Tori Aarseth

redaksjonen@fagbladet

Det var i 2013 at Kim Richard Larsen manglet fire av seks millioner kroner han trengte for å få en ny og potensielt svært lukrativ forretning opp og stå. Under et kaffebesøk hjemme hos Larsen og samboeren kom det til at vennen Åge Nøkland gikk med på å stille pengene han trengte for å komme i gang.

– Vi var kompiser, så jeg hadde full tiltro til ham. Jeg anså ham som hel ved, sier Nøkland.

Den gang da visste ikke Nøkland at Larsen var i ferd med å lande gullkantede kontrakter som underleverandør for Norges største omsorgsselskap Aleris, som i dag heter Stendi.

– Han sa bare at han hadde fått en veldig stor kunde. Da sa jeg at han måtte passe seg så han ikke bare hadde én.

Nøkland visste heller ikke at historien skulle ende med bedragerianmeldelse, Økokrim-etterforskning og forgreininger til en av Norgeshistoriens største arbeidsrettssaker.

• Gry (46) ble beskyldt av arbeidsgiveren for underslag: – De opererte slik når de ville kvitte seg med folk

– Alle tiders

De to ble først kjent et tiår tidligere, på pauserommet hos Falken i Porsgrunn hvor Larsen jobbet som alarmmontør og Nøkland hadde ansvaret for lokalavdelingen av Falken miljøsikring. Da Larsen senere ble arbeidsledig, ansatte Nøkland ham som arbeidsleder hos seg.

– Han var bare helt alle tiders. Så lojal at jeg har ikke sett maken. Han sto på dag og natt, jeg måtte nesten jage ham hjem.

Nøkland skiftet beite etter hvert, men noen år senere møttes de to igjen sosialt. Det ble jevnlige kaffebesøk og et voksende vennskap, så da Larsen ba om hjelp til å kjøpe et hus på Nenset i Skien, trengte ikke Nøkland mye tid til å tenke seg om. En leietaker sto allerede klar til å leie hele huset – bare Larsen fikk kjøpt det. Det var en forretning som umulig kunne slå feil.

Leietakeren var nemlig et stort og respektert selskap: Aleris Ungplan & BOI AS, siden 2019 kjent under navnet Stendi AS under nye eiere.

Huset på Nenset skulle brukes som bolig for personer plassert i tiltak på grunn av rus, barnevern eller psykisk helse. Mesteparten av omsetningen i Aleris kommer fra avtaler om å drive slike tiltak og andre omsorgstjenester på vegne av kommuner og statlige aktører som UDI og Bufdir.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Åge Nøkland ved hytta som har blitt stridens eple for to tidligere venner.

Tori Aarseth

Huset på Nenset som Nøkland gikk inn med fire millioner kroner for å hjelpe Larsen å kjøpe i 2013, har siden gått ut av Larsens eie. FriFagbevegelse møter i stedet Nøkland i et ganske nytt hyttefelt i sommerparadiset Stavern. Her ligger hytta som etter hvert har blitt stridens eple for de to tidligere vennene. På papiret eier Larsen heller ikke hytta lenger, men Nøkland forsøker likevel å få den tvangssolgt.

• «Anne» var innleid og mangla rettigheter på jobben: – Et mareritt å få positiv graviditetstest

Skagerak blir til

Det hele begynner i juli 2012. Larsen, som opprinnelig var rørlegger av yrke, hadde jobbet en periode for Aleris som ufaglært miljøarbeider på omsorgsbolig. Denne sommeren starter imidlertid et annet samarbeid: Larsen leverer sin første leasingbil til Aleris via et nystartet selskap – Skagerak Entreprise Eiendom AS.

De neste årene ekspanderer Larsen forretningene sine i en rasende fart. Han begynner å kjøpe opp boliger som skal leies ut til Aleris, flere forretningspartnere kommer til på eiersiden og nye selskaper blir stiftet eller kjøpt opp.

Like før sommeren 2014 signerer Larsen en ny avtale med Aleris. Fra nå av skal Skien-mannen være eneleverandør av leasingbiler til omsorgsselskapet. Fem måneder senere inngås det også en avtale om leie av boliger, etter hvert med en ramme på opptil 30 millioner kroner.

I et avtalevedlegg som FriFagbevegelse har sett, takker daværende økonomidirektør for godt samarbeid med Larsen så langt, og legger til at «Aleris setter stor pris (på) kvalitetsorienterte leverandører».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Huset på Nenset skulle brukes som omsorgsbolig.

Tori Aarseth

Ingen innsyn

På sin kant sitter Nøkland med en ganske annen oppfatning av Kim Richard Larsen som forretningspartner. Vennskapet mellom dem har allerede begynt å surne. I utgangspunktet hadde planen vært at de to skulle drive business sammen, men det tar ikke lang tid før Nøkland ombestemmer seg.

– Da tok jeg en alvorsprat med Kim, og vi ble enige om at de fire millionene jeg hadde satt inn skulle anses som et lån, sier Nøkland.

Dette var like før jul i 2013. Siden da har Nøkland forsøkt å få igjen pengene fra Larsen, uten hell. Formelt hadde han sikring i form av en aksjepost på ti prosent i Skagerak-Entreprise Eiendom AS, som nå er slått konkurs. Nøkland fikk likevel ikke det innsynet en aksjeeier skal ha, ifølge ham selv.

– Jeg fikk ikke et eneste dokument. Det ble ikke avholdt generalforsamling heller. I 2017 insisterte jeg på at vi skulle ha det, men det endte bare med at vi tok en kopp kaffe, for det forelå ikke noe regnskap eller annet å ta stilling til.

– Kim agerte helt på egen hånd, legger Nøkland til.

– Visste du i det minste hva selskapet du var medeier i drev med?

– Nei. Ikke egentlig, men jeg hadde en anelse. Slik det virket på meg, så gikk driften ut på å gjøre Aleris fornøyd.

Larsen er forelagt Nøklands påstander, og har valgt å svare på generell basis i en kommentar som er gjengitt mot slutten av saken.

• Ansatte møtte på jobb mens de var smittet av koronaviruset – med ledelsens velsignelse

«Cowboykultur»

Etter hvert som samarbeidet mellom Aleris og Larsen blir mer og mer omfattende, begynner også ansatte ulike steder i Aleris å synes at noe skurrer. Relasjonen mellom Skagerak-selskapene og enkelte mellomledere i Aleris fremstår tett.

I Rogaland flytter begge selskapenes administrasjoner inn i felles lokaler på Forus. Skagerak ansetter samboeren til Aleris’ virksomhetsleder på stedet som administrasjonsmedarbeider. De to jobber nå fra samme kontor, og begge skal ha disponert biler i luksusklassen levert av Skagerak – virksomhetslederen en Range Rover Sport med en listepris på over en million kroner.

FriFagbevegelse har vært i kontakt med flere kilder med kjennskap til administrasjonen lokalt i Aleris på denne tida. De beskriver en «cowboykultur», og hevder at Aleris betalte overpris for leasingbiler fra Skagerak. FriFagbevegelse har sett et dokument hvor kostnaden for en ordinær tiltaksbil går fram, og prisen fremstår vesentlig høyere enn det man kan lease en bil for på det åpne markedet.

Ifølge kildene skal Aleris også ha leid en hytte fra Skagerak til uvanlig høy pris, selv om det skal ha vært billigere alternativer på samme sted. Hytta beskrives som dårlig egnet og lite brukt.

– Det var avtaler med Skagerak som var vanskelig å skjønne, sier en kilde med kjennskap til deler av Aleris’ transaksjoner med Skagerak-selskapene.

FriFagbevegelse har forelagt påstandene til selskapet som nå heter Stendi, og fått svar i form av en generell kommentar som er gjengitt nederst i saken. Selskapet viser til at avtalene med Larsen i all hovedsak er avsluttet, og at kvalitet og brukere har vært ivaretatt.

Problemløseren

Året er 2017. Etter fem års samarbeid med Aleris leverer Larsens selskaper tjenester til en verdi av om lag 70 millioner kroner på omsorgsboliger over hele landet. På papiret er alt såre vel, men Aleris har oppdaget at de har et problem.

Lenge har selskapet operert med utstrakt bruk av selvstendig næringsdrivende konsulenter i stedet for ansatte miljøarbeidere på omsorgsboligene. Samtidig har Skatt Øst i flere år jobbet med et bokettersyn, og nå er konklusjonen klar: Halvparten av konsulentene i kontrollperioden skulle vært regnet som ansatte.

I et forlik blir Aleris enige med Skatt Øst om å etterbetale arbeidsgiveravgift for perioden bokettersynet gjaldt, men til gjengjeld må det ryddes opp. Fra og med denne høsten må alle konsulenter være reelt selvstendig næringsdrivende.

Noen passerer nåløyet og får fortsette å jobbe som før, andre blir i praksis arbeidsledige på dagen. Misnøyen vokser blant konsulentene som ikke blir godkjent, og noen av dem går året etter sammen om et av norgeshistoriens største arbeidsrettssøksmål, med Fagforbundets hjelp.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ingvild Kristiansen (t.h.) i Oslo tingrett i 2019. I Aleris var hun direktør for rus- og psykisk omsorg, nå er hun administrerende direktør i Stendi.

Tori Aarseth

Men ryktene går også om en tredje løsning: Man kan fortsette å jobbe for Aleris dersom man går gjennom et nystartet bemanningsbyrå basert i Skien – Skagerak Personalpartner AS, eid av Kim Richard Larsen.

Begge selskapene nekter for at konsulenter ble «sendt» til Skagerak for å leies tilbake til Aleris. FriFagbevegelse kjenner imidlertid til at flere av konsulentene oppfattet at det var det som skulle til for å få fortsette jobbe. I 2019 fortalte FriFagbevegelse historien til Ann Tove Moseng, som i en SMS fra en ansatt i Skagerak fikk beskjed om at «alle nyansettelser i Aleris skal gå til oss».

Les hele saken: Ann Tove ble nektet fast stilling i Stendi. Så ble hun leid tilbake fra et vikarbyrå

Porsche og Ferrari

Med bemanning som nytt område, i tillegg til eiendom, biler og sikkerhet, inngår Aleris i november 2017 en ny rammeavtale med Larsen for å samle det hele. Avtalen skal sikre lik innkjøpspraksis i alle Aleris’ fem regioner, og de to selskapene forplikter seg også til å prioritere hverandre.

Under kategorien bil er det spesifisert en underkategori for «spesialiserte kjøretøy med høy verdi», i tillegg til vanlige tiltaksbiler. Her skal sentraladministrasjonen i Aleris involveres for hvert enkeltkjøp. Nye avtaler må minst involvere en regiondirektør, og skal signeres på øverste nivå – av administrerende direktør Erik Sandøy eller hans stedfortreder.

FriFagbevegelse har spurt selskapet som nå heter Stendi, om hva slags biler dette var og hvorfor det var behov for dem, uten å få svar.

Gjennom rettsdokumenter og Vegvesenets kjøretøyopplysninger går det imidlertid fram at minst fire Land Rovere, tre Audi Q7, tre Mercedes-Benz, to Porscher, en BMW X6 og en Ferrari har vært eid eller leaset av Larsens selskaper, som altså hadde Aleris som nærmest eneste kunde av betydning så lenge konsernet var i drift.

FriFagbevegelses kilder i Aleris hevder at flere mellomledere disponerte dyre biler levert av Skagerak, blant annet Range Roveren i Rogaland og en Porsche disponert av en regiondirektør fra en annen region. Larsen har også selv eid luksusbiler i perioden, blant annet en Porsche 911 Carrera og en Jeep Wrangler.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Rammeavtalen fra 2017 har en kategori for kjøretøy med høy verdi.

Tori Aarseth

Lån og mer lån

Med den nye rammeavtalen med Aleris i boks, ser Skagerak-konsernet ut til å gå så det suser. På nyåret i 2018 går Larsen i gang med sine hittil største oppkjøp. To større næringsbygg på Rødmyr i Skien, verdt henholdsvis 15 og 23 millioner kroner, blir innlemmet i konsernet. Skagerak flytter kontorene til det første og Aleris leier kontorplass i det andre – like over veien.

Larsen kjøper også opp tre lokale selskaper innen motorsport og bilpleie, og går til anskaffelse av 68 nye biler fra en lokal bilforhandler. Privat skaffer Larsen seg også ny eiendom: Hytta som er under oppføring i sommerparadiset Stavern.

Bak den suksessrike fasaden er imidlertid regnskapstallene knallrøde. Konsernet går kraftig i underskudd, og gjelda har vokst til over hundre millioner kroner.

Store deler av gjelda er finansiert med fordringer, altså ubetalte fakturaer. FriFagbevegelse kjenner til at deler av disse fordringene var interne i konsernet, altså basert på fakturaer Larsens selskaper hadde sendt til hverandre. I tillegg hadde selskapsstrukturen i konsernet etter hvert blitt svært komplisert. Dermed er det vanskelig å anslå hvor mye penger konsernet totalt kunne vente å få inn fra fremmede kunder som dekning for gjelda.

Fått med deg denne? «Anne» var innleid i Aleris og mangla rettigheter på jobben: – Et mareritt å få positiv graviditetstest

Pant til over pipa

Høsten 2018 blir Larsens eiendommer pantsatt på nytt for nærmere 40 millioner kroner. Den totale panten i eiendommene er nå nesten dobbelt så stor som verdien av dem. Panthaver er svenske Collector Bank, som Skagerak har en faktureringsavtale med. Normalt innebærer dette at selskapene får utbetalt størstedelen av verdien på fakturaer de har utstedt, samtidig som banken overtar ansvaret for å drive inn betaling fra fakturamottaker.

Det siste skulle imidlertid vise seg å bli vanskelig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I 2018 flyttet Skagerak inn i nye næringslokaler på Rødmyr verdsatt til 15 millioner kroner i regnskapet. Lokalene er nylig tvangssolgt for 19 millioner kroner.

Tori Aarseth

Én måned senere annonserer Aleris at omsorgsselskapet skal selges til svenske Ambea. Salget sluttføres i januar 2019, og Aleris Ungplan & BOI skifter navn til Stendi AS.

Til å begynne med ser det ut til at driften vil gå videre som før. Administrerende direktør Erik Sandøy blir sjef for Stendi og går inn i konsernledelsen i Ambea. Men så skjer det noe. Etter tre måneder under ny eier, går Sandøy og seks andre Stendi-ledere av på dagen, blant dem økonomidirektøren og tre regiondirektører. De som uttaler seg, oppgir personlige grunner.

I Ambeas kvartalsrapport går det fram at den nye eieren har avdekket økonomiske uregelmessigheter knyttet til en underleverandør. Et eksternt firma blir hyret inn for å ettergå hva som har skjedd. Samtidig jobber Stendi for å avvikle avtalene med Larsen.

Kunne ikke betale

Det er juli 2019. Utenfor den uferdige hytta i Stavern observerer FriFagbevegelse en varebil foliert med Larsens mobilnummer og påskriften «rørlegger – snekker – flislegger». Arbeidet på hytta pågår fortsatt, og bilen arbeiderne bruker tilhører Skagerak-Entreprise Eiendom. Hytta har imidlertid gått ut av Larsens eie for seks dager siden, og snart skal varebilen også følge etter.

Samtidig sitter Åge Nøkland på sin kant og venter på namsmannen. Et halvt år tidligere hadde han bestemt seg for å sette hardt mot hardt etter at Larsen ikke gjorde opp gjelda innen fristen de to hadde blitt enige om. Men når namsmannen til slutt får behandlet Nøklands begjæring om utlegg i august 2019, er det for sent.

– Det var ingen penger å hente, sier Nøkland.

Da FriFagbevegelse to år etterpå møter Nøkland ved hytta, har den fått ny farge, hellelagt oppkjørsel og nye blomsterkasser utenfor.

Sommeren for to år siden innrømmet Larsen til FriFagbevegelse at han var i konflikt med Stendi, og at den tidligere storkunden hadde holdt tilbake penger det siste halvåret. Konkurs var likevel ikke aktuelt, mente han.

Samme høst startet konkursraset som hittil har veltet ti av Larsens selskaper, inkludert holdingselskapet Skagerak Group. Til tross for at Larsen på papiret skal ha fått inn over 200 millioner kroner til sammen i konsernet, som leverte tjenester til offentlig finansierte omsorgsboliger, står en rekke kreditorer tomhendte igjen.

– Hvor tror du at pengene har blitt av?

– Det skulle jeg gjerne ha visst, sier Nøkland.

Huset på Nenset i Skien som Nøkland bidro til at Larsen fikk kjøpt, var også solgt ut av Skagerak for flere år siden. På spørsmål om hvorfor han ikke reagerte den gangen, svarer Nøkland at han ikke fikk med seg salget, og at han uansett anså pengene som et lån. Ettersom Skagerak på den tiden så ut til å gå godt, hadde han ikke regnet med å måtte ta utlegg i fast eiendom for å få igjen pengene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Da FriFagbevegelse besøkte Stavern-hytta sommeren 2019, hadde hytta nettopp gått ut av Larsens eie. Arbeidsbilen utenfor tilhørte fortsatt et av hans selskaper.

Tori Aarseth

Kø av kreditorer

Nøkland er ikke alene om å føle seg lurt etter å ha samarbeidet med Larsen. Etter konkursraset står skattemyndigheter, banker, lokale bedrifter og tidligere forretningsforbindelser i kø for å få igjen pengene sine.

Hittil er det imidlertid ikke funnet verdier som dekker selskapenes gjeld i de fire konkursene som er sluttført. I stedet har det offentlige betalt både deler av konkursbehandlingen og lønnskrav fra til sammen ti ansatte så langt. De største selskapene, som også hadde flesteparten av de ansatte i konsernet, er fortsatt under konkursbehandling.

I fjor startet tvangssalget av Skageraks og Larsens eiendeler: eiendommer, inkludert Skageraks kontorlokaler på Rødmyr, en båt og flere biler har blitt solgt – inkludert Larsens Porsche 911 Carrera.

– Der hadde storbanken førstepant, og jeg sto som nummer to. Det ble ingenting igjen til meg, sier Nøkland.

Han står etter skattemyndighetene og bankene i køen, samtidig som kravene mot Larsen langt overstiger verdiene i boene. Dermed har han fortsatt ikke fått noe ut av tvangssalgene.

– Han har ikke Porschen lenger, da, legger Nøkland til med et skjevt smil.

På lista over panthavere i Porschen var også Jostein Krogsgård Meen, tidligere innehaver av et billakkeringsfirma som leide lokaler i det ene næringsbygget på Rødmyr. Larsen kjøpte like godt dette firmaet også under kjøpefesten i 2018. Han trengte uansett fasilitetene til å vedlikeholde Skageraks voksende bilpark.

Fem måneder etter overtakelsen var firmaet slått konkurs, tre ansatte oppsagt og den tidligere eieren lagt til rekken av kreditorer.

– Han betalte ikke for det han kjøpte, sier Meen til FriFagbevegelse.

Han synes det er trist at firmaet skulle gå over ende, men har fortsatt håp om å få igjen pengene.

– Jeg har dialog med Larsen, og han sier at dette skal gå bra. Han mener at det vil komme penger inn fra sakene som går nå.

Verdiene som forsvant

En av sakene Meen sikter til, står mellom Stendi AS og Skagerak sikkerhet AS, som påstår å fortsatt ha gyldige krav mot omsorgsselskapet. På spørsmål om hva Stendis holdning er, viser selskapet til at saken skal opp i retten. «Av hensyn til en ryddig rettsprosess ønsker vi ikke å kommentere», skriver kommunikasjonsdirektør Julie Borchgrevink på e-post.

Formelt er imidlertid ikke Kim Richard Larsen part lenger. Skagerak sikkerhet er nemlig også gått ut av Larsens eie – til hans samboer gjennom rundt 20 år, Kjersti Johansen.

I løpet av noen hektiske høstmåneder i 2019 ble totalt fem selskaper i Skagerak-konsernet overført til Johansens eierskap. Slik gikk de klar av konkursraset. Det nystiftede Skagerak Bemanning AS overtok også driften fra nå konkursslåtte Skagerak Personalpartner AS gjennom virksomhetsoverdragelse. Da året var omme, kunne det nye selskapet betale ut én million kroner i utbytte sin nye eier.

Johansens nye konsern består nå av seks selskaper under et holdingselskap ved navn KK Gruppen AS. FriFagbevegelse har via Johansens advokat stilt spørsmål om hva de to K’ene står for, og om det kan være Kjersti og Kim, men ikke fått svar. I stedet gir Johansen en generell kommentar som er gjengitt under.

Med på lasset av selskaper som skiftet hender fra Larsen til Johansen like før konkursraset, fulgte det også med betydelige verdier:

• Næringseiendommen på Rødmyr til 23 millioner kroner, hvor det nye konsernet har flyttet inn og Stendi nylig har flyttet ut.

• To eiendommer i Nord-Norge verdsatt til 13,3 millioner kroner.

• Tjuetre biler med en mulig samlet bruktverdi på over tre millioner kroner, beregnet etter gjennomsnittspriser oppgitt hos BilNorge.

Privat har Johansen også skaffet seg betydelige verdier siden Larsens økonomiske situasjon begynte å rakne:

• Nytt hus på Gulset i Skien til 4,5 millioner kroner.

• Ny hytte på Rauland til 5,5 millioner kroner.

• Tre av Larsens gamle biler med en estimert bruktverdi på over fire hundre tusen kroner.

• Hytta i Stavern som Larsen hadde kjøpt kun åtte måneder tidligere.

– Hun er med på alt

Like før jul møttes Nøkland og Johansen i retten. Johansens påstand er at hun og Larsen har gått fra hverandre, og at verdiene som nå eies av henne i form av hus, hytter og selskaper ikke kan tvangsselges for å betjene Larsens gjeld.

Nøkland på sin side mener at hele overføringen av verdier er proforma.

– Hun er med på alt. Hun har kjent saken siden vi drakk kaffe sammen i stua hjemme hos dem for snart sju år siden, og jeg lånte bort fire millioner kroner til Kim.

Johansen har hele tiden jobbet på kontoret i Skagerak. Før skrev hun fakturaer, nå står hun som styreleder i det nye konsernet. Nøkland er overbevist om at Kim Richard Larsen fortsatt er involvert i driften av selskapene, og har nå gått til det skritt å anmelde både sin tidligere venn og Kjersti Johansen for bedrageri.

Selskapene er fortsatt et åpent spørsmål, men i saken om hytta fikk Nøkland fullt medhold både i tingretten og i lagmannsretten. Overdragelsen av eierskapet hadde ikke realitet, slås det fast i en dom som nå er rettskraftig. Dermed ligger alt til rette for at Nøkland til slutt kan få igjen pengene sine, et krav som med saksomkostninger nå begynner å nærme seg fem millioner kroner.

– Jeg er optimistisk. De prøver fortsatt å få stoppet tvangssalget, men jeg tror det skal gå i orden før jul, sier han.

Ut av asken

Imens ruller sakene i kjølvannet av konkursraset videre. Nylig inngikk Larsen et forlik med Santander Consumer Bank, som finansierte deler av Skageraks bilpark. Brage Finans, som også finansierte leasingbiler for Larsen, står for tur.

I 2019 skrev FriFagbevegelse at de to bankene hadde problemer med å finne igjen bilene Skagerak hadde leaset, og at flere måtte hentes på parkeringsplasser tilhørende Stendi. Nå har de fleste av bilene kommet inn, men ifølge advokat Geir Gregersen som representerer de to bankene, er betydelige summer likevel tapt på handelen med Larsen.

Les hele saken: Norske helsekroner gikk til millionbiler. Slik gikk det til

Mens sakene mot Stendi, Brage Finans og private kreditorer står i kø i rettssystemet, driver det gjenoppståtte Skagerak-konsernet tilsynelatende videre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KK Gruppen har flyttet inn og Stendi ut av lokalene på Rødmyr som Skagerak kjøpte for 23 millioner kroner i 2018.

Tori Aarseth

I mai 2021 observerer FriFagbevegelse varebilen som to år tidligere sto utenfor Stavern-hytta på nytt, nå utenfor næringsbygget på Rødmyr som er overført til Johansen. Bilen er foliert om, men bare delvis. Fortsatt står påskriften «rørlegger – snekker – flislegger» på siden. Det er kun firmanavnet som er endret til Eiendomsdrift 24 AS, for øvrig et av selskapene som gikk fra Skagerak Group til KK Gruppen i 2019.

Utenfor Johansens nye hus på Gulset står en Mercedes-Benz registrert på det nye bemanningsselskapet som overtok driften fra det som er slått konkurs. Deler av huset er dekket med presenning, og en annen av Skagerak-Entreprise Eiendoms gamle varebiler svinger ut. Bilen er foliert med samme logo som den første. I bilen sitter to arbeidere i gule vester.

FriFagbevegelse har spurt både Johansen og Larsen via deres advokater om selskapene de to eier eller har eid har utført arbeid på privat eiendom, uten å få svar. Dersom en slik blanding av privat økonomi og selskapsøkonomi har skjedd, kan det være i strid med aksjeloven.

I en kort telefonsamtale sier Kim Richard Larsen til FriFagbevegelse at «alt dere skriver er feil».

– Det er ikke vi som har et problem, det er Stendi. Det er de som må svare for alt dette, sier Larsen.

Larsen og Johansen er forelagt innholdet i saken på e-post via advokat, og svarer i en felles uttalelse slik:

«Informasjonen som er fremlagt i din mail er udokumenterte rykter fra Nøkland som over lengre tid har hatt uoverensstemmelser med Kim. Påstandene er udokumenterte og injurierende. Ved en publisering av slikt uriktig materiale må det påregnes rettslige reaksjoner.»

Stendi: Kvalitet og brukere er ivaretatt

Stendi har avvist FriFagbevegelses forespørsel om intervju med administrerende direktør Ingvild Kristiansen, som også satt i selskapsledelsen som direktør for rus- og psykisk omsorg da selskapet het Aleris og hadde omfattende avtaler med Skagerak.

Omsorgsselskapet har tidligere bekreftet å ha oversendt resultatene av den eksterne granskningen som ble utført i 2019, til Økokrim, som samme høst gikk til aksjon mot Skageraks lokaler på Rødmyr. Slik fikk også Kim Richard Larsen formelt status som siktet i saken som fortsatt er under etterforskning.

Som svar på FriFagbevegelses konkrete spørsmål stilt på e-post, svarer Stendi med følgende uttalelse:

«Stendi benytter flere ulike leverandører over hele landet. Generelt kan vi si at Stendi er opptatt av ryddighet i forhold til alle aktører vi har et samarbeidsforhold med. Det viktige for Stendi i valg av leverandører er at leverandør driver i henhold til gjeldende regelverk og at tjenestene og kvaliteten på tjenestene som leveres er i henhold til det som er avtalt.

Spørsmålene handler i hovedsak om et leverandørforhold som ligger tilbake i tid. Skagerak var leverandør til daværende Aleris Omsorg innenfor eiendom, personell og bil. Avtalene ble inngått etter forhandlinger mellom partene.

Det alt vesentligste av avtalene er i dag avsluttet. Våre tjenesteleveranser er i liten grad ble berørt av dette, og kvaliteten på tjenestene til brukerne og forpliktelsene overfor oppdragsgivere er ivaretatt.

Uenigheter rundt leverandørforholdet skal behandles i rettsapparatet. Av hensyn til en ryddig rettsprosess ønsker vi ikke å kommentere en forestående rettsprosess i mediene, men la sakens sider bli grundig belyst i retten.»