Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

Innen 1. juli neste år skal de nye reglene for pensjonen til de over 200.000 offentlig ansatte som har særaldersgrense være klare. Reglene gjelder for eksempel helsefagarbeidere, sykepleiere, vernepleiere, renholdere, brann- og politifolk, som alle kan gå av med pensjon tidligere enn andre.

Skal sikre bedre alderspensjon

De som går av med særaldersgrenser i dag, er sikret 66 prosent av lønna i pensjon fra de går av til de fyller 67. Da får de vanlig alderspensjon. Siden de har sluttet tidlig, får de lavere pensjonsopptjening enn andre og kan dermed få svært lav pensjon. Tidligere fikk de kompensert for dette, men denne kompensasjonen var bundet til plikten til å fratre, som Solberg-regjeringen fjernet i 2021, til store protester fra blant andre Fagforbundet.

{f1}

Arbeidstakerorganisasjonene var i forhandlinger med Solberg-regjeringen om nye regler for opptjening av pensjon for dem med særaldersgrenser, men forhandlingene kollapset i 2020.

Nå skal altså forhandlingene i gang igjen, med en ny regjering på den andre siden av forhandlingsbordet. I avtalen som er inngått om forhandlingene, fastslås det at Solberg-regjeringens lovendringer fra 2021 ikke gir føringer for arbeidet.

ENIGE OM PROSESS: Henriette Jevnaker fra LO og statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Stian Nyhus er blant dem som har signert avtalen om hvordan forhandlingene om særaldersgrensene skal skje, sammen med representanter for KS, Spekter, Unio, YS og Akademikerne.

Steinar Fuglevaag

Den første delen av forhandlingene dreier seg om å bli enige om nye regler for opptjening av pensjon for folk i yrker med særaldersgrense.

– LOs mål er å sikre at de som går av med særaldersgrense, skal få en alderspensjon om lag på nivå med dem som har normal aldersgrense, sier nestleder i LO Stat Henriette Jevnaker, som leder LOs forhandlingsdelegasjon.

Hente inn kunnskap om ulike yrker

I 2018 ble det inngått en avtale om ny tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte, som ligger til grunn for forhandlingene. Der går det fram at det er enighet om at samfunnsmessige hensyn knyttet til sikkerhet og belastning tilsier at det også i framtida vil være behov for at stillinger i offentlig sektor skal ha særaldersgrense. Det står også at personer som forlater arbeidslivet tidlig på grunn av særaldersgrenser, ikke skal komme urimelig ut sammenlignet med andre grupper.

Fristen for å bli enige om de nye reglene er 1. juli 2023.

Det skal også gjennomføres en prosess for å komme fram til hvilke stillinger, yrker eller oppgaver som skal ha særaldersgrenser i framtida, og hva disse aldersgrensene skal være.

Her skal det nedsettes en arbeidsgruppe som får i mandat å vurdere det framtidige behovet for særaldersgrenser.

• Derfor frykter brannmann Jan for sikkerheten hvis særaldersgrensene forsvinner

Basert på hensyn til sikkerhet, belastning og særskilte krav til egenskaper, skal arbeidsgruppen vurdere hvilke yrker som bør ha særaldersgrenser, og hva aldersgrensene bør være. Partene kan komme med innspill til arbeidet og kommentere utkast til rapporten.

– Vi er fornøyd med at vi har fått på plass en avtale som fastslår at det skal være en faktisk kunnskapsinnhenting som skal ligge til grunn for å vurdere hvem som skal ha særaldersgrenser og ikke. Da må man ut og snakke med tillitsvalgte og arbeidsgivere, og lytte til dem som har skoene på om hva som er utfordringene i de ulike yrkene, i stedet for å overlate det til synsing ved skrivebordene i departementet, sier LO Stats nestleder.

Sikkerhet og belastning

Hun mener det er gode grunner til at flere yrker i offentlig sektor fremdeles burde ha særaldersgrense.

– I noen yrker, som brannvesen, ambulanse og politi handler det om sikkerhet, om at kollegaer og andre berørte skal være helt trygge på at de som kommer når du trenger det er på topp, sier Jevnaker.

IKKE SÆRALDERSGRENSE: Mens sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere og renholdere i dag har særaldersgrense, har ikke barne- og ungdomsarbeider Josefine Weiby Koller (22) og hennes kollegaer i barnehage og skole det. Prosessen som nå er satt i gang for å se på særaldersgrensene, åpner imidlertid for at nye yrkesgrupper også kan få gå av tidligere med pensjon.

Ole Martin Wold

I andre yrker kan fysisk og psykisk belastning gi behov for å gå av med pensjon før andre, mener hun.

– Vi må ivareta folk i krevende jobber, som det er rimelig enkelt å se at er mer belastende enn en kontorjobb, sier Jevnaker.

Åpner for særaldersgrense for nye grupper

Hun mener de særaldersgrensene som ble bestemt for 30 år siden, ikke nødvendigvis reflekterer realitetene i dagens arbeidsliv.

– Det kan være andre belastninger i dagens arbeidsliv enn det var før. Det kan være yrkesgrupper som har særaldersgrense i dag, som kanskje ikke trenger det lenger, og det kan være yrker som ikke har det, som burde ha det, sier Jevnaker.

Mens sykepleiere, helsefagarbeidere og renholdere har særaldersgrenser i dag, gjelder det ikke for assistenter i pleie og omsorg. Ansatte i barnehage og skole har heller ikke særaldersgrense i dag.

Nestlederen i LO Stat vil foreløpig ikke si noe om LO kommer til å jobbe for særaldersgrenser for yrkesgrupper som i dag ikke har det.

– Vi er glade for at departementet nå skal se grundig på dette og komme i gang med en oppdatert kartlegging av arbeidssituasjon og belastning i dagens yrker for å se om begrunnelsen og behovet for særaldersgrenser står ved lag. Om det er andre grupper som burde ha særaldersgrenser er en annen diskusjon, som vi får ta på et senere tidspunkt, når vi har fått kunnskapen på bordet, sier Jevnaker.