Skal du jobbe i jula?

I år får du ekstra godt betalt for å jobbe julaften

JULEJOBB: Det er ikke bare julenissen som må jobbe i jula. I år er det imidlertid ekstra lønnsomt for deg som omfattes av de største tariffavtalene.

JULEJOBB: Det er ikke bare julenissen som må jobbe i jula. I år er det imidlertid ekstra lønnsomt for deg som omfattes av de største tariffavtalene.

COLOURBOX

Siden julaften er på en søndag i år, får du både søndagstillegg og helligdagstillegg. Slikt kan det bli penger av.

2017121110380920171220111049

knut.nygaard@fagbladet.no

Er julaften en rød dag, eller er det først dagen etter jula setter inn for alvor?

Svaret er at julaften først blir rød etter klokka 15.00. Er du omfattet av tariffavtalen mellom Fagforbundet og KS eller Spekter Helse, skal du imidlertid ha "rød betaling" etter klokken 12 julaften. Dette gjelder svært mange av Fagforbudets medlemmer.

Men i år er det ekstra mye å hente i lønn for dem som skal jobbe julaften. Siden julaften faller på en søndag, utløses først søndagstillegg på 50 kroner timen. Så, fra klokken 12, renner det på 133,3 prosent ekstra i timen.

Lang jul

I år er faktisk jula rød helt fra lørdag klokken 18.00 til og med tirsdag kl 22.00, men du får helligdagstillegg fram til kl 24.00.

– I KS og Spekter Helse får du kvelds- og nattillegg, lørdags- og søndagstillegg, samt tillegg på 133,3 prosent av grunnlønna. På andre avtaler kan det være annerledes, sier Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsavdelingen i Fagforbundet.

Julaften etter klokken 15 er en del av helligdagsdøgnet som omfatter 1. juledag. 2. juledag er også rød i kalenderen.

Både første juledag og første nyttårsdag er mandager i år, og er røde dager som utløser helligdagstillegg på 133,3 prosent per time.

– Helsefagarbeiderne må få mer å si

Nyttårsaften er en søndag

Nyttårsaften er normalt ikke en rød dag, men de fleste av Fagforbundets medlemmer får likevel tillegg for arbeid etter klokken 12 denne dagen. Også her kommer søndagstillegget i tillegg i år. Men dagen etter, 1. nyttårsdag, er rød og utløser helligdagstillegget op 133,3 prosent per time.

Ifølge hovedtariffavtalen mellom Fagforbundet og KS, skal du ha fri påfølgende søndag eller helligdag når du jobber helligdag. Hvis du jobber 1.juledag, har du altså krav på fri 2. juledag.

Leser du videre, ser du hva du har krav på om du jobber de røde dagene, og også hva som skjer om du blir syk på dager du har vakt.

Hvilke tillegg har jeg krav på?

Dersom du må jobbe på røde dager i jula, kan det imidlertid gjøre godt for en kanskje slunken lommebok etter julehandelen. Jobber du ordinær vakt på en helligdag, eller etter klokka 12 på julaften, har du krav på 133,3 prosent i tillegg.

Har du en ordinær timelønn på 205 kroner timen, vil du på en rød dag få utbetalt 477 kroner i timelønn. Og oppå dette kan du så legge 50 kroner timen når julaften er en søndag. Da sprenger du 500-kronersgrensa, og kan heve 527 kroner timen i lønn.

Tillegget på 133,3 prosent (tillegg på 1 1/3 timelønn pr arbeidet time) er hentet fra hovedtariffavtalene mellom Fagforbundet og KS, og Spekter Helse og Fagforbundet. Er du på en annen avtale, kan tillegget være mindre, men du har krav på minst 100 prosent tillegg. Er du derimot ikke omfattet av en tariffavtale, har du som hovedregel kun krav på vanlig timelønn. Nederst i artikkelen finner du oversikt over de viktigste tariffavtalene - også for privat sektor.

Julebordstid: Opplever du drikkepress på jobben?

Hva skjer hvis jeg er syk på en rød dag?

Hvis du jobber turnus og er satt opp på å jobbe på en rød dag, har du rett på full lønn. Det inkluderer tillegget på 133,3 prosent av ordinær timelønn. Dette ifølge tariffavtalen med KS. Dette er hjemlet i Hovedtariffavtalen Kapittel 1, § 8 Lønn under sykdom …. punkt 8.1.2 Full lønn. Med full lønn i § 8 menes ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan.

Hvis arbeidsstedet ikke har den sykelønnsbestemmelsen gjennom tariffavtale eller arbeidsavtale, vil arbeidsgiver i større grad definere hva som skal beregnes for utbetaling av sykepenger.

Hvor mange røde dager kan jeg jobbe?

Du kan bli pålagt å jobbe på høytidsdager, såkalte røde dager. Da må i så fall arbeidets art gjøre arbeid på disse dagene nødvendig. Jobber du for eksempel turnus på et sykehjem eller i en bolig, inngår som regel arbeid på helligdager.

Kan jeg bli tvunget til å jobbe flere dager på rad?

Men det finnes selvsagt unntak. Dersom du (eller tillitsvalgt) og arbeidsgiver har avtalt å gjennomsnittsberegne ”røde” dager, kan du som arbeidstaker jobbe tre søndager eller helligdager på rad, så lenge du i gjennomsnitt har hatt fri annenhver søndag eller helligdag over en periode på 26 uker.

Er det frivillig å jobbe røddager?

Noen vil kanskje jobbe mye i jula for å tjene ekstra penger, eller av andre grunner, men det er ikke vanlig å bli tvunget til å jobbe alle helligdager, eller at samme person jobber kveldsvakt på julaften hvert år.

– Det løser seg som regel når turnuslistene settes opp. Det er god praksis å fordele dagene, og at ikke de samme jobber kveld på julaften år etter år, sier Arne Løseth.

Sjef (40) fikk sparken etter dårlig oppførsel på julebordet

Her finner du lenker til de tariffavtalene som er tilgjengelige på nett

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy