JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

«Ap er mer imøtekommende og inkluderende»

Innvandrervelgerne kan avgjøre stortingsvalget

Trikkeførerne Sadaf Batul Safdar og Raheel  Akhtar gjør som mange andre norskfødte med innvandrerforeldre. De stemmer Ap.

Trikkeførerne Sadaf Batul Safdar og Raheel Akhtar gjør som mange andre norskfødte med innvandrerforeldre. De stemmer Ap.

Kathrine Geard

Innvandrerstemmene kan fort bli tunga på vektskåla for de rødgrønne. Trikkeførerne Sadaf Batul Safdar og Raheel Akhtar er typiske for den Ap-lojale velgergruppa.

2017090814485520230821171436

kathrine.geard@fagbladet.no

– Jeg er veldig enig med Ap. De viktigste sakene for meg er trygge arbeidsplasser, utdanning og bedre eldreomsorg, sier Sadaf Batul Safdar (28). Hun er trikkerfører i Oslo og medlem av Fagforbundet. Det er også kollega Raheel Akhtar (24).

– Jeg er ung og studerer IT. Så det viktigste for meg er selvfølgelig at det blir enkelt å få seg sikker jobb når jeg er ferdig. Siden jeg kjører trikk er jeg også opptatt av mer satsing på kollektivtrafikk. Det er viktig, sier han.

–Har du bestemt deg for parti?

– Jeg pleier å stemme Ap. Det handler også om at jeg føler deres retorikk er mer imøtekommende og inkluderende selv om politikken ikke alltid trenger være så forskjellig fra andres.

Forskjell på folk – Fagbladets serie om ulikhet

En voksende gruppe

Både Safdar og Akhtar er norskfødte med innvandrerforeldre fra Pakistan. Sammen med foreldregenerasjonen utgjør norskfødte unge med bakgrunn fra en rekke land en stadig viktigere velgergruppe. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at andelen stemmeberettigede innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre økte med 50.000 personer mellom de to foregående stortingsvalgene. Siden har gruppa vokst videre og vil fortsette å gjøre det i åra framover. I 2013 hadde seks prosent av dem som kunne stemme innvandrerbakgrunn. I år utgjør andelen sju prosent eller 259.000 personer, og er for første gang større enn antall førstegangsvelgere ved et stortingsvalg. Med veksten følger også økt innflytelse, ikke minst hvis flere bruker stemmeretten enn de hittil har gjort.

Partiene er ikke like i arbeidslivspolitikken

Færre stemmer

For selv om valgdeltakelsen varierer etter landbakgrunn, brukte bare 53 prosent av innvandrergruppa stemmeretten ved stortingsvalget i 2013, mot 78 prosent av de stemmeberettigede generelt.

– Jeg stemte ikke den første gangen jeg hadde mulighet, for jeg tenkte: hvilken forskjell gjør jeg? Men det var kunnskapsløst. Nå synes jeg det er kjempeviktig å stemme. Hver og en må være med å bygge samfunnet, alle må bidra. Folk må sette seg inn i hva partiene står for, og stemme på det de synes er best. Da har du gjort ditt for at ditt parti skal vinne, sier Safdar.

Følger flere hennes oppfordring kan innvandrerbefolkningen denne gangen komme til å avgjøre hvilken regjering vi får og hvem som får plass på Stortinget. Ikke minst i Oslo der andelen innvandrere med stemmerett nå er 19 prosent.

Tolv smålige kutt fra Solberg-regjeringen

Sterk oppslutning

For de unge trikkeførernes partivalg er helt i tråd med det SSB-undersøkelser forteller om partienes appell i innvandrerbefolkningen. Det er riktignok stor variasjon mellom ulike innvandrergrupper, men blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia og Latin-Amerika har venstreorienterte partier, med Ap i spissen, stått sterkt gjennom mange år. I 2013 stemte 55 prosent på Ap, og de fleste innvandrere med stemmerett er fra Pakistan, Irak, Vietnam og Somalia. En fersk meningsmåling Sentio utførte for denne flerkulturelle avisa Utrop i august tyder på at oppslutningen fortsatt er stabil. Utvalget i undersøkelsen er riktignok lite, men her sier 52 prosent av respondentene at de skal stemme på Ap. Og Safdar er sikker på at hun har mange meningsfeller blant unge innvandrervelgere.

– Mitt inntrykk er at veldig mange unge tenker rødgrønt. De fleste er jo opptatt av hverdagen sin, om de får fast jobb. Mange er midlertidige og bekymret for framtida.

Støter folk fra seg

Hun tror den store oppslutningen om Ap skyldes at partiet føles trygt for innvandrere.

– Jeg stemmer også Ap fordi det føles som det tryggeste valget.

Både Utrops meningsmåling og SSBs statistikker viser at Frp har lav oppslutning i innvandrerbefolkningen. Det overrasker ikke Safdar, som tror Frps negative omtale av innvandrere og flyktninger støter folk fra seg.

– Hvordan opplever du Sylvi Listhaugs mange utspill?

– Hun har lov til å ha sine meninger, men hun kunne utrykke dem på en mildere måte som treffer oss mindre.

Akhtar reagerer også på mye av retorikken som har vært ført både under valgkampen og tidligere.

– Jeg synes ikke jeg trenger å føle meg mindre norsk, men jeg har aldri følt meg så lite norsk som jeg gjør nå under denne regjeringen.

Mange teorier

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Tor Bjørklund, har arbeidet mye med temaet innvandrere som politiske aktører. Han sier innvandrerbefolkningens venstreorienterte stemmegivning har vist seg å være veldig stabil over mange år. Og over tid har Ap blitt mer dominerende. Dette er et trekk som også går igjen i andre land. Ikke minst har velgere med ikke-vestlig bakgrunn i Storbritannia en påfallende tendens til å stemme Labour. Det har versert mange teorier om hvorfor det er slik. Ikke minst fordi undersøkelser viser at innvandrervelgernes holdninger spriker mer langs den klassisk høyre/venstre aksen enn oppslutningen om Ap skulle tilsi.

Statsviter Tor Bjørklund

Statsviter Tor Bjørklund

Universitetet i Oslo

Gruppesolidaritet

For eksempel godtar mange velgere med asiatisk og afrikansk bakgrunn større lønnsforskjeller, og de er mot selvbestemt abort. De har altså ikke vanlige venstreorienterte holdninger.

– De stemmer til venstre, men er ikke venstreorienterte, sier Bjørklund, som har funnet ut at fenomenet bunner i en kollektiv tanke om at partiene på venstresida er minoritetenes forsvarere.

– Det vi ser er en gjenfødelse av en gruppestemning, som var mer vanlig her før i tida da arbeidsfolk hadde lojalitet til sin klassse og stemte Ap. Mange innvandrere føler nok instinktivt at Ap med slagordet «alle skal med» er deres parti. For selv om de tjener godt og barna er blitt leger og advokater føler de seg fortsatt diskriminert, at gruppa ikke fullt ut er akseptert.

Må ned fra gjerdet

Han viser til at de innvandrergruppene som av tro eller utseende skiller seg mest fra majoritetsbefolkningen også er de som i størst grad stemmer Ap.

– Ap oppfattes som forsvarere av de svake.

– Mens Listhaug støter disse velgere fra seg med sin retorikk?

– Skal det oppstå en gruppestemning må innvandrere fram i debatten på en negativ måte. Jo mer identiteten av å være innvandrere er i fokus, jo mer mobiliseres solidaritet med egen gruppe, og lojalitet til Ap.

Bjørklund mener antallet innvandrervelgere og utsiktene til en valgthriller, kan gi deres stemmer økt betydning.

– Er det jevnt nok kan få stemmer vippe flertallet. For Ap gjelder det bare å få velgerne ned fra gjerdet.

Hvem har stemmerett ved stortingsvalg?

Ved stortingsvalg har kun norske statsborgere stemmerett.

Ved årets stortingsvalg har sju prosent av de stemmeberettigede innvandrerbakgrunn.

I 1983 fikk alle utenlandske statsborgere, bosatt i Norge de siste tre årene før valgdagen stemmerett i kommunestyre- og fylkestingsvalg.

– Jeg synes ikke jeg trenger å føle meg mindre norsk, men jeg har aldri følt meg så lite norsk som jeg gjør nå under denne regjeringen.

Raheel Akhtar

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy