Staten: – Vi fulgte frontfaget

I fjor gikk statsansatte forbi industriarbeiderne i lønnsøkning. Her forklarer statens personaldirektør hvorfor

RAMME: Personaldirektør Gisle Norheim i staten dokumenterte enigheten i statsoppgjøret i 2019 med en selfie av aktørene. Nå viser det seg at staten gikk utover frontfagsramma i oppgjøret i fjor.

RAMME: Personaldirektør Gisle Norheim i staten dokumenterte enigheten i statsoppgjøret i 2019 med en selfie av aktørene. Nå viser det seg at staten gikk utover frontfagsramma i oppgjøret i fjor.

Arash Nejad/nybilder.no

Gisle Norheim må konstatere at lokal lønnsvekst dro lønnsøkningen til de statsansatte over frontfaget, men understreker at de sentralt avtalte å holde oppgjøret innenfor.

2020022710270020200227105130

anders@lomedia.no

Tallene for fjorårets lønnsutvikling viste at statsansatte gikk opp 3,8 prosent i lønn. Dette er mer enn hva industrien fikk, og mer enn hva som var frontfagsramma da de forhandlet, nemlig 3,2 prosent.

Personaldirektør Gisle Norheim i staten understreker at han ikke har noe ønske om at staten skal gi større lønnstillegg enn konkurranseutsatt industri.

Siri fikk 7,3 prosent i lønnsøkning

– Fulgte rammen

– Vi er opptatt av å følge frontfagnormen. Det er viktig å understreke at når vi forhandlet i lønnsoppgjøret i fjor, gjorde vi det ut fra en ramme på 3,2 prosent. Det kan framstilles at vi har forhandlet fram en høyere ramme enn frontfaget, men det har vi ikke gjort, sier Norheim.

p

Norheim poengterer at 0,4 av de 3,8 prosentpoengene knyttes til faste og variable tillegg. Forsvaret har blitt pekt på som en etat som har hatt økte utgifter knyttet til dette i 2019.

Da gjenstår det 0,2 prosentpoeng i differanse til det som var frontfagsrammen.

– Det skyldes ting som vi sentrale parter ikke har oversikt over før året etter. Det går inn i lønnsglidningen, og dette vet vi ikke når vi forhandler i april/mai, sier han.

Norheim påpeker at i forfjor var årslønnsveksten i staten under frontfagrammen.

– Det går litt frem og tilbake, men vi synes selvfølgelig ikke det er bra å ligge høyt over lønnsveksten til frontfagrammen, sier han.

Eli kan få både kreft og depresjoner av jobben sin

Flere forklaringer

Hvor og til hvem disse pengene har gått, vet vi ikke nå. Men Norheim har noen forklaringer.

– Det kan være at lokale arbeidsgivere skyter til mer i potten enn det de får fra oss sentrale parter. Det kan også være at de ansetter folk på høyere nivå enn det de som har fratrådt hadde. Og det kan være at de bruker helt legitime bestemmelser i hovedtariffavtalen for å forhandle gjennom året. Som å beholde mennesker de er redde for å miste, sier han.

– Når dette kan utgjøre 0,2 prosentpoeng av den samla lønnsveksten, er det vanskelig å kontrollere lønnsutviklinga i staten da?

– Det er ikke vanskelig å holde kontrollen. Vi forhandler etter frontfagrammen, men så skjer det ting som går inn i glidningen og økte variable tillegg. Partene gjør et anslag på hva de mener glidningen blir, men den faktiske glidningen ser vi først ett år etterpå, sier Norheim.

Å «legge til potten», betyr at ledere ute i de statlige etatene kan ta midler fra driftsbudsjettet sitt og gi dette som lønnstillegg i de lokale forhandlingene. Dette er penger som kommer utenom rammen for oppgjøret som er avtalt sentralt.

p

– Dette er et helt legitimt tiltak i hovedtariffavtalen, og sånn har det vært lenge. Det er helt vanlig noen steder, og det er sikkert noen som gjør det ett år, og ikke neste år, sier han.

Fjorårets lønnsvekst var den største på seks år. Sjekk din bransje

Statistikk

Da TBUs oversikt over 2019 ble lagt fram, påpekte topptillitsvalgte i staten at de ikke får god nok statistikk over lønnsutviklinga til de statsansatte til å vite hva som har skjedd.

– Det kan ikke være riktig. Vi har TBU-rapporten som viser årslønnsveksten fra i fjor. Staten har ikke problem med å lage statistikk generelt sett. Vi leverer tall sammen med partene både til TBU og den interne utredningen vi gjør i staten, Statistikk og beregningsutvalget. Det leverer vi glitrende statistikk på, sier han.

p

Forrige uke sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut en personalmelding signert Norheim, der departementet varsler at det vil hentes inn lønnsvariabler som skal inneholde opplysninger om stillingskoder og plassering i lønnsrammer, blant annet. Innsamlingen skal skje fra etater som bruker Direktoratet for økonomiforvaltnings lønnssystemer, samt Forsvaret, Nav og Universitetet i Oslo.

Norheim sier dette ikke har noe med manglende oversikt å gjøre.

– Dette har med arbeidet med modernisering av lønnssystemet å gjøre, og at arbeidstakerorganisasjonene har sagt at de ønsker mer tilgjengelig statistikk på bordet før de kan være med på en videre utvikling av lønnssystemet. Men det har ikke noe med om staten leverer troverdige tall, som vi alltid har gjort. Vi har glitrende statistikk, sier Norheim.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy