Frøydis Falch Urbye

frf@fagbladet.no

Siden slutten av 80-tallet har Eli Kristine Ekeren vandret fram og tilbake i de samme, lange korridorene. Her i andre etasje på Skjervum helse- og omsorgssenter i Gran kommune har hun ansvar både for dem som er redde og for dem som finner trøst i at det hele snart er over. Noen virker opplagte når hun kommer på jobb i 23-tiden, men puster ikke lenger når hun går sin faste runde klokka to. Ekeren våker over mennesker som bruker ukevis på å dø. Hun møter sønner og døtre som ikke tør å være alene med en døende forelder. Hun ringer dem som ikke ønsker å si farvel i det hele tatt.

Ekeren selv sier aldri nei. Så lenge behovet er der, holder hun beboerne i hånden til siste sukk.

• Helsefagarbeider Hanguin har ikke råd til å bo i kommunen – Må flytte hvis hun ikke får lønnshopp

Jobben er både krevende og ensom. Selv om det sitter to nattevakter i etasjen under, er det ikke bestandig en av dem kan forlate etasjen for å trå til her oppe. Dermed må Ekeren ofte ta viktige avgjørelser alene. Likevel får nattevaktene det samme tillegget som kveldsvaktene. Selv om kveldsvaktene har et helt apparat rundt seg hver gang det oppstår krevende eller uventede situasjoner og dessuten kan sove hele natta.

• Fra olje til omsorg: Slik gikk det med gutta som byttet beite

MYE ANSVAR: Natten Fagbladet var på besøk, var det rolig på avdelingen og Ekeren fikk drikke teen sin i fred. Andre netter kan være preget av alt fra vandrende beboere til akutte situasjoner og død.

Frøydis Falch Urbye

Null tillegg i de tyngste timene

Ekeren er 65 år og enten hun vil det eller ikke nærmer hun seg pensjonsalder. Én kamp har hun likevel tid til å kjempe: Kampen om et rettferdig tillegg for å jobbe natt.

– Det er jo morgentimene som er tyngst, helt klart, sier helsefagarbeideren bestemt.

Likevel omfatter begrepet «kvelds- og nattillegg» bare timene mellom klokka 17.00 og 06.00. Ett problem er at de som jobber natt dermed ikke får høyere kompensasjon enn de som jobber kveld. Et annet er at mange av nattevaktene går flere timer lenger enn det som dekkes av nattillegget. Når nattevaktene går ut dørene kvart over sju om morgenen, har de jobbet én time og ett kvarter uten tillegg.

• Sofie ett år etter Giske-videoen: – Helt sykt at en fagforening som skal verne om medlemmene greier å skape denne situasjonen.

– De sier det er likestilling

Derfor har Ekeren gått inn i årets tariffdiskusjon. Inspirert av andre helsefagarbeidere i kommunen skrev hun et brev til Fagforbundets lokalavdeling på Hadeland. Med kollegenes velsignelse forklarte hun hvorfor hun og kollegene fortjener skikkelig kompensasjon for å jobbe natt. Økt fare for kreft, og fare for å utvikle angst og depresjon, samt større sårbarhet og mer ansvar på jobb er blant de viktigste punktene.

– De sier det er likestilling her i landet, men det er nok et stykke igjen. Det er jo for det meste kvinnfolk her. De som jobber natt på jernbanen for eksempel, har både eget nattillegg og eget skumringstillegg. Det er klart det føles urettferdig, sier hun.

Abort, kreft og karsykdommer

– Det er ikke uten kostnad å gå imot kroppens naturlige døgnrytme, slår forskningsleder Vilde Hoff Bernstrøm ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet, fast.

Bernstrøm har ledet en omfattende gjennomgang av forskning på konsekvensene av natt- og turnusarbeid. Hun forteller at sammenhengen mellom nattarbeid og brystkreft har fått mye oppmerksomhet, men at nattskift også er forbundet med økt sjanse for flere andre krefttyper, samt både hjerte- og karsykdommer, diabetes og depresjon. I tillegg har gravide kvinner økt sjanse for spontanabort sammenliknet med gravide som jobber dag. Bernstrøm mener det er flere årsaker til at det kan være skadelig å jobbe natt.

– Det er vanskeligere å få god søvn på dag enn det er på natten. Samtidig tyder mye på at bare det å måtte fungere på en tid av døgnet hvor det er naturlig å sove, er uheldig for helsa.

Vilde Hoff Bernstrøm

Katrine Ziesler

Helsefagarbeideren på Gran står langt fra alene i kampen om å få høyere betalt for de helseskadelige våkentimene. Et stort antall av Fagforbundets regioner har økt ulempetillegg som et av sine viktigste krav i årets lønnsoppgjør. Flere av regionene har separasjon av kveldstillegg og nattillegg høyt oppe på lista.

Og selv om Fagforbundets krav til lønnsoppgjøret ikke vedtas før 10. mars, kan leder for avdelingen for lov og avtaleverk i Fagforbundet, Pål Skarsbak, bekrefte at det allerede har blitt diskutert å skille kveldstillegg og nattillegg. Skarsbak legger til at det er viktig at forbundets medlemmer sender krav til lokalavdelingene.

– At medlemmene engasjerer seg i hva som er viktig når det gjelder egne arbeidsvilkår, er kjempeviktig. Det er en del av demokratiet, slår han fast.

• Eierne holdt salget skjult: Ingen av foreldrene fikk beskjed da barnehagene ble solgt til Australia

• Hold deg oppdatert, følg Fagbladet på Facebook!