Rettssaken mot omsorgsselskapet
Gry (46) ble beskyldt av arbeidsgiveren for underslag: – De opererte slik når de ville kvitte seg med folk
Werner Juvik
Verden raste sammen for omsorgsarbeider Gry Eriksen 10. oktober 2017. Den dagen kalte tre sjefer i selskapet Aleris – nå kjent som Stendi – henne inn til møte.
ola.tommeras@fagbladet.no
I rettssal K31 i Borgarting lagmannsrett er det glissent mellom stolene. Av smittevernsensyn er det stort sett bare dommere og advokater til stede, i tillegg til skjermer og kamera som gjør det mulig for partene å følge med hjemmefra.
Det er to år siden 24 konsulenter møtte omsorgsgiganten, som da het Aleris Omsorg, i Oslo tingrett til en maratonrettssak på tre måneder. Nå går ankesaken med 22 av de tidligere konsulentene mot Stendi, som selskapet nå heter etter at det ble kjøpt opp av svenske Ambea.
Hovedspørsmålet er om den jobben de gjorde tilsier at de skulle vært å anse som ansatte med betaling for overtid, feriepenger, sykepenger og beskyttelse.
• LES OGSÅ: Mette Nord og toppdirektørene i omsorgskonsernet møttes til middag.
Muntlig oppsigelse på dagen
For snart fire år siden mottok Gry Eriksen, ansatt som konsulent i omsorgsselskapet Aleris Ungplan & BOI, anklager om at hun hadde jukset med timelistene. Sjefene leverte henne muntlig oppsigelse på dagen.
{f1}
Selv om beskyldningen var grovt underslag, ble ikke saken meldt til politiet. Hun har senere fått tingrettens medhold i at beviset som ble framlagt på møtet, ikke ville holdt til oppsigelse hvis hun hadde vært fast ansatt i selskapet.
Påstandene om underslag er verken bevist eller motbevist. I retten står det ord mot ord. For Eriksen er det viktig å bli trodd.
Fire av saksøkerne har lignende historier om brå og brutale oppsigelser.
• LES OGSÅ: Dette står på spill i ankesaken.
Hører anklagene på nytt
Det er fredag og Gry Eriksen sitter hjemme ved PC-en, pålogget rettssaken i Borgarting lagmannsrett. Fra PC-ens høyttalere hører hun igjen at hun skal ha svindlet til seg betaling for tre vakter hun ikke hadde vært på.
En enstemmig Oslo tingrett konkluderte med at hun reelt var arbeidstaker og ikke konsulent, og at oppsigelsen dermed var usaklig. Tingretten tok ikke stilling til om anklagene mot henne er riktige, men fastslo at bevisbyrden er sterkere ved oppsigelser der ulovlige forhold legges til grunn. Hun fikk erstatning, men lite av inntektstapet dekket. I likhet med for de andre saksøkerne la nemlig tingretten dato for innlevering av stevning som grunn for etterbetaling. Ikke tre år tilbake, som var kravet.
En svært brysk tone
For Gry Eriksen startet saken en høstdag for snart fire år siden. Den 10. oktober 2017 har hun jobbet fem år som konsulent for daværende Aleris Ungplan & BOI, nå Stendi. Hun er ute i hagen med en beboer, da hun får beskjed om at hun skal i et møte. I møterommet sitter regiondirektøren, og hennes to nærmeste sjefer. Hennes arbeidsforhold skal snart ramle sammen.
– Dette er grovt underslag. Du har ført timer uten å ha vært på jobb, sier regiondirektøren, ifølge Eriksen.
Hun forteller om en svært brysk tone på møtet. Hun ble truet med politi og at alle utbetalinger ville bli stoppet, dersom hun ikke innrømte og krediterte Aleris for de tre omdiskuterte vaktene på til sammen 24 timer.
– Ville kvitte seg med meg
– Jeg ble overrumplet, men gikk og hentet min egen timebok, der jeg hadde oppført vaktene mine, forteller Eriksen.
Det godtok og godtar fortsatt ikke ledelsen, som viser til deres egne arbeidsfordelingslister. Eriksen selv benekter at hun svindlet.
– De opererte slik når de ville kvitte seg med folk. De som snakket for høyt om ting de var misfornøyde med, føyk ut. Det var et bruk-og-kast-system, mener hun.
Stendi er forelagt Eriksens beskrivelse av situasjonen. I sitt tilsvar skriver selskapet at «saksøkernes forklaringer i en rettsprosess ikke er representative for hvordan øvrige medarbeidere i Stendi oppfatter jobben sin», men at selskapet for øvrig ikke ønsker å diskutere en pågående rettssak eller kommentere en enkeltsak.
«Påstanden vi her blir forelagt gjelder i tillegg en personalsak. Stendi ønsker ikke å gå inn i detaljer i denne i media,» skriver Stendi til Fagbladet.
NY RUNDE I RETTEN: Saksøkernes advokat Kjetil Edvarsen ville vite om Gry Eriksen fikk anledning til å forsvare seg mot anklagene om at hun jukset med timelister.
Ola Tømmerås
Fastholder at hun svindlet
I vitneboksen forteller hennes tidligere overordnede, daværende assisterende boleder, om dagen da Eriksen fikk sparken.
– Vi la fram bevisene på at hun hadde juksa. Hun nektet for det. Vi forklarte at hun ikke har vært på jobb, men likevel fakturert oss, sier han.
– Ble hun gitt mulighet til å forsvare seg? vil saksøkernes advokat Kjetil Edvardsen vite.
– Ja, Bjørn (regiondirektør Bjørn Eide, red.anm.) spurte henne hvorfor. Hun mente selv hun hadde vært på jobb.
Ifølge den tidligere sjefen sjekket de også med kolleger, som mente hun ikke hadde vært til stede.
Hadde ansvar for mer enn beboerne
– Det føltes absurd å høre på, og man blir litt lei, sier Eriksen. De alvorlige anklagene om underslag er verken anmeldt eller etterforsket.
Eriksen forklarer seg slik:
– Jeg hadde ansvar for hage og kjøkken, planting og innkjøp. I cosdoc (elektronisk pasientjournalsystem, red.anm.) og arbeidsfordelingslistene som Stendi viser til, føres kun de som jobber direkte med beboerne, samt faste daglige vaskelister. Når vi hadde rolige dager med mange på jobb, brukte jeg tid til alt det andre som sto på min ansvarsliste.
Var uten beskyttelse
Saken hennes er beskrivende for konsulentenes situasjon. Hun var uten beskyttelse, verken mot arbeidsdager som kunne strekke seg over 24 timer eller oppsigelse.
– Plutselig sto jeg uten inntekt. Alt ble snudd på hodet, sier Eriksen.
Som konsulent fikk hun 235 kroner per arbeidstime.
– Honoraret ga ikke rom for forsikring, pensjon eller feriepenger. Jeg sto på bar bakke, sier hun.
I retten viser Stendi til timelønna for medleverturnus, som er vesentlig lavere, men som samtidig inkluderer rett til søvn og ti timer hvile i døgnet.
VIKTIG SAK: Begge sider mener utfallet av saken vil påvirke norsk arbeidsliv og den kommersielle omsorgsbransjen. Advokat Kjetil Edvardsen (t.v.) og Morten Mønnich representerer saksøkerne, de som tidligere jobbet for Aleris Ungplan & BOI som konsulenter.
Ola Tømmerås
Dramatiske konsekvenser
Saksøkerne mener arbeidsgiveren i praksis har unndratt store summer lønn gjennom å tilknytte omsorgsarbeidere som konsulenter i stedet for ansatte.
– Den praksis Aleris Ungplan & BOI drev, er grov arbeidslivskriminalitet, hevdet saksøkernes advokat, Kjetil Edvardsen da saken startet, men understreket:
– Det er systemet og ukulturen jeg beskriver, ikke menneskene i konsernet og den forrige ledelsen.
• LES OGSÅ: Velferdsgiganten frykter rettsavgjørelse: Kan bli dramatisk for bransjen.
Frykter konkursbølge
Stendis advokat Eirik Edvardsen mener det er dramatisk om saksøkerne vinner fram med sine krav.
– Beregningen saksøkerne legger til grunn, vil være dramatiske. Konsekvensen vil bli betydelige for mange aktører i bransjen, sa han i lagmannsretten.
FRYKTER UTFALLET: Stendis advokat Eirik Edvardsen frykter dramatiske konsekvenser dersom saksøkerne vinner fram. Her er han sammen med regiondirektør Bjørn Eide (med ryggen til) da saken ble behandlet i tingretten.
Werner Juvik
– Ni av ankepartene (omsorgsarbeiderne som klaget inn avgjørelsen fra Oslo tingrett, red.anm.) får en godtgjørelse på mer enn en million kroner dersom de vinner fram med sine krav og denne beregningsmetodikken. Det er det samme som ble lagt til grunn i Baos-saken, som altså endte med konkurs, sa advokat Eirik Edvardsen.
Baos-saken gikk for Drammen tingrett i 2019, og har mange likheter med denne. Det kommersielle omsorgsselskapet Baos ble dømt til å betale 12 millioner kroner til sju konsulenter, men slo isteden seg selv konkurs et halvt år senere.
Dette er Aleris/Stendi-saken
• I 2017 tok konsulenter i Aleris Ungplan & BOI kontakt med Fagforbundet. De ønsket hjelp med arbeidsforhold og oppsigelser.
• I 2018 stevnet 24 konsulenter Aleris med krav om etterbetaling for overtid, feriepenger med mer. De mener de reelt var arbeidstakere.
• Oslo tingrett ga fullt medhold i hovedspørsmålet om de reelt var arbeidstakere, til elleve av saksøkerne. De fikk likevel lite etterbetalt, siden tingretten ga Stendi medhold i at etterbetaling skal gjelde fra stevning ble levert og ikke tre år tilbake, som saksøkerne krevde.
• Saken gikk over tre måneder i Oslo tingrett, og fikk stor oppmerksomhet blant politikere og i medier.
• 22 av de 24 har anket. Det er avsatt åtte uker til ankesaken i Borgarting lagmannsrett.