LINE SCHEISTRØEN

line.scheistroen@lomedia.no

Røyking har vært pekt på som den viktigste årsaken til at personer utvikler kols. Mindre oppmerksomhet er gitt arbeidsmiljø. Men lungeskadelig støv, gass, røyk og damp ødelegger for mange i arbeidslivet. Hvert år får 20 000 nordmenn kols. 3000 av de nye kols-tilfellene skyldes luftforurenset arbeidsmiljø, ifølge Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, LHL.

Arbeidstilsynet opererer med lignende tall.

LHL anslår at 300 000 nordmenn har kols uten å vite det. I en kampanje denne høsten har foreningen oppfordret alle til å ta kolstesten.

– Har du dårlig kondis, slim, hoste, bør du teste deg for kols, oppfordret Olav Kåre Refvem, lungelege i LHL.

Utsatte unge

En rekke yrkesgrupper utsatt for støv og avgasser kan være sårbare for yrkeskols. LHL har denne lista over hvilke yrker som er mest utsatt:

• Sveisere og platearbeidere

• Bygg- og anleggsarbeidere

• Tunnelarbeidere

• Husdyrbønder

• Bakere

• Asfaltører

• Ansatte i smelteverksindustrien

• Vei- og tunnelarbeidere

• Ansatte i møbel- og trelastindustrien

• Frisører

• Ansatte i kontakt med kloakkslam

– Vi anslår i dag at luftforurensing i arbeidsmiljøet står for ca 15 prosent av kolstilfellene. Eksponering for mye støv og røyk fører til at skadene utvikler seg raskere, sier Refvem.

Kols utvikler seg snikende og er ofte kommet langt før den oppdages. Men yrkesrelatert kols viser seg i yngre alder enn det som ellers er vanlig for kols. Refvem oppfordrer unge som røyker eller har skadelig yrkeseksponering til å undersøke lungefunksjonen.

– Det er viktig å oppdage kols tidlig. Du kan ikke bli kvitt sykdommen, men ved å utsette deg for mindre støv og trene mer, så kan du bremse utviklingen av den. Det er tross alt stor forskjell fra å stå nært eller fjernt fra stupet, sier Refvem billedlig.

– Du kan ha et langt arbeidsliv selv om du får kols dersom det oppdages tidlig og de riktige tiltakene settes inn, ifølge Refvem. Han gleder seg over at LHLs digitale kampanje denne høsten har fått flere yngre til å ta testen.

Frisørene går til kamp for egen helse

Etterlyser tiltak

Men først og fremst så skulle nok Refvem ønsket seg mer oppmerksomhet på den forebyggende biten.

– Mange jobber i fysisk krevende yrker hvor de er utsatt for støv og røyk. Tidligere var det også slik at dette var i yrker der mange røyket. Sånn er det ikke nå. Arbeidsrelatert støv og røyk kan være vanskelig å verne seg mot, og når vi er rundt på arbeidsplasser forteller mange at de syns det er litt mye styr å bruke for eksempel beskyttelsesmasker, forteller Refvem.

Like mye som det er opp til hver enkelt å bruke verneutstyr, så er det viktig at utsatte bransjer selv finner tiltak som reduserer luftforurensningen.

– Til syvende og sist så er det det som vil ha skikkelig effekt, ifølge Refvem.

På vakt

Flere LO-forbund har vært med på å spre LHLs informasjonskampanje om yrkeskols, blant dem Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund, Industri Energi og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund.

– Vi deler LHLs oppfatning om at det er utrolig viktig å øke bevisstheten på hvilke symptomer man må være på vakt etter, spesielt om man er i noen av risikogruppene. At dette kan behandles, men at det alltid er bedre å oppdage og starte behandling så tidlig som mulig. Så gå å sjekk deg, oppfordrer Edvard E. Sørensen, rådgiver i Samfunnspolitisk avdeling i Fellesforbundet.

Støv og røyk

– Vi har ikke oversikt over hvor mange eller hvor stort problem dette er for våre medlemmer. Likevel kan vi jo legge sammen to og to, og kommer som veldig mange andre frem til fire. Jobber du dag ut og dag inn i støv, røyk, gass og damp, som veldig mange av våre medlemmer gjør, vil det påvirke lungene negativt. Der er nok kols dessverre svært utbredt blant store grupper av våre medlemmer, sier Edvard E. Sørensen, rådgiver i Samfunnspolitisk avdeling i Fellesforbundet.

Mer vern

I en del tilfeller tar medlemmer kontakt med forbundet for å få hjelp.

– Ja, vi får inn en god del saker fra medlemmer, også en del som går på lunge-relaterte problemer. Sakene behandles ikke av forbundet sentralt, men av avdelinger og ADK, samt LOs juridiske-avdeling, forteller Sørensen.

– Samtidig jobber vi aktivt med å påvirke holdningene der ute, både gjennom våre tillitsvalgte og våre Regionale Verneombud. De ser dessverre altfor ofte at åndedrettsvern ikke blir brukt eller prioritert når det arbeides i særlig støvete, røykfylte eller i spesielt utsatte miljøer, sier Sørensen.

Forurenset luft

Glenn Seland er den av de regionale verneombudene i Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) som har jobbet mest med temaet. Forbundet organiserer ansatte i flere av de spesielt utsatte yrkesgruppene.

– Jeg har ingen formening om hvor utbredt kols er hos medlemmer i NAF, sier Seland. Han forteller imidlertid til at flere undersøkelser fra blant annet Arbeidstilsynet og forskningsinstitusjonen STAMI viser at en del sykdomstilfeller kunne vært unngått hvis det var gjort en bedre arbeidsinnsats mot dårlig arbeidsmiljø, hovedsakelig kvartsholdig støv.

– En undersøkelse av tunneldrivere viste at 14 prosent av aktive tunnelarbeidere hadde kols og at det var like stor sjanse for å få yrkesbetinget kols ved tunnelarbeid som det var hvis man røykte, opplyser Seland.

Overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet mener at man nettopp innen asfalt og bakeri, har gjort en del viktige tiltak for å hindre at ansatte blir syke.

– Et eksempel fra asfaltnæringen: Ny teknologi for asfaltutlegging med lavtemperatur asfalt er i økende bruk i Norge og det reduserer skadelig luftforurensning til en brøkdel, sier Bakke.

Økt risiko

I Arbeidstilsynet er man imidlertid bekymret over utviklingen generelt.

– Fortsatt er røyking den viktigste årsaken til utvikling av kols, men ikke den eneste årsaken. Det er faktisk ikke sikkert at det positive fall i røyking vil være tilstrekkelig til å redusere kols-epidemien, ifølge overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.

– Røyking forklarer neppe mer enn halvparten av tilfellene. De øvrige skyldes andre forhold, blant annet at astma hos barn er økende og at de har sterkt økt risiko for å få kols i voksen alder. Derfor er det svært viktig å redusere eksponeringen for luftforurensning både i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig, sier Bakke.

Noe kan gjøres

Det store flertallet vil ha et normalt yrkesliv, men utsettes de for helseskadelig luftforurensning kan det føre til yrkesforverret astma.

Yrkesforverret astma er særlig forbundet med dårlig inneklima og eksponering for desinfeksjons- og rengjøringsmidler. Den dominerer blant ansatte i undervisnings, – renholds-, syke- og pleiesektoren. Den samme gruppen har økt risiko for videreutvikling av kols.

Arbeidstilsynet er opptatt av å fokusere på hvordan redusere KOLS-risikoen på arbeidsplasser ved å fjerne forurensingen i arbeidslufta, uavhengig av de ansattes helsesituasjon.

Og det er mulig å gjøre noe, ifølge Bakke, som viser til eksempler fra renhold og asfalt.

Renholdsarbeid øker risiko for astma, både blant profesjonelle renholdere og andre yrkesgrupper som er involvert i renholdsarbeid. Det er også vist sammenheng mellom utvikling av kols hos personer som har arbeidet mer enn ett år i bransjen. De risikoforholdene som peker seg spesielt ut er renholdsprodukter i sprayform, klorbaserte blekemidler og desinfeksjonsmidler.

Det er dokumentert at tørre rengjøringsmetoder uten bruk av kjemikalier gjør effektivt rent og har positiv innvirkning på inneklima.

– På bakgrunn av det vi vet om helserisiko og alternative og effektive rengjøringsmetoder, bør bruken av renngjøringssprayer sterkt reduseres. Men mens vi venter på at det skjer, så er det viktig med opplæring av ansatte og tillitsvalgte slik at de kan jobbe for mindre bruk av spray, mener Bakke.

• – Astmaen blomstret opp da jeg begynte som renholder

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside