Nå skal lykke og livskvalitet bli politiske mål:

Hvor bra er livet ditt?

ARBEID: En jobb du liker og god helse er to av de viktigste kriteriene for høy livskvalitet.

Illustrasjonsfoto: Colourbox com.

ARBEID: En jobb du liker og god helse er to av de viktigste kriteriene for høy livskvalitet. Illustrasjonsfoto: Colourbox com.

Svein-Yngve Madssen

Mange land måler folks lykke og livskvalitet. Her er åtte viktige ting som må være på plass for å ha et godt liv.

2016111611500020161117124233

sym@lomedia.no

På alle målinger av livskvalitet og lykke finner du de nordiske landene i det helt øverste sjiktet. Det betyr at den den nordiske modellen ivaretar mange av de kvalitetene som gir folk et godt liv.

Se hvilke 20 yrker som har høyest lønn

– Mennesket er ikke født til lønnsarbeid. Vi har et liv å leve.

En amerikansk drøm

Men som så mye annet, var det i USA at begrepet for alvor ble satt på dagsorden. Den amerikanske presidenten Lyndon B. Johnson pratet i 1964 om at du ikke kan måle kvaliteten på menneskers liv ved hvor mye penger man har i banken. «Livskvalitet representerer drømmen om en mer fullstendig form for rikdom, ikke bare materiell, men også sosial, psykologisk og åndelig», påpekes det i Helsedirektoratet prosjekt «Gode liv i Norge – utredning om måling av befolkningens livskvalitet». Rapporten er laget på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Nesten 70 år etter at begrepet ble brukt i forbindelse med en voksende amerikansk kritikk av materialismen, kan norske politikere i framtida benytte livskvalitet som et mål for sitt arbeid. Men veien fram krever blant annet at man blir enige om kriteriene for hva livskvalitet er, og hvordan dette skal måles slik at det kan brukes på en fornuftig måte.

På søken etter lykken

I 2011 vedtok FN en resolusjon hvor de oppfordret alle land til å øke lykken for sine innbyggere. Året etter kom den første World Happiness Report.

I en rekke land er lykke for alvor blitt et mål for hvordan samfunnet utvikler seg. Det gjelder i USA, Canada, Nederland, Frankrike og Japan. I Tyskland gjennomførte man for ett år siden over 200 dialogmøter om det gode liv og hva som er viktig for oss. Her deltok både frivillige foreninger, kirkesamfunn og fagforeninger som arrangører av møtene. En uavhengig forskergruppe utarbeider nå indikatorer for livskvalitet som igjen skal brukes i en rapport om dagens tyske livskvalitet og hvilke trender man ser. Og den tyske regjeringen skal lage en handlingsplan for bedre livskvalitet.

Men foregangslandet er Bhutan som siden 1970-tallet har brukt lykke som målestokk for landets utvikling, og begrepet er brukt i Bhutans grunnlov.


BHUTAN: Siden 1970-tallet har lykke vært ett av målene for hvordan  utviklingen i landet går. Nå kan lykke og livskvalitet også bli en del av norsk politikk.



Illustrasjon: Aleksandar Mijatovic, Colourbox com.

BHUTAN: Siden 1970-tallet har lykke vært ett av målene for hvordan utviklingen i landet går. Nå kan lykke og livskvalitet også bli en del av norsk politikk. Illustrasjon: Aleksandar Mijatovic, Colourbox com.

Colourbox com.

Norge er et land med små forskjeller, men med ett unntak

Hva gir deg livskvalitet?

Mange vil mene at du kan ha god livskvalitet uten nødvendigvis å være lykkelig. Helsedirektoratets utredning om det gode liv i Norge bruker en liste over det de mener er grunnleggende for at vi skal ha gode liv. Her trekker dem blant annet fram:

Lav utdanning kan gi kortere liv

• Fysisk og psykisk helse

• Kunnskaper og ferdigheter

• Økonomisk og materiell trygghet

• Fysisk trygghet, sikkerhet for liv og eiendom

• Demokratisk medvirkning og like rettigheter

• Sosial fellesskap og omsorg

• Arbeid og utdanning

• Fritid, kultur og lek

• Natur og nærmiljø

Hvordan vi som enkeltmennesker opplever livet vårt er også viktig.

Undersøkelser viser at folk i gode jobber er mer lykkelige enn andre. Og er du arbeidsløs ødelegger det livskvaliteten for mange. Men overordnet alt er helse. Ingenting rammer livskvaliteten som dårlig helse.

«Jeg er med i LO i all hemmelighet. Om jeg avslører det, er jeg redd jeg mister jobben»

Dansk lykke

Få mennesker er så lykkelige som danskene, skal vi tro internasjonale målinger. En rapport utarbeidet av Institut for lykkeforskning i samarbeid med Danica Pension gikk for et par år siden bak tallene og prøvde å finne ut hva det var som gjorde at danskene scoret så godt på slike undersøkelser. Hovedkonklusjonene var at de hadde et sterkt sivilsamfunn med et velfungerende demokrati, en høy grad av trygghet, tillit, frihet og velstand. Et arbeidsliv som ga folk muligheter til et balansert liv, var også en viktig årsak.

De åtte kriteriene for gode danske liv var dermed:

• Tillit – vi stoler på hverandre, og på myndighetene.

• Trygghet – sikret av velferdssamfunnet.

• Velstand – god økonomi bidrar til lykke.

• Frihet – sikres av rettigheter både i arbeidsliv og sivilsamfunnet.

• Arbeid – lønn, sosiale relasjoner, identitet og medbestemmelse.

• Demokrati – lite korrupsjon og mulighet til å delta.

• Sivilsamfunnet – stor grad av frivillig arbeid og sterk følelse av fellesskap.

• Balanse – arbeid kan kombineres med et godt familieliv.

Rapporten understreker at det også er andre faktorer som påvirker lykken vår og listen er langt fra komplett.

– Velferdsstaten er best der forskjellene er små

Veien videre i Norge

I en kronikk i Aftenposten skriver SSB-forsker Anders Barstad, forsker Rangnhild Bang Nes ved Folkehelseinsituttet og professor Espen Røysam ved Universitetet i Oslo, om behovet for å måle livskvalitet i Norge. De har alle vært med på å skrive utredningen «Gode liv i Norge».

I kronikken konkluderer de med at «Livskvalitetsmålinger har potensial til å bidra som kunnskapsgrunnlag for politikkens innhold og prioriteringer. Det gjelder også på nasjonalt plan – men også i kommunene og lokalsamfunnet. Det er derfor en viktig diskusjon politikerne begir seg inn på. Men den bør anlegge et nyansert perspektiv på livskvalitet snarere enn å fokusere på en enkelt indeks, og må ta utgangspunktet i nyere forskningsbasert kunnskap.»

De viser blant annet til Wales som har vedtatt syv målsettinger for den nasjonale livskvaliteten basert på 46 indikatorer.

En politisk debatt basert på kunnskap om livskvalitet kan bidra til politiske veivalg som virkelig betyr noe i menneskers liv, påpeker de tre i sin kronikk.

Skjebnen til strategien de har vært med å utarbeide, ligger nå i Helse- og omsorgsdepartementet.

Kilder: Helsedirektoratet: «Gode liv i Norge, utredning om måling av befolkningens livskvalitet»; Institut for lykkeforskning: «Der er et lykkelig land»; OECD: «How’s Life? 2015 Measuring Well-being»; Eurostat: «Quality of life in Europe 2015»; Aftenposten: Kronikk «Livskvalitet kan og bør måles».

Dette er snittlønna i over 100 yrker

Oddrun reddet pensjonen på 14 minutter

Flere dør av asbest enn i trafikken

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy