I denne barnehagen har de funnet et magisk middel mot mobbing: Lekevennskap

VIBEKE LIANE

tips@fagbladet.no

Marianne Knutsen spør Mikael om han vil ha enda en tallerken suppe. Mikael har skjøvet tallerkenen mot henne for å be om påfyll.

– Er det flere som vil ha?

Marianne Knutsen balanserer kelnervant to tallerkener ut på kjøkkenet for å øse opp nye porsjoner av den hvite blomkålsuppa.

– Dette er tredje porsjonen – suppe må være din favorittmat, sier hun til Mikael.

Mikael griper tak i Marianne, ber henne ta av seg brillene.

– Hvilken farge har du på øynene?

– Jeg har blå øyne, og du har brune, svarer hun.

Marianne tar runden rundt bordet. – Du, Madelen har lyse blå.

En etter en blir de seks fireåringene sett av Marianne og hverandre.

Alle har en lekevenn

Vi er i Klyveskogen barnehage i Skien, i base 4 hvor 26 fire-åringer holder hus. Fire ansatte i full stilling har ansvaret for flokken.

Vennskap er grunnstammen i alle aktiviteter i barnehagen, også i samtalen rundt maten.

De kaller det lekevennskap, et begrep som også foreldrene har blitt fortrolige med.

– Lekevennskap er knyttet til handling, mens bestevenner handler om følelsene vi har for hverandre. Alle kan være en lekevenn, sier Marianne Knutsen.

SUPPEPRAT: Assistent Marianne Knutsen ser til at alle seks barna er en del av fellesskapet rundt bordet.

Marianne Otterdahl Jensen

Forskning om mobbing

I forskningsrapporten «Hele barnet, hele løpet Mobbing i barnehagen. Forskningsrapport 2015» skriver professor Ingrid Lund at 67 prosent av de ansatte erkjenner at det finnes mobbing i barnehagen. Undersøkelsen ble gjort blant 81 ansatte ved seks barnehager i Kristiansand kommune.

Lund definerer mobbing slik:

«Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning.»

• Elisabeth ble mobbet. Da hun sa fra, ble hun møtt med et skuldertrekk

Alle må ha handlingsplan mot mobbing

– Utestenging går på selvtilliten løs. Hvis barn ofte opplever at de ikke får være med i leken, tar de opplevelsen med seg inn i skolen og kan bli mobbet der også. Barnehager, skoler, arbeidsplasser og gamlehjem har samme statistikk for mobbing, sier Marianne Knutsen.

I fjor høst reviderte Kunnskapsdepartementet «Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver». Nå er alle landets barnehager forpliktet til å ha en handlingsplan for å bekjempe mobbing.

Påkoblede voksne

Marianne Knutsen har jobbet i Læringsverkstedet, som eier Klyveskogen barnehage, siden 2003. Den erfarne assistenten har vært tillitsvalgt i barnehagen og Fagforbundets styre i seksjon kirke, kultur og oppvekst i region Telemark de to siste årene.

I fjor var hun på mobbekonferansen som regjeringen arrangerte. Fagforbundet er med i utvalget «Partnerskap mot mobbing», et utvalg som består av tolv organisasjoner som jobber med barn og unges oppvekst, og som har forpliktet seg til å samarbeide om et godt lærings- og oppvekstmiljø.

• Nå skal vaktmester Trond gå på mobbekurs

Inspirasjon på konferanse

På konferansen fortalte professor Ingrid Lund at mobbing skjer der de voksne er frakoblet i lekesituasjonene. Da Knutsen kom tilbake på jobb holdt hun foredrag for kollegene om det hun hadde lært.

Nå noterer de ansatte alle situasjoner som har tilløp til utestenging, og tar dem umiddelbart opp med kollegene som har et våkent blikk på leken. Situasjonene tas også opp på basemøtene som er annenhver torsdag.

TID FOR REFLEKSJON: Pedagogisk leder Anne Aaltvedt (tv) barnehagelærer Hanne Nygaard og Marianne Knutsen diskuterer episoder som kan utvikle seg til mobbing.

Marianne Otterdahl Jensen

Gransker kimen til mobbing

Marianne Knutsen, barnehagelærer Hanne Nygaard, vikar Adrian Haug og pedagogisk leder Anne Aaltvedt har benket seg sammen i et lite grupperom. Det er tid for basemøte hvor den siste tidens hendelser diskuteres.

Anne Aasheim tar opp en situasjon som oppstod med tre jenter noen dager tidligere.

«Jente 1 og jente 2 leker sammen fra morgenen. Jente 3 kommer og begynner å leke med noen andre. En i personalet henger opp bilder av hvem som skal på tur. Jente 1 og 3 skal på tur, jente 2 skal ikke.

Litt senere sitter jente 1 og 3 og leker. De snakker om at de skal på tur og ikke jente 2. Senere på dagen leker de to jentene som har vært med på turen sammen. Jente 2 vil være med i leken, men da sier jente 3 at hun vil være alene. Da sier jente 1 at hun også vil være alene. Jente 2 sier ifra til en voksen, som tar en prat med de tre jentene.

Voksen: Hva skjedde her da? Har alle det fint?

Jente 3: Jeg vil være i fred.

Jente 1: Det vil jeg også.

Voksen: Det er helt greit. Om man vil være alene skal man få lov til det.

Jente 1: Vi vil være i fred sammen.

Voksen: Om man vil være helt alene og ikke leke med noen, så er det helt greit. Men man kan ikke være to stykker sammen mens det bare er en som ikke får være med. Hvis dere vil være i fred hver for dere er det greit, hvis ikke må jente 2 være med å leke.

Jente 3: For i barnehagen er alle lekevenner.

Det ser ut til å ordne seg, og den voksne trekker seg bort. Litt senere hører hun jente 1 si: «Kom så løper vi» til jente 3. Jente 3 ser opp den voksne før hun svarer «nei, det vår vi ikke lov til».

Ungene kjenner reglene for vennskap, som har vært tema siden de som ettåringer gikk i base 1.

– Det ser ut som at det er jente 1 som setter premissene, jente 2 og 3 må gjøre sine hoser grønne for henne for å være med i leken. De to leker ikke så mye sammen, så jente 1 er limet mellom dem, oppsummerer Marianne Knutsen.

– Vi må observere litt til, vi må ha mer kjøtt på beinet før vi eventuelt rapporterer til styrer, sier pedagogisk leder. Hanne Nygaard, som er dagens referent, skriver diskusjonen og konklusjonen inn i rapporten, som tas opp på møtet om 14. dager.

MULTITASKER: Assistent Marianne Knutsen evner å holde voksenpraten i gang samtidig som hun svarer på ungenes spørsmål.

Marianne Otterdahl Jensen

Rundhåndet med unnskyldninger

Staben har kultur for å si fra til hverandre når de tråkker i baret.

– Anne og jeg har jobbet sammen i mange år. Det holder at hun ser på meg sier «kort lunte i dag», da ber jeg om unnskyldning, sier Marianne Knutsen.

Alle fire har hatt situasjoner hvor de har bedt et barna om unnskyldning.

– For noen dager siden kjefta jeg på noen unger som jeg trodde at hadde rota. Så hadde jeg tatt feil. Da satt jeg meg ned sammen med dem og ba om unnskyldning, forteller Anne Aaltvedt.

Det er i den frie leken ute at utestenging og mobbing oftest forekommer, fordi området er større og det er lettere å gjemme seg bort.

AKTIV UTELEK: – Jeg har ikke gjort jobben hvis jeg ikke er sølete etter uteleken, mener assistent Marianne Knutsen.

Marianne Otterdahl Jensen

Ellevill suppekoking

Marianne Knutsen tar på seg parkdressen og drar lua ned over ørene før hun og tar med seg flokken ut det leirete uteområdet. Petter finner fram en bulket kjele. Marianne tar imot, spør etter en spade og begynner å grave.

– Hva tror dere dette blir?

– Suppe, sier gutten.

– Trenger vi mer oppi gryta, spør Marianne.

Petter plukker opp noen steiner og gir dem til Marianne. Hun gnikker fram grønnfargen.

– Se her dere, her det er en stein fra fabrikken Eeramet på Herøya.

Iga plukker opp et blad og holder det opp for Marianne. Hun peker på undersiden av bladet. Marianne gransker bladet.

– Jeg tror det er en liten larve som har bodd der. Ser dere sporene etter den?

Ungene utforsker bladet.

– Ja, bladet har vært hus, sier en av dem.

Iga slipper bladet opp i suppa og rører så det spruter over parkdressene.

44-åringen enser det knapt.

– Sånn blir jeg hver dag. Jeg har ikke gjort jobben min hvis jeg ikke er møkkete etter uteleken.

• Sjefen mente de ansatte i barnehagen tjente for lite. Da ordnet han tariffavtale.