JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

«Hvorfor er du brun?» spør barna barnehagelærerstudent Jasien. Slik svarer han

MÅ SNAKKE OM DET: Jasien Osman kjenner flere  barn som har blitt utsatt for rasistiske kommentarer  i barnehagen, og som har opplevd at de ansatte ikke  var flinke nok til å gripe inn.

MÅ SNAKKE OM DET: Jasien Osman kjenner flere barn som har blitt utsatt for rasistiske kommentarer i barnehagen, og som har opplevd at de ansatte ikke var flinke nok til å gripe inn.

Ida Christin Foss

Barnehagelærerstudent Jasien Osman mener barnehageansatte må tørre å snakke mer om hudfarge og rasisme, men tror mange synes det er vanskelig. Her får du tips til hvordan du kan gjøre det.

2022022311091020220223110910

Jeg husker en jente som kom gråtende bort til meg og fortalte at noen hadde sagt at hun ikke fikk være med på leken fordi hun er annerledes, forteller Jasien Osman, som er barnehagelærerstudent og medlem i Fagforbundet.

Han kjenner til flere episoder der barn har fått rasistiske kommentarer fra andre barn
i barnehagen, og der de har opplevd at de ansatte ikke har vært flinke nok til å gripe inn.

– Må snakke om hudfarge

Da afroamerikanske George Floyd ble drept av politifolk i USA, og folk protesterte verden over under slagordet «Black Lives Matter», følte han det var riktig tidspunkt å sette søkelys på dette gjennom et innlegg i Aftenposten med tittelen «Vi må se hudfarge i barnehagen».

– Barn er ikke født rasister, men holdningene vi voksne har, har noe å si for hvordan barna blir, mener Osman.

{f1}

Derfor synes han det er så viktig at barnehageansatte aktivt jobber for å bekjempe rasisme. Men det krever også at man tør å snakke om hudfarge, noe han tror mange synes er vanskelig.

Selv får han ofte spørsmålet «Hvorfor er du brun?» fra nysgjerrige barn han jobber med i barnehagen. Han synes det er bedre at de spør enn at de lar være og i stedet blir sittende med forestillinger som er feil, uten at de blir korrigert.

– Hva svarer du?

Jeg pleier å si at jeg er født sånn, men at det ikke har noe å si for hvem jeg er.

Store konsekvenser

Osman mener barnehageansatte har et viktig ansvar for å gripe inn dersom barn blir utsatt for rasistiske kommentarer.

For barna som blir utsatt for det, kan det få store konsekvenser om det ikke tas opp.

– Det kan være veldig sårende og gjøre at barn ikke føler seg verdsatt. På sikt kan det gi dårlig selvfølelse og en følelse av at man ikke er like mye verdt som andre fordi man er annerledes, sier barnehagelærerstudenten.

Han oppfordrer alle som jobber med barn til å tenke over sin egen praksis, og å sette seg inn
i hvordan man kan jobbe med inkludering og mangfold i barnehagen, også i barnehager uten synlige minoriteter.

{f3}

– I slike barnehager er det spesielt viktig å gi barna kjennskap til andre kulturer, hudfarger, religioner og liknende, så barna er forberedt på dette til de begynner på skolen og etter hvert skal ut i et mer mangfoldig samfunn, sier han.

Ser mangfold som ressurs

I Tokerudåsen barnehage på Stovner i Oslo jobber de bevisst med mangfold og inkludering.

Barnehagelærer og Fagforbundet-medlem Hanne Høglind har trommet sammen til samlingsstund, og tar fram noen bukker i tre.
I dag skal de ikke forestille de tre bukkene Bruse, men geitemor Bozak-e-Chini og barna hennes Angak, Bangak og Cholosanghak.

{s1]

Eventyret er fra Afghanistan, og opprinnelig på språket farsi, som Høglind selv behersker. Hun har fordypning i flerspråklighet, og er opptatt av å synliggjøre de ulike språkene barna snakker.

– Jeg er opptatt av at vi skal se på mangfoldet som en ressurs, og det jobber vi aktivt med gjennom for eksempel bøker og samlingsstunder, forteller hun.

Det innebærer også at de markerer mange ulike høytider i barnehagen. Ikke bare jul og id, men også høytider som tilhører andre religioner og kulturer, uavhengig av om de har barn i barnehagen som feirer dem.

Snakker om rasisme

Hudfarge og rasisme er også tema de har snakket om i barnehagen.

– Vi har snakket om hva rasisme er, og at alle har egenverdi, uavhengig av hvordan man ser ut, eller hvilket opphav man har, sier Høglind.

Hun har også snakket med fire- og femåringene i barnehagen om fornorskingspolitikken samene ble utsatt for, og konsekvensene av det.

– Det fungerte godt som en inngang til å snakke om forskjellsbehandling, uten at det ble så tett knyttet opp til barna selv, og det kom opp mange gode refleksjoner blant barna, forteller hun.

{u1}

N-ordet

Høglind har også hatt barn i barnehagen som har brukt «n-ordet».

Hvordan snakker dere om det?

Det er viktig at vi snakker om det i en trygg setting, at barna er trygge på hverandre og at det ikke blir en del av en allerede pågående konflikt som gjør det vanskelig å snakke om, forteller hun.

LES OGSÅ: – Korfor har du brune barn? spør mannen etter å ha sett på meg og ned i barnevogna

De snakker om hvordan det føles når noen kaller deg ulike ord, og om hvorfor «n-ordet» er et ord vi ikke kan bruke. Da er det viktig å forklare hvorfor, at det har blitt brukt i mange år for å vise at alle ikke er like mye verdt.

«Det er ikke farlig å ha fordommer. Men det kan være farlig å ikke snakke om dem»

En av grunnene til at mange synes det er vanskelig å snakke med barn om hudfarge og rasisme, er at vi er oppdratt i et fargeblindt ideal, der vi liksom ikke skal legge merke til at vi er forskjellige, mener Marcela Montserrat Fonseca Bustos.

Hun er universitetslektor ved barnehagelærerutdanningen på OsloMet, der hun forsker på og underviser i kulturelt mangfold og flerspråklighet i barnehagen.

– Må vite hva rasisme er

– Vi har ikke noe språk for å snakke om forskjeller, og mange vet ikke hva de skal si. Men det er ikke farlig å snakke om hudfarge og rasisme, slår hun fast.

Men for å snakke om rasisme, må vi vite hva det er og hva vi skal kalle det, mener hun.

– Vi må ha en forståelse av at ikke at mennesker enten er rasister eller ikke, men at vi kan gjøre eller si rasistiske ting. Og så må vi være enige om at det finnes rasisme i samfunnet, uten at det betyr at vi er onde mennesker.

Det er menneskelig å ha fordommer, forklarer Bustos. Det vi kjenner, anser vi som trygt, og det som er annerledes, føles ofte litt utrygt. Men dersom vi ikke er bevisst de rasistiske fordommene våre, eller jobber med å endre dem, mener hun vi bidrar til å opprettholde rasismen i samfunnet.

– Det er ikke farlig å ha fordommer. Men det kan være farlig å ikke snakke om dem, påpeker universitetslektoren.

Godt ment

Hun mener vi også bør være klar over at vi kan si eller gjøre rasistiske ting uten at vi mener det.

– «Så flink du er til å snakke norsk», kan noen si til meg som har bodd i Norge siden jeg var liten. Eller man kan spørre «men hvor kommer du egentlig fra», til noen som er født og oppvokst i Norge. Det er ment hyggelig, men det er ikke sikkert det oppfattes sånn. Når man får høre slike ting om og om igjen, kan det gi en følelse av at man ses på som noe annet enn norsk, at man ikke er en del av det norske «vi», forklarer hun.

Derfor mener hun det er helt avgjørende at de ansatte i barnehagen griper inn dersom barn sier rasistiske ting.

– Hvis vi ikke griper inn og snakker om det, er vi med på å opprettholde rasismen i samfunnet. Vi signaliserer overfor barna at vi synes det er greit, både overfor barna som bruker slike ord mot andre, og overfor dem som bli utsatt for det.

Derfor har vi forskjellig hudfarge:

• Hudfargen vår er tilpasset hvor forfedrene og -mødrene våre har bodd. De som har bodd der det er sterk sol, har fått mørkere hud for å beskytte kroppen mot solstrålene. Det som beskytter mot sola, og som gjør huden mørk, er et stoff som heter melanin. Jo mer melanin man har i huden, jo mørkere er den.

• De som har bodd der det er lite sol, har fått lysere hud for at kroppen lettere skal få tak i D-vitamin, som er et viktig byggestoff vi får fra solstrålene.

Kilde: «Derfor er hudfargen forskjellig», av Johan Moan og Asta Juzeniene, Aftenposten.no 6.3.2011.

Boktips om rasisme

Rosa Parks av Lisbeth Kaiser (om rasisme)

Mine to oldemødre (om å være flerkulturell) og andre bøker av Lisa Aisato

Jakob og Neikob - tjuven slår tilbake av Kari Stai (om sammenhengen mellom utseende og egenskaper)

Samira og skjelettene av Camilla Kuhn

Hentet fra innlegget «Hvorfor og hvordan bør hudfarge være tema i barnehagen?» på Ragnhild Laird Iversens blogg religionsundervisning.no.

Dette kan du tenke over eller ta opp i egen barnehage:

• Hvordan er ulike barn representert i dukker, bøker og bilder vi har
i barnehagen?

• Hvordan er ulike kulturer representert?

• Hvordan omtaler vi barnas ulike morsmål,
og hvilken holdning har
vi til andre morsmål enn norsk?

• Bidrar vi til at barn med andre morsmål kjenner seg stolte over morsmålet sitt?

• Hva gjør vi om barn sier de ikke vil leke med noen på grunn av hudfargen deres?

• Hva gjør vi om barn bruker «n-ordet» eller sier andre rasistiske ting?

• Hvordan snakker vi om forskjeller og likheter?

• Hva svarer vi om barna spør om hvorfor noen er brune i huden?

• Hva gjør vi om barn ber oss sende «hudfargen» når de tegner?

Vi har snakket om hva rasisme er, og at alle har egenverdi, uavhengig av hvordan man ser ut, eller hvilket opphav man har.

Hanne Høglind, barnehagelærer

MEST LEST:
ELIANE: Reinhaldar og Fagforbundet-tillitsvalgte Eliane Jacobssen kan få ein del nye arbeidsoppgåver, om Rødt og Seher Aydar får gjennomslag.  Tanken er å avlaste sjukepleiarane med oppgåver som fagarbeidarar kan gjere.

ELIANE: Reinhaldar og Fagforbundet-tillitsvalgte Eliane Jacobssen kan få ein del nye arbeidsoppgåver, om Rødt og Seher Aydar får gjennomslag. Tanken er å avlaste sjukepleiarane med oppgåver som fagarbeidarar kan gjere.

Werner Juvik

Vil avlaste sjukepleiarar på sjukehusa: Då kan portørar, reinhaldarar og helsefagarbeidarar få fleire oppgåver

KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.

KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.

Eirik Dahl Viggen

«Hanne» så at kollegaen var beruset på Teams: – Det er ufattelig hvor lenge man kan gå slik i en statlig jobb

De ansatte i barnehagene ser og observererer folreldrene, og kan ofte plassere dem i kategorier.

De ansatte i barnehagene ser og observererer folreldrene, og kan ofte plassere dem i kategorier.

Colourbox

Hva slags forelder er du? Se hva de ansatte i barnehagen sier om deg

Medlemmene har sagt sin mening om lønnsoppgjøret.

Medlemmene har sagt sin mening om lønnsoppgjøret.

Colourbox

Uravstemningene klare i kommune og stat: Slik gikk det

SELFIE: – Kan vi få et bilde? Marti har svært mange følgere på sosiale medier og blir ofte stoppet på gata av folk med mobilkameraet klart.

SELFIE: – Kan vi få et bilde? Marti har svært mange følgere på sosiale medier og blir ofte stoppet på gata av folk med mobilkameraet klart.

Skjalg Bøhmer Vold

Mange mener at Marti (19) fortjener hets og juling: – Jeg har aldri brydd meg så mye om kjønn

ØYDELAGT: Svetlana har nyleg kome til Aukra frå krigsherja Mykolajiv i Ukraina: – Eg såg gnistar frå skyting 500 meter frå huset mitt. Svigerfar min bur i eit lite hus der han dyrkar poteter. No har russiske soldatar øydelagt huset og knust alle vindauga med skyting og sprenging.

ØYDELAGT: Svetlana har nyleg kome til Aukra frå krigsherja Mykolajiv i Ukraina: – Eg såg gnistar frå skyting 500 meter frå huset mitt. Svigerfar min bur i eit lite hus der han dyrkar poteter. No har russiske soldatar øydelagt huset og knust alle vindauga med skyting og sprenging.

Omar Sejnæs

Svetlana flykta frå krigen: Reiste frå sprengde vindauge til opne dører på den lille øya

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy