Tekst: Ida Søraunet Wangberg

Jeg husker en jente som kom gråtende bort til meg og fortalte at noen hadde sagt at hun ikke fikk være med på leken fordi hun er annerledes, forteller Jasien Osman, som er barnehagelærerstudent og medlem i Fagforbundet.

Han kjenner til flere episoder der barn har fått rasistiske kommentarer fra andre barn
i barnehagen, og der de har opplevd at de ansatte ikke har vært flinke nok til å gripe inn.

– Må snakke om hudfarge

Da afroamerikanske George Floyd ble drept av politifolk i USA, og folk protesterte verden over under slagordet «Black Lives Matter», følte han det var riktig tidspunkt å sette søkelys på dette gjennom et innlegg i Aftenposten med tittelen «Vi må se hudfarge i barnehagen».

– Barn er ikke født rasister, men holdningene vi voksne har, har noe å si for hvordan barna blir, mener Osman.

{f1}

Derfor synes han det er så viktig at barnehageansatte aktivt jobber for å bekjempe rasisme. Men det krever også at man tør å snakke om hudfarge, noe han tror mange synes er vanskelig.

Selv får han ofte spørsmålet «Hvorfor er du brun?» fra nysgjerrige barn han jobber med i barnehagen. Han synes det er bedre at de spør enn at de lar være og i stedet blir sittende med forestillinger som er feil, uten at de blir korrigert.

– Hva svarer du?

– Jeg pleier å si at jeg er født sånn, men at det ikke har noe å si for hvem jeg er.

Store konsekvenser

Osman mener barnehageansatte har et viktig ansvar for å gripe inn dersom barn blir utsatt for rasistiske kommentarer.

For barna som blir utsatt for det, kan det få store konsekvenser om det ikke tas opp.

– Det kan være veldig sårende og gjøre at barn ikke føler seg verdsatt. På sikt kan det gi dårlig selvfølelse og en følelse av at man ikke er like mye verdt som andre fordi man er annerledes, sier barnehagelærerstudenten.

Han oppfordrer alle som jobber med barn til å tenke over sin egen praksis, og å sette seg inn
i hvordan man kan jobbe med inkludering og mangfold i barnehagen, også i barnehager uten synlige minoriteter.

{f3}

– I slike barnehager er det spesielt viktig å gi barna kjennskap til andre kulturer, hudfarger, religioner og liknende, så barna er forberedt på dette til de begynner på skolen og etter hvert skal ut i et mer mangfoldig samfunn, sier han.

Ser mangfold som ressurs

I Tokerudåsen barnehage på Stovner i Oslo jobber de bevisst med mangfold og inkludering.

Barnehagelærer og Fagforbundet-medlem Hanne Høglind har trommet sammen til samlingsstund, og tar fram noen bukker i tre.
I dag skal de ikke forestille de tre bukkene Bruse, men geitemor Bozak-e-Chini og barna hennes Angak, Bangak og Cholosanghak.

{s1]

Eventyret er fra Afghanistan, og opprinnelig på språket farsi, som Høglind selv behersker. Hun har fordypning i flerspråklighet, og er opptatt av å synliggjøre de ulike språkene barna snakker.

– Jeg er opptatt av at vi skal se på mangfoldet som en ressurs, og det jobber vi aktivt med gjennom for eksempel bøker og samlingsstunder, forteller hun.

Det innebærer også at de markerer mange ulike høytider i barnehagen. Ikke bare jul og id, men også høytider som tilhører andre religioner og kulturer, uavhengig av om de har barn i barnehagen som feirer dem.

Snakker om rasisme

Hudfarge og rasisme er også tema de har snakket om i barnehagen.

– Vi har snakket om hva rasisme er, og at alle har egenverdi, uavhengig av hvordan man ser ut, eller hvilket opphav man har, sier Høglind.

Hun har også snakket med fire- og femåringene i barnehagen om fornorskingspolitikken samene ble utsatt for, og konsekvensene av det.

– Det fungerte godt som en inngang til å snakke om forskjellsbehandling, uten at det ble så tett knyttet opp til barna selv, og det kom opp mange gode refleksjoner blant barna, forteller hun.

{u1}

N-ordet

Høglind har også hatt barn i barnehagen som har brukt «n-ordet».

– Hvordan snakker dere om det?

– Det er viktig at vi snakker om det i en trygg setting, at barna er trygge på hverandre og at det ikke blir en del av en allerede pågående konflikt som gjør det vanskelig å snakke om, forteller hun.

LES OGSÅ: – Korfor har du brune barn? spør mannen etter å ha sett på meg og ned i barnevogna

De snakker om hvordan det føles når noen kaller deg ulike ord, og om hvorfor «n-ordet» er et ord vi ikke kan bruke. Da er det viktig å forklare hvorfor, at det har blitt brukt i mange år for å vise at alle ikke er like mye verdt.

«Det er ikke farlig å ha fordommer. Men det kan være farlig å ikke snakke om dem»

En av grunnene til at mange synes det er vanskelig å snakke med barn om hudfarge og rasisme, er at vi er oppdratt i et fargeblindt ideal, der vi liksom ikke skal legge merke til at vi er forskjellige, mener Marcela Montserrat Fonseca Bustos.

Hun er universitetslektor ved barnehagelærerutdanningen på OsloMet, der hun forsker på og underviser i kulturelt mangfold og flerspråklighet i barnehagen.

– Må vite hva rasisme er

– Vi har ikke noe språk for å snakke om forskjeller, og mange vet ikke hva de skal si. Men det er ikke farlig å snakke om hudfarge og rasisme, slår hun fast.

Men for å snakke om rasisme, må vi vite hva det er og hva vi skal kalle det, mener hun.

– Vi må ha en forståelse av at ikke at mennesker enten er rasister eller ikke, men at vi kan gjøre eller si rasistiske ting. Og så må vi være enige om at det finnes rasisme i samfunnet, uten at det betyr at vi er onde mennesker.

Det er menneskelig å ha fordommer, forklarer Bustos. Det vi kjenner, anser vi som trygt, og det som er annerledes, føles ofte litt utrygt. Men dersom vi ikke er bevisst de rasistiske fordommene våre, eller jobber med å endre dem, mener hun vi bidrar til å opprettholde rasismen i samfunnet.

– Det er ikke farlig å ha fordommer. Men det kan være farlig å ikke snakke om dem, påpeker universitetslektoren.

Godt ment

Hun mener vi også bør være klar over at vi kan si eller gjøre rasistiske ting uten at vi mener det.

– «Så flink du er til å snakke norsk», kan noen si til meg som har bodd i Norge siden jeg var liten. Eller man kan spørre «men hvor kommer du egentlig fra», til noen som er født og oppvokst i Norge. Det er ment hyggelig, men det er ikke sikkert det oppfattes sånn. Når man får høre slike ting om og om igjen, kan det gi en følelse av at man ses på som noe annet enn norsk, at man ikke er en del av det norske «vi», forklarer hun.

Derfor mener hun det er helt avgjørende at de ansatte i barnehagen griper inn dersom barn sier rasistiske ting.

– Hvis vi ikke griper inn og snakker om det, er vi med på å opprettholde rasismen i samfunnet. Vi signaliserer overfor barna at vi synes det er greit, både overfor barna som bruker slike ord mot andre, og overfor dem som bli utsatt for det.