Sviktende brannsikkerhet ved avfallsanlegg

Hvis det brenner her, kan Norge bli delt i to

SAMARBEID: Westergaard avfallsmottak samarbeider tett med brannvesenet, og har innstallert systemer langt over kravene. - Vi har ikke lyst til å bli det selskapet som stoppet all fly, bil og tog-trafikk fra nrod til sør i Norge, sier kvalitetsleder Frode Sandvik (t.v.).

SAMARBEID: Westergaard avfallsmottak samarbeider tett med brannvesenet, og har innstallert systemer langt over kravene. - Vi har ikke lyst til å bli det selskapet som stoppet all fly, bil og tog-trafikk fra nrod til sør i Norge, sier kvalitetsleder Frode Sandvik (t.v.).

Ola Tømmerås

– Den siste idioten er ikke født. Det vil alltid havne brennbare saker i restavfallet, sier utviklings- og kvalitetsleder Frode Sandvik. Hvis det begynner å brenne i avfallsanlegget hans, kan all fly-, tog- og bilforbindelse mellom nord og sør i Norge bli kuttet i dagevis.

2021092412175820210924121758

Tilsyn i 145 avfallsanlegg har avdekket sviktende brannsikkerhet ved halvparten av anleggene. De siste fire årene er det registrert 228 søppelbranner. Oppmerksomheten mot denne typen branner er liten, men skadepotensialet er stort.

Det føler brannsjef Bjørn Rønning i Værnes-regionens brann- og redningsvesen på.

{f1}

I flyplassens bakgård

På Stjørdal er det tre store avfallsanlegg. Ett samler inn elbilbatterier og farlig avfall fra hele landet, ett samler inn bildekk og farlig avfall fra Brønnøysund i nord, Koppang i sør til Ålesund i vest, og ett tar imot restavfall og rivningsavfall fra hele Trøndelag. Alle tre ligger i nabolaget til Værnes lufthavn, E6 og Nordlandsbanen.

228 branner og ukjent antall branntilløp: Tilsyn avdekker brudd på forskrifter ved 70 avfallsanlegg

Branntilløpene er hyppige – et titalls i året. Bare i sommer rykket brannvesenet flere ganger ut til anleggene. Skulle ett tilløp forbli uoppdaget lenge nok til at det kommer ut av kontroll, kan konsekvensene bli store.

KRUTTØNNER: Branntilløpene er hyppige på avfallsmottak. Kommer det ut av kontroll, kan det ta dager å slukke. Frode Sandvik ved Westgaard avfallsmottak og brannsjef Bjørn Rønning studerer filtrene av ukjent herkomst. De forårsaket branner i sommer.

KRUTTØNNER: Branntilløpene er hyppige på avfallsmottak. Kommer det ut av kontroll, kan det ta dager å slukke. Frode Sandvik ved Westgaard avfallsmottak og brannsjef Bjørn Rønning studerer filtrene av ukjent herkomst. De forårsaket branner i sommer.

Ola Tømmerås

– Vi holder pusten, sier brannsjef Bjørn Rønning.

Det er det god grunn til.

– Det kan ta dager å slukke en avfallsbrann. Vi vet ikke hva som vil være i røyken, men vi vet at den kommer til å være giftig. Vi har store boligområder i nærheten. Det vil bli evakuering. Flytrafikken på Værnes kan bli berørt. I samme nabolag går jernbanelinja og E6 mellom nord og sør.

Rønning ønsker å få avfallsanleggene inn i storulykkeforskriften, med strengere krav til varslings- og sikringssystemer, men har ikke fått gjennomslag.

– Anleggene samler ikke avfall som er farlig nok for storulykkeforskriften, men potensialet for skader om et branntilløp ikke oppdages i tide, er likevel veldig stort. Det kan dreie seg om minutter mellom et tilløp og storbrann, sier han.

{s1}

Samarbeider tett

Da Fagbladet besøker brannstasjonen, er det få dager siden de rykket ut til fire branner på rad på avfallsmottaket Westgaard.

– En hittil ukjent type filter selvantente. Trolig kom det fra industrien, lakkeringsverksted eller liknende. I hvert fall inneholdt filtrene materiale som antente ved berøring, forteller Rønning.

Dette anlegget samarbeider tett med brann- og redningsvesenet. Hele området er dekket med IR-sensorer som oppdager og slår alarm ved den minste varmeutvikling. I høst kommer også mobilt skumslukkingsanlegg og røykdykkerutstyr for ansatte. Investeringene er store uten at det er pålagt.

FARLIGE: Filtrene ser uskyldige ut, omtrent som litt tykt gråpapir. Da de gikk i kverna, slo flammene opp. Støvet i dem var lettantennelig.

FARLIGE: Filtrene ser uskyldige ut, omtrent som litt tykt gråpapir. Da de gikk i kverna, slo flammene opp. Støvet i dem var lettantennelig.

Ola Tømmerås

Flammene sto opp

– Vi kjenner på samfunnsansvaret. Vi vil jo ikke være det selskapet som deler landet i to, som stopper fly, bil og tog fra nord til sør, sier utviklings- og kvalitetsleder Frode Sandvik.

Han viser oss de lumske filtrene som satt
i gang alarmen og utrykning fire ganger i sommer. De er lagt trygt til side i stålcontainere, men ser ut som uskyldig gråpapir der de ligger.

– Da de gikk i kverna, sto flammene opp. Bare det å sparke i dem var nok til at de antente, forteller Sandvik.

Han anslår ti til 15 branntilløp i året på sitt anlegg.

– Den siste idioten er ikke født. Det vil alltid havne brennbare saker i restavfallet, uansett hvor mye vi informerer. Branntilløp er ikke til å unngå, det innser vi. Isteden må vi oppdage dem tidlig nok til å slukke, sier Sandvik.

Mest kritisk er det når containerne ankommer anlegget, når de skal tømmes og de ansatte ennå ikke vet nøyaktig hva de inneholder. For kort tid siden rykket brannvesenet ut til brann
i en renovasjonsbil. Da var det en pose med lommelyktbatterier som var synderen.

– Folk hiver også elektronikk og elektriske leker i restavfallet. Det er enormt med energi igjen i de små batteriene, mer enn nok til å starte en brann. En sånn ting som et gratulasjonskort med avspilling av lyd har stort nok batteri til å starte en brann, sier Rønning.

Åpner øynene

Direktør Elisabeth S. Aarsæther i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har etterlyst bedre brannsikkerhet og internkontroll fra eierne av avfallsanleggene. Nå håper brannsjef Bjørn Rønning at presset kan få konsekvenser.

– Det har aldri vært mye penger i å unngå avfallsbranner. Verken forsikringsselskap eller myndigheter har vært veldig interessert, men nå tror jeg øyne er på vei opp. Skadepotensialet ved brann i avfall er stort, både direkte under brannen og miljøkonsekvensene fra forurenset slukkevann, sier Rønning.

Etter tilsynsrapporten vurderer Miljødirektoratet om det er behov for endring av kravene for å opprette avfallsanlegg, mens DSB jobber med nye forskrifter og veiledninger. De lokale brannvesen har fått ansvar for å følge opp manglene som ble avdekket.

Avfallsbranner i Norge

• Det er registrert 228 branner i avfallsanlegg de siste fire årene. I tillegg kommer et ukjent antall branntilløp uten utrykning.

• Ved 70 av kontrollerte avfallsanlegg ble det avdekket ett eller flere alvorlige brudd på forskrifter.

• 50 anlegg hadde mangler i sine brannrisikoanalyser.

• 45 anlegg kunne ikke redegjøre for hvilke konsekvenser en eventuell brann vil ha for naboene.

• Mange hadde vesentlige mangler i opplæringsplanene innen brannforebygging.

• Åtte av ti avfallsanlegg manglet gode nok systemer for å begrense miljøkonsekvensene av eventuelle branner.

«Det kan dreie seg om minutter mellom et tilløp og storbrann.»

Bjørn Rønning, brannsjef

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy