Sissel M. Rasmussen

sissel@lomedia.no

Kolleksjonen «EVA» er selvsagt oppkalt etter mormor. Selv er Ingri vokst opp på Toten, men somrene tilbrakte hun hos mormor på Stabekk.

Mormor Eva er glad i farger, mens Ingri elsker leopardmønster. Det var under handleturene som barn, med både mor og mormor, at interessen for klær og mote ble tent. Den førte henne til det som nå heter SoFi (School of Fashion Industry), hvor hun utdannet seg til motekonsulent.

For mange klær

Til tross for denne interessen følte hun likevel ikke at hun passet helt inn. Ingri valgte å bytte beite. Valget på en treårig utdannelse ved Norsk Skuespillerinstitutt (NSKI). Men heller ikke nå følte hun seg trygg på at det var skuespill hun skulle drive med. Hun tok jobb i klesbutikk og karaokebar mens hun tenkte seg om.

–  Jeg ble en storforbruker av klær. Men etter hvert skjønte jeg at jeg måtte ta ansvar for hva jeg hadde på meg. Moren min hadde alltid gitt meg beskjed om å være bevisst på kvalitet og vite hva slags materialer klærne jeg kjøpte var laget av.

Bærekraft ble en viktig faktor som førte henne til ansettelse i Norges største klesutleietjeneste; «Fjong». Der lærte hun mye om overforbruk, forurensing og uholdbare arbeidsforhold klesindustrien.  

Da hun jobba på sykehjemmet, visste hun at det var noen som hadde kjempa fram de rettighetene hun fikk ta del i. Derfor er hun nå en av ildsjelene som brenner for at folk i motebransjen skal melde seg inn i Creo – forbundet for kunst og kultur.

– Når du er ung, forstår du ofte ikke verdien av å være i et fellesskap. Ikke før du står i problemene selv, sier Ingri Brinch Ness.

Nå er hun klesdesigner og stylist.

– Å være medlem i Creo er å ikke føle seg alene. Det er å stå sammen og skape et fellesskap. I motebransjen er det ingen som har kjempet fram rettigheter for de unge som kommer inn, sier hun.

– Det er heller forventet at du skal jobbe gratis, kanskje i ett år, før du er verdt å få lønn. Men dette er en ukultur vi ikke kan ha, slår Brinch Ness fast.

– Da jeg begynte på Oslo Met, på studiet om mote og produksjon, ville jeg egentlig ikke produsere noe som helst, sier Brinch Ness.

Nyttig kunnskap

Da Ingri Brinch Ness startet på det som skulle bli den kolleksjonen hun har skapt, ble verdighet i alle ledd en viktig del av utformingen. Hun tok med seg erfaringene fra sykehjemmet.

– I en bransje med stor overproduksjon ble det viktig å skape noe jeg kunne stå inne for. Jeg brukte de analyseverktøyene jeg har fått med meg fra utdanningene. Jeg satte meg inn i de ulike rollene, på en måte en skuespiller ville gjort. Det felles stikkordet er verdighet.

Hun forteller at klærne er skapt med tanke på mennesker som trenger pleie og hjelp, og som ikke klarer å kle av og på seg selv. Om du er sengeliggende eller sitter i rullestol for eksempel. Brinch Ness har laget klær som kan åpnes og lukkes uten at pasienten må blottstilles.

– Det vil bli lettere for pleierne som skal utføre av- og påkledning, uten å måtte foreta tunge løft. For pårørende som opplever slike situasjoner, vil det også foregå med verdighet. Mange pårørende synes det er vanskelig å være til stede når deres kjære må ha hjelp til av- og påkledning, understreker hun.

Slitesterkt og fargerikt

Klesdesigneren har valgt materialer som kan vaskes ofte og på høye temperaturer. Klærne må kunne strykes, og ikke ha for mange løse ting eller knapper som faller av.

– De skal være praktiske og slitesterke, men tilpasset situasjonen vedkommende er i, understreker Brinch Ness.

Ingri Juli Anne Brinch Ness fikk hederlig omtale under DOGAs prisutdeling for innovasjon og universell design i januar for «EVA»-kolleksjonen. Ingri ble belønnet for sin bachleoroppgave under kategorien Unge Talenter.

DOGA står for Design og Arkitektur Norge, og de premierer god, nyskapende design og arkitektur.

– Det er en anerkjennelse for det arbeidet jeg har gjort. Det er vanskelig å bli tatt inn i varmen. Jeg traff et segment i klesbransjen som er mer bærekraftig, og et marked som er oversett, sier hun.

STOLT: Mormor Eva er også stolt. Her er hun modell for den grønne trenchcoaten Ingri har designet. (Foto:Tekla Lou Fure Brandsæter)

Tekla Lou Fure Brandsæter.

Creo organiserer motebransjen

Ingri Brinch Ness vil gjerne påvirke unge til å forstå at de må stå sammen, ikke minst i denne bransjen som preges av mye konkurranse. Uten støtte er det mye lettere å bli utnyttet. Med Creo i ryggen får medlemmene blant annet hjelp til å utarbeide kontrakter.

– Vi trenger ikke følge kontraktene slavisk, men vi får et godt utgangspunkt. Fagforeningen gjør at jeg som frilanser føler en større trygghet. Jeg må ikke kunne alt om jus og rettigheter i arbeidslivet, men har noen jeg kan spørre, som har kunnskap og erfaring.

Brinch Ness mener at det er klart at noen er redde for å fortelle at de er organisert.

– I enkelte modelljobber er personene under 16 år. Men Creo gir deg et mye bedre utgangspunkt for forhandlinger.  Dessuten har du fulle rettigheter allerede som studentmedlem i Creo. Det betyr advokathjelp og gode forsikringsordninger, reklamerer hun.

– Noen har gått foran og tatt kampen. Nå er det vår tur. Vi må stå sammen, og aldri slutte å kjempe, oppfordrer Brinch Ness.