump/Colourbox/Katrine Nordbø

Skal vi få bukt med konspirasjonsteoriene, må vi ta tak i den helt reelle opplevelsen av avmakt, mener forsker Terje Emberland.

2021050309580120210503095801

ragnhild@lomedia.no

Forestillingen om at Arbeiderpartiet er landsforrædere som vil ødelegge norsk kultur, gjennomsyrer en mengde konspirasjonsteorier som florerer på nettet, forteller Terje Emberland, religionshistoriker og seniorforsker ved Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter.

– Det er nesten allestedsnærværende i disse konspirasjonsteoriene. Enten vi snakker om motstandere av barnevernet, av vaksiner, av muslimer eller Nav – hatet mot Arbeiderpartiet er nesten gjennomgående, sier han.

Hjelpepleier sagt opp for brudd på smittevernreglene – mener det ikke finnes bevis for pandemien

Emberland var ett av ekspertvitnene i rettssaken mot Anders Behring Breivik, og har sammen med Asbjørn Dyrendal skrevet boken Hva er konspirasjonsteorier og flere artikler om konspirasjonsteoretisk arbeiderpartihat.

Fikk du med deg denne? Dette er det nye ytre høyre: Høyt utdannet, godt voksen og med god inntekt

Den indre fienden

I Anders Behring Breiviks manifest sto konspirasjonsteorien om Eurabia sentralt. Eurabia-teorien er en forestilling om at europeiske politikere og samfunnselite samarbeider med arabiske land for å islamisere Europa. Selv om hatet mot muslimene er sterkt, er det ett hat som overgår dette, og det er hatet mot «den indre fienden» – quislingene som samarbeider med muslimene om å ødelegge vår kultur og islamisere kontinentet, mener Emberland.

I Norge er det spesielt arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet som er utpekt som selve hovedfienden, forklarer seniorforskeren. Denne tankegangen forklarer hvorfor det var Arbeiderpartiet og AUF som var Breiviks utpekte mål.

– Det kan se ut som vi har glemt at terrorangrepene 22. juli var et angrep fra en konspirasjonsteoretisk fascist rettet mot Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen. Når vi i år skal minnes terrorhendelsen for ti år siden, kan det ikke bli gjentatt ofte nok, sier Emberland.

ANSES SOM FORRÆDERE: Eurabia-teorien er en forestilling om at europeiske politikere og samfunnselite samarbeider med arabiske land for å islamisere Europa.

ANSES SOM FORRÆDERE: Eurabia-teorien er en forestilling om at europeiske politikere og samfunnselite samarbeider med arabiske land for å islamisere Europa.

Skjermdump

Konspirasjonsteoriene henger sammen

Ulike konspirasjonsteorier er svært utbredt på nettsteder og i nettfora som er tilknyttet ytre høyre fløy i Norge. Konspirasjonsteoriene er ofte innfløkte og komplekse, med lange kjeder av sammenhenger og «beviser». Men som regel blir de ikke formidlet i sin helhet, men i form av løse brokker og antydninger i det Emberland kaller «konspirasjonssnakk».

Personer som gir uttrykk for én konspirasjonsteori, tror ofte på mange konspirasjonsteorier som er kjedet sammen, påpeker Emberland.

Mange av de sentrale vaksinemotstanderne i Norge er for eksempel også tilhengere av konspirasjonsteorier om norsk barnevern. Og på barnevernskritiske nettsider kan man finne teorier om at barnevernet er et politisk verktøy for Arbeiderpartiet i et forsøk på å «avnasjonalisere» Norge og indoktrinere barna til å bli gode sosialister.

Selv om det stadig oppstår nye konspirasjonsteorier, er det vanlig at de knytter an til gamle forestillinger, påpeker Emberland. Det konspiratoriske Arbeiderparti-hatet har røtter helt tilbake til mellomkrigstiden da det fantes en forestilling på høyresiden om at Arbeiderpartiet i hemmelighet samarbeidet med «jødebolsjevikene» i Moskva.

GAMMELT HAT: Konspirasjonsteoriene om Arbeiderpartiet har røtter tilbake til mellomkrigstiden da partiet ble beskyldt for å samarbeide med «jødebolsjevikene» i Moskva. Denne NS-plakaten fra 1930-tallet  viser Ap-politikerne Martin Tranmæl og Oscar Torp sammen med Lev Trotskij.

GAMMELT HAT: Konspirasjonsteoriene om Arbeiderpartiet har røtter tilbake til mellomkrigstiden da partiet ble beskyldt for å samarbeide med «jødebolsjevikene» i Moskva. Denne NS-plakaten fra 1930-tallet viser Ap-politikerne Martin Tranmæl og Oscar Torp sammen med Lev Trotskij.

Plakat fra Nasjonal Samling

Antisemittismen er ifølge Emberland «alle konspirasjonsteoriers store mor» og lever i beste velgående i mye konspiratorisk tankegods. Høyreekstreme og nynazistiske grupper mener for eksempel at det er jødene som står bak «invasjonen» av muslimer til europeiske land som et ledd i en plan om å ødelegge Europa.

– Selv blant flat jord-tilhengerne, som tror at jorda er flat og ikke rund, dukker forestillingen om «den jødiske sammensvergelsen» opp. For hvem er det som har lurt oss til å tro at jorda er rund? Jo, det er selvsagt jødene, forklarer Emberland.

Bunner i mistillit

Konspirasjonsteorier virker ofte appellerende på oss mennesker, og mange liker å leke seg med dem. Enkelte konspirasjonsteorier kan virke harmløse. Men vi vet også at noen mennesker er mer tilbøyelige til å dykke ned i konspirasjonenes verden enn andre. Da kan den ene konspirasjonen lett ta den andre, og til slutt kan man sitte med en virkelighetsforståelse der alt man synes er negativt ved samfunnet, settes i sammenheng med bevisste handlinger fra onde aktører, påpeker Emberland.

Felles for alle konspirasjonsteorier er at de uttrykker en sterk mistro til autoriserte sannheter og allment aksepterte forklaringer. Det er ikke det at konspirasjonsteoriene i seg selv er så overbevisende, som gjør at mennesker begynner å tro på dem, mener Emberland. Men når du ikke har noen som helst tillit til politikere, myndigheter, akademia eller media, da blir hvilken som helst annen teori enn den offisielle forklaringen mer troverdig, påpeker han.

Dette gjør det samtidig veldig vanskelig å overbevise en konspirasjonsteoretiker om at han aller hun tar feil.

– Alt blir tolket som en bekreftelse på at konspirasjonsteorien er sann. At det ikke finnes bevis, blir i seg selv et bevis på hvor mektige aktørene er som klarer å skjule alle spor, sier seniorforskeren.

SENIORFORSKER: Terje Emberland ved HL-senteret mener fagbevegelsen kan bidra til å motvirke det demokratiske underskuddet som gir grobunn for konspirasjonsteorier.

SENIORFORSKER: Terje Emberland ved HL-senteret mener fagbevegelsen kan bidra til å motvirke det demokratiske underskuddet som gir grobunn for konspirasjonsteorier.

Privat

Konspirasjonsteoriene gir en følelse av kontroll

Å konfrontere en som er overbevist om en konspirasjonsteori, kan ofte virke mot sin hensikt, mener Emberland.

– Vi kan selvsagt lære ungdom om nettvett og kritisk tenkning og slike ting. Men å stoppe spredningen av konspirasjonsteorier handler ikke dypest sett om å øke utdannelsesnivået i befolkningen, eller å lære folk å tenke og argumentere logisk, påpeker han.

{s1}

Skal vi virkelig ta tak i problemet, må vi forstå hva som gir konspirasjonsteoriene en grobunn. Ifølge Emberland handler det i stor grad om en grunnleggende opplevelse av avmakt og maktesløshet, blant annet som følge av en økende avstand til politikerne og myndighetene. Denne avmaktsfølelsen resulterer i mistillit både mot politikere og vanlige informasjonskanaler og leder til en jakt på syndebukker.

– Konspirasjonsteoriene gir en følelse av kontroll i en truende verden. De gir folk en følelse av å ha skjønt noe som ikke alle andre har skjønt.

Er det er noe som virker mot konspirasjonsteorier, så er det medbestemmelse og transparens, altså gjennomsiktighet, understreker Emberland.

– Hvis folk føler seg inkludert i beslutningsprosessene, og det er tydelig hva som ligger til grunn for en avgjørelse, enten det er på arbeidsplassen eller i politikken, så skaper det mindre mistillit og mindre grobunn for konspirasjonstenkning.

For å bekjempe konspirasjonsteorier må vi derfor ta tak i den helt reelle opplevelsen av avmakt og utrygghet og bekjempe demokratiske underskudd i samfunnet, mener seniorforskeren.

Les også: AUF tar til orde for ny 22. juli-kommisjon

Systemkritikk på avveie

Mennesker som lar seg forlede av konspirasjonsteorier, har også en vilje til systemkritikk, selv om den er blitt ført på avveier, mener Emberland. Denne viljen må man ta tak i, og her har fagbevegelsen en viktig rolle å spille, hevder han.

– I dag er de politiske partiene mer lukket og profesjonalisert enn de var tidligere. De har langt på vei klippet av forbindelsen til det sivile samfunn. Fagbevegelsen kan bidra til å bygge bro mellom politikken og det sivile samfunn, og gi folk makt og medbestemmelse, sier Emberland.

Her kan arbeiderbevegelsen hente fram det beste fra sin egen historie, påpeker han.

– Fagbevegelsen kan inkludere og engasjere medlemmene, og bidra til å skape sterke fellesskap på arbeidsplassen. Vi må rett og slett lære folk til å gi sin mistillit en riktig form, basert på gode samfunnsanalyser og logiske resonnementer. Den må omformes til konstruktiv og samfunnsforandrende politikk, avslutter Emberland.

Konspirasjonsteoriene gir en følelse av kontroll i en truende verden.

Terje Emberland, seniorforsker

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy