«I sosialt arbeid må man ha tid til å møte mennesker og ha rom for å bruke skjønn»

KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

«Nav og Trygderetten bruker altfor lang tid på klagesaker». «Nav må rydde opp i foreldrepengerotet». «Nav har for dårlig kontroll på attføring». «Den lille mann mot systemet. Er karenstid en ny Nav-skandale?». «Granskerne gir Nav og departementet flengende kritikk for trygdeskandalen». «Nav-skandale, forsto ikke loven». «Nav ba søker om å låne grill». «Nav har gjort helsa mi mye verre».

15 år etter reformen er det stadig vekk støy rundt Nav. Verken negativ medieomtale av enkeltsaker eller systemkritikk har noensinne vært mangelvare.

{f1}

Mastodont

En grunn til det er naturligvis at velferdsforvaltningen har avgjørende betydning for folks liv. Etter sammenslåingen av Aetat, trygdekontoret og sosialtjenesten forvalter Nav en tredel av statsbudsjettet gjennom ordninger som dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sjukepenger, pensjon, uføretrygd, barnetrygd og kontantstøtte. Samlet utgjorde disse ytelsene 528 milliarder i 2020. Og som organisasjon ruver Nav med om lag 19.000 medarbeidere. Brorparten, cirka 14.000, er ansatt i staten, Arbeids- og velferdsetaten. Rundt 5000 jobber på 456 Nav-kontorer i kommuner og bydeler.

Stine Westrum har bakgrunn som sosialarbeider og har jobbet i Oslo kommune siden 1998, i kommunal ruspoliklinikk siden 2006. Hun er også mangeårig tillitsvalgt i Fagforbundet, blant annet som koordinerende hovedtillitsvalgt i Nav. I dag leder hun Fagforbundet helse, sosial og velferd, Oslo, og er dermed fagforeningsleder for 15 hovedtillitsvalgte ved Navs kommunale kontorer i byen.

{s1}

Ikke ett kontor

Wstrum mener Navs problemer dreier seg om mange ting. For det første har det ikke gått smertefritt å slå sammen svære enheter med forskjellig kultur og fagkunnskap om helt ulike ting.

– Det er vel bare politikerne som tror det er bare en dør inn, sier Westrum med en latter.

Hun understreker at en positiv effekt av reformen er at man møter folk som snakker sammen på tvers av forvaltningsnivå, og som har dokumentasjonen som trengs. Det kan forhåpentlig gi kortere behandlingstid.

– Men det skulle raskt bli ett kontor og det har ikke skjedd.

Intensjonen om felles og mer effektiv velferdsforvaltning har nok vært lettere å oppnå på små Nav-kontorer med få folk, tror Westrum.

– På Nav Gamle Oslo med 200 ansatte på Tøyen Torg vet man ikke hvem noen er. Da får du ikke samme effekt som på mindre steder.

{u1}

Klassedelt

Nav i Oslo har fortsatt to-leder-struktur og er preget av stor variasjon i størrelse og organisering ved bydelskontorene. På noen kontorer er de kommunale tjenestene veldig integrert med de statlige ytelsene, på andre kontorer helt atskilt. Ulikhetene gjenspeiler en klassedelt storby med komplekse utfordringer og store sosiale forskjeller. Det er ganske annerledes å jobbe på Nav Ullern enn Nav Sagene.

– I hele den østlige delen er Nav-kontorene preget av en annen sammensetning og tjenester enn i vestlige bydeler, sier Westrum, som tror vestkantkontorene der tjenestemottakere er færre ligner mer på kontorer rundt i landet.

– Der har man muligheten til å se mer helhetlig på ting fordi andelen folk som får hjelp, er så mye lavere.

Digitalt skjemavelde

Utviklingen i Nav har generelt vært preget av kraftig digitalisering av tjenestene. Det er gunstig å kunne logge inn på nett og fylle inn et skjema når vi skal søke foreldrepenger, blir arbeidsledige eller skal ha pensjonen vår. Typisk statlige tjenester der fysiske møter ikke er nødvendig. Du skal bare ha søknaden innvilget.

– For alt det som følger av standardiserte løp er jo den digitale utviklingen veldig bra. Men når man ikke veit hvordan man kommer seg på internett, eller ikke har fast bopel, eller sliter med ruspsykiatri og sosiale vansker, så krever det at man må møte noen for å få synliggjort sin spesielle situasjon. Det gjør man i mye mindre grad når man overføres til ferdig utfylte skjemaer.

Mye av roten til den avmakt, sinne og fremmedgjorthet mange brukere gir uttrykk for at de føler i møte med Nav-systemet ligger her, mener Westrum.

– Betingelsene for å drive sosialt arbeid blir vanskeligere både for dem som jobber i navet, og for mottakere av tjenester i det løpet som er nå med kanalstrategi og digitale plattformer.

– Du mener selve systemet gir lite rom for sosialt arbeid?

– Ja, for på seg sjøl kjenner man ingen andre. Man må ha mulighet til å møte den enkelte med sine utfordringer selv om gruppa ser nokså lik ut. En rusmisbruker er annerledes enn en annen rusmisbruker. Det er to individer, som har sin historie og sine behov for hjelp, og som må møtes på forskjellig vis. Den individuelle tilnærmingen tror jeg man taper litt i dagens system.

Mer autonomi

Lite rom for å utøve skjønn skaper dessuten unødvendig misnøye, påpeker Westrum

– Det er frustrerende å møte folk uten fullmakt; Ja, jeg skjønner hvordan du har det, men du kan ikke få det du søker om likevel.

En viktig del av tillitsreformen i offentlig sektor er autonomi for den enkelte ansatte. Altså at fagfolk får makt til å bruke sitt faglige skjønn i møte med hjelpetrengende. Men det tankesettet mener Westrum det er for lite av i Nav. Dessuten er ikke «quick fix» mulig i sosialt arbeid.

– Utsatte grupper er forskjellige, og folk innen såkalt like målgrupper er veldig ulike.

I sosialt arbeid må man ha tid til å møte mennesker og rom for å bruke skjønn. Til å finne ut hvem du er og hva du trenger. Det finnes det ikke standardsvar på.

Trenger en prat

De digitale skjemaene er kun knyttet til ytelser, men det er ikke gitt at man trenger penger, påpeker Westrum. Kanskje trenger man å prate med noen. Det har skjedd en krise i livet. Eller du trenger hjelp til å navigere i det offentlige hjelpesystemet.

– Det kan være en sosionom som kan noe om sorg eller om behandlingstilbud som finnes, det er også veldig viktig sosialt arbeid. Men det krever at man møter noen og får lagt fram sin historie. Det finner man i veldig liten grad på nav.no. Men bak der finnes jo de gode fagfolkene. Det er bare så vanskelig å komme inn der og få til de møtene.

Må møte mennesker

Denne svakheten er det mange medlemmer som er oppgitt over, forteller Westrum. Folk som har tatt utdanning som sosionom eller sosialarbeider har gjerne et genuint ønske om å gjøre verden til et bedre sted, og særlig for dem som trenger det mest.

– Mange har et faglig ønske å jobbe for familier med fattigdomsutfordringer eller minoritetsfamilier eller rusavhengige. Sosialarbeidere har et stort hjerte for utsatte grupper, men får i frustrerende liten grad brukt faget sitt.

Det handler også om for stor saksmengde på hver enkelt ansatt, og at storesøster Staten definerer hvordan navet skal være i partnerskapet mellom stat og kommune, mener hun.

– Det er litt mantraet blant våre kommunale ansatte: Oppgaver fra staten dyttes over på oss, og veldig mange oppgaver på kommunal side av Nav lider under det.

Samtidig er det mange som opplever det tungt å jobbe i en virksomhet som får mye negativ oppmerksomhet.

– Det er helt klart belastende. Mange orker ikke si at de jobber i Nav i sosiale lag.

Trygdeskandalen

Westrum tror mange nyutdanna får seg en overraskelse. De tenkte at de skulle jobbe med å hjelpe folk, men ender opp med være en som ikke møter folk.

– I 2019 ble det avdekket at cirka 80 trygdemottakere er uskyldig dømt for trygdesvindel. Er en sånn svikt resultat av inkompetanse, systemfeil, politiske føringer eller noe annet?

– Jeg tror det handler om flere forhold. En ting er at man saksbehandler uten å møte folk, og at avstanden gjør at man aldri spør de rette spørsmålene. Å ikke ha menneskemøter er veldig farlig når man skal innfri velferdsordninger, sier Westrum, som også trekker fram at høy arbeidsbelastning har negative konsekvenser. I tillegg tror hun det handler om at mistilliten til folk som mottar trygd allerede er stor.

– For lite folk og for stor saksmengde gir ikke anledning til å gjøre en grundig nok jobb. Dermed blir ikke saker godt nok opplyst.

– Men føringene Nav jobbet etter hadde vel mest å si i denne saken?

– Ja, man hadde fått feil instrukser om fortolkning av regelverket, og det preget saksbehandlingen i EØS-saken som man valgte kalle det, men som andre folk kaller Nav-skandalen. Og det er jo en skandale det er.

FOLK TRENGER NOEN Å SNAKKE MED: Stine Westrum har mangeårig fartstid som sosialarbeider og er fagforeningsleder for 15 hovedtillitsvalgte i Nav i Oslo. En grunn til at folk blir desillusjonerte i møte med Nav er at for mye foregår digitalt. Fysiske møter er helt nødvendig for god saksbehandling i sosialt arbeid, mener hun.

Kathrine Geard

Groteske følger

Tidligere i år bestemte gjenopptakelseskommisjonen at 36 av trygdemottakerne som ble dømt for trygdemisbruk, får sakene sine opp til ny behandling i rettssystemet. Fagforeningslederen håper de nå får retten på sin side.

– Folk har sittet inne, sagt fra seg omsorg for barn og blitt mistrodd. Det er jo helt groteske erfaringer folk har fått, sier Westrum, som ikke bare tror det skjedde på grunn av feil instruks og dårlige arbeidsbetingelser.

– Det er jo noe med menneskesynet, på mottakere av trygd, som gjør at det kunne ramme dem som såkalt sitter nederst ved bordet. Jeg tror ikke tilsvarende hadde skjedd med andre grupper i samfunnet.

Ingen krise

Flere i arbeid og færre på stønad er et hovedmål med Nav-reformen. Mye politisk snakk handler om at det må lønne seg å arbeide og å hindre misbruk av velferdsordninger. Sjargongen om at for mange utnytter systemet, og stigmatiserende ord som «navere» og «latsabber», bunner nettopp i et menneskesyn der man ser på mottakerne som gruppe, mener Westrum.

– Det snakkes lettvint om krise og at vi får for mange såkalte «navere». Nei! Vi har akkurat passe. Det er bra at folk bruker velferdsordningene. Det er derfor de er der.

Bedre rammebetingelser

Den politiske debatten må handle om hva vi vil ha av velferdsordninger, ikke at man bygger opp under historiefortellinger om at trygd liksom er lukrativt, mener Westrum. Samtidig må gode rammebetingelser være på plass.

– Vi må ha nok ansatte og folk må kunne leve av ytelsene. Vi må ha arbeidsavklaringspenger (AAP) som varer hele avklaringen, og en uføretrygd som gjør at du kan leve av det. Og vi må yte sosialhjelp uten at folk trenger å selge bilen og få det dårligere.

Rødtpolitiker

Fagforeningslederen var 3. kandidat på Rødts liste i Oslo, men kom som ventet ikke inn på Stortinget, selv om partiet fløy høyt på målingene. Håpet er at den rødgrønne viljen til å holde seg med en sterk offentlig sektor vil gi forbedringer i velferdssystemet.

– Vi må styrke velferden og sørge for tilstrekkelig bemanning med rett kompetanse. Om kommunen skal ivareta folk fra vugge til grav må vi ha offentlige tjenester som reelt sett ivaretar helheten. Og ikke bare ha et minimum av tjenester.

Kamp mot karenstid

En viktig sak for Rødt er reversering av innstrammingen i AAP-ordningen i 2018. Ytelsesperioden ble kortet ned til tre år og det ble innført en ventetid på ett år uten støtte før mottakere kan få ny trygdeytelse.

– Innføringen av karensperiode for dem som får AAP er det verste som har skjedd den gruppa. Det fører til at folk havner på sosiale stønader i stedet, sier Westrum.

– Folk må få ytelse inntil det er avklart om de skal få en varig ytelse eller tilbake i jobb.

Hun har ingen som helst tro på at folk får det bedre ved å bli fratatt økonomisk sikkerhet.

Avmakt

Det gjør heller at folk blir desillusjonerte, og at man får de reaksjonene man får mot systemet, mener Westrum.

– Det er den avmaktsfølelsen. Når man ikke veit om man får penger videre selv om man er like kreftsyk eller venter på behandling et sted. Jeg har overhodet ingen tro på at det gjør folk raskere avklart, tvert om.

– Hvis du fikk bestemme, hvordan skulle velferdsetaten sett ut?

– Da ville det vært digitale løsninger for alle som kan, men en helt annen åpning for å komme til Nav-kontoret. Vi ville tilbudt lavterskel råd og veiledning. Bemanningen ville vært styrket og de ansatte hatt bedre tid til å ivareta de mest utsatte bedre.

Rasende sosialarbeider

Hadde fagforeningslederen fått viljen sin ville dessuten rusreformen, som skulle avkriminalisere illegale rusmidler til eget bruk, for lengst vært innført.

– Ja, den mener jeg i hvert fall mitt om – jeg har jobbet i kommunal ruspoliklinikk. Men så ender man altså opp med en utrolig klønete håndtering av det som kunne vært en stor velferdsreform for en gruppe mennesker som folk flest ofte ikke bryr seg om. Jeg var så opprørt … ja, jeg er det fortsatt, jeg er rasende, sier Westrum, som også hadde svært vanskelig for å svelge at Fagforbundets landsstyre sa nei avkriminalisering. Etter hennes syn uten å ta inn faglige perspektiver.

• Landsstyremedlem reagerer på Fagforbundets rus-uttalelse

Virker ikke

Navs håndtering av folk som sliter med rus er ellers et godt bilde på problemene med digitalisert saksbehandling.

– Vedtak sendes i Altinn når vi veit at mottaker bor på akuttinstitusjon i Oslo. Likevel er det den måten vi kommuniserer på.

– Kan man ikke ta en telefon?

– Nei, det er det jeg savner. Vi trykker på digipost, men mottakeren får det ikke. Det og gjør noe med respekten for seg sjøl og eget arbeid. Du veit at du gjør ting som ikke virker.

Nav-ansatte må få større handlingsrom

Fagforbundet forventer at den nye regjeringen tar Nav i en ny retning hvor kommunene spiller en viktig rolle.

Trond Finstad, leder for Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet, setter sin lit til at den nye regjeringen vil sørge for et Nav med større grad av tillit og handlingsrom til de ansatte.

Mer samarbeid

Videre opplyser han at Fagforbundet vil ha tettere samarbeid mellom stat og kommune og økt myndighet og handlekraft til de lokale Nav-kontorene.

– De politiske rammene Nav fungerer under er av stor betydning. Gjennom kutt i ytelser og stønader er sikkerhetsnettet svekket under Solberg-regjeringen. Det har blant annet ført til et økt behov for sosialhjelp, sier Finstad.

Han påpeker at for å kunne yte god hjelp tilpasset brukeren må Nav forvalte et regelverk som gir folk muligheter.

Til hinder

Gjentatte innstramninger i ordningen med arbeidsavklaringspenger er til hinder for at personer får nødvendig hjelp og trygghet, påpeker han.

– Innstrammingene synes å bygge på en idé om at mennesker blir raskere friske av å få innskrenket sine økonomiske rettigheter, mer enn det forhold at deres situasjon ikke er avklart slik loven forutsetter. Dette må vi få en slutt på.

– Nav får mye kritikk fra blant annet brukere. På hvilken måte mener Fagforbundet Nav må styrkes og utvikles?

– Først og fremst må jeg understreke at det gjøres utrolig mye bra i dagens Nav. Vi som fagorganisasjon, politikere og media har en jobb å gjøre med å sette søkelyset på hva som fungerer og få fram den viktige jobben som gjøres i Nav hver eneste dag. Men det er klart det må jobbes videre med å styrke partnerskapsmodellen i Nav.

Mer samhandling

Med det mener Finstad at Nav er avhengig av en god lokal forankring, tett samspill mellom statlige og kommunale tjenester og godt samarbeid med lokale arbeidsplasser og næringsliv for å lykkes med sitt samfunnsoppdrag.

– Det må derfor legges til rette for mer samhandling, mer myndighet til lokale Nav-kontorer, mulighet for direkte kommunikasjon mellom de ulike forvaltningsnivåene og mellom lederne på alle nivåer i organisasjonen. Det er viktig at beslutningsprosessene i partnerskapet organiseres slik at medvirkning og medbestemmelse på både kommunalt og statlig nivå styrkes.

Nei til statliggjøring

– Det foreligger et forslag om statliggjøring av kommunale sosiale tjenester. Hvorfor sier Fagforbundet nei til det?

– Fagforbundet mener at kommunenes førstelinjetjeneste er helt avgjørende for å få dette til. Sosiale tjenester inkluderer forebyggende virksomhet i kommunene for å bedre levekårene til vanskeligstilte innbyggere, som råd og veiledning, fremskaffe boliger, tilby kvalifiseringsprogram, samt en rekke aktiviteter for mottakere av sosialhjelp.

De beste forutsetningene

Trond Finstad understreker at den lokale forankringen av Nav er en forutsetning for samhandling mellom disse tjenestene.

– Kommunene har de beste forutsetningene for å løse disse oppgavene, fordi de sosiale tjenestene er individuelle og skjønnsbaserte, ikke standardiserte. Brukerne av de sosiale tjenestene har ofte en tilknytning til kommunenes øvrige tjenesteapparat, som rus- og psykiske tjenester, flyktningtjenesten, familiekontoret, barnevern og voksenopplæring. Kommunen er tettere på innbyggerne enn staten, og ser tiltakene og tjenesteapparatet i sammenheng.