Isabella var alvorlig syk, men fikk høre at hun trengte sex

 MERKELIG DIAGNOSE: – Du savner sex, derfor må du finne deg en mann, sa legen til Isabella, som da hadde bodd to år i Norge.

MERKELIG DIAGNOSE: – Du savner sex, derfor må du finne deg en mann, sa legen til Isabella, som da hadde bodd to år i Norge.

Vegard Velle

Godt helsespråk er ikke enkelt. Det skulle Isabella erfare da hun oppsøkte legen på grunn av smerter.

2016053014084120160530140843

vegard.velle@fagbladet.no

Isabella fra Paraguay har to ganger erfart å bli misforstått på legekontorer. Den første gangen gikk hun til en mannlig lege og forklarte at hun kjente en brennende smerte i huden. Isabella slet også med søvnproblemer, tretthet, svimmelhet og tinnitus i øret.

Hun slet med å gjøre seg forstått på norsk, siden hun bare hadde bodd to år i Norge. Hun snakket derfor engelsk og spurte om ikke også legen kunne svare henne på engelsk. Hans svar var: – Når du bor i Norge, må du snakke norsk.

Les også: • Ny og nyttig floraværing

– Du savner sex

Uten noen nærmere undersøkelser, stilte han diagnosen: – Du savner sex, derfor må du finne en mann å ha sex med.

– Jeg fikk sjokk og klarte ikke svare. Jeg syntes det var respektløst, var bekymret for symptomene og forventet et seriøst svar. Legen visste til og med at jeg var gift, forteller Isabella.

Hun reiste seg og gikk umiddelbart derfra. Deretter kontaktet hun en annen, kvinnelig, lege. Denne tok symptomene på alvor og undersøkte henne grundig. Legen snakket engelsk og forklarte nøye med tegninger og figurer.

Isabella ble raskt sendt videre til en nevrolog, som fant ut at Isabella slet med en nevrobetennelse, som hun vil slite med resten av livet.

Les også: • Maktas myke språk

Tok feil av tida

Den andre misforståelsen var mindre alvorlig. Isabella skulle til sjekk på legekontoret, og fikk beskjed om å stille opp klokka ti over halv ti. På spansk fins det ikke noe «ti på eller ti over halv», så Isabella misforsto avtalen. Hun stilte opp ti over ti og trodde hun var en halvtime for tidlig ute. Hun trodde halv ti betydde en halv time over klokketimen, altså 10.30, ikke en halvtime før.

• Følg Fagbladet på Facebook

– Den kvinnelige legen var sur og streng og sa at jeg måtte lære meg å være presis. Deretter fikk jeg en ny time fem uker senere.

Isabella gikk da i stedet til en annen, privat lege.

– Jeg følte meg som en idiot og måtte i tillegg betale for timen med den første legen, forklarer hun. I dag snakker hun flytende norsk og mener pasienter bør ha krav på tolk i helsevesenet.

Lykkes med egen tolketjeneste

For noen år siden undersøkte Oslo universitetssykehus (OUS) kvalifikasjonene til sine tolker. De fant at ni av ti tolker ikke hadde noen formell kvalifikasjon. Ingen visste om tolkene holdt mål.

I fjor opprettet sykehuset derfor Tolkesentralen.

Oslo universitetssykehus sluttet å bruke eksterne tolkebyråer og lagde i stedet rammeavtaler med tolker som kunne vise til autorisasjon og høyere tolkeutdanning. I dag består tolkesentralen av ti ansatte og 250 tolker med rammeavtale. Tjenesten tar seg av de aller fleste tolkeoppdragene ved OUS, Ahus og Sunnaas sykehus.

– Mange hadde dårlige erfaringer med bruk av tolk. Det var uklarheter rundt habilitet og taushetsplikt. Nå prøver vi å gjøre helsepersonell mer komfortable med å bruke tolk. Og klager blir fulgt opp, forteller Hanne Løfsnes, som leder Tolkesentralen.

Tolkesentralen kan oversette til 80 språk. De fire største er arabisk, polsk, somali og urdu.

Tiltak for bedre informasjon

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse foreslår en rekke tiltak for å forbedre helseinformasjonen. Her er noen av dem.

Tiltak for innvandrere

• Innføre førstehjelpskurs som en del av introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere.

• Utvikle et informasjonsopplegg for arbeidsinnvandrere som informerer om akutthelsetjenester i Norge.

• Videreutvikle Arbeidstilsynets informasjonsopplegg om grunnleggende HMS for arbeidsinnvandrere og implementere dette i ulykkesutsatte næringer.

• Utvikle tilpasset informasjonsmateriell om førstehjelp.

• Gjennomgå relevante offentlige nettsider for å legge til, kvalitetsforbedre og oversette informasjon om førstehjelp og akutttjenester

Tiltak for helsepersonell

• Helsepersonell bør opparbeide seg kunnskaper om betydningen av språklige barrierer og hva tilrettelegging av kommunikasjon innebærer.

• Helsepersonell bør få økt bevissthet om viktigheten av å bruke kvalifisert tolk.

• Språkbarrierer og kommunikasjon med personer som kan lite norsk bør være en integrert del av avdelingenes systemer for kvalitetssikring og kontinuerlige kompetanseheving.

• Helsepersonell bør få undervisning i særskilte barrierer som enkelte innvandrere har i møte med helsevesenet.

• Helsepersonell bør få undervisning i hvordan erfaringer fra krig og tortur kan påvirke enkelte pasienter.

• Gi helsepersonell grunnleggende innføring i prinsipper for likeverdige helsetjenester.

Motvirker fordommer

• Det bør iverksettes tiltak som kan forebygge og dempe effekten av fordomsfulle stereotypier ved tjenesteutøvelse. I helseutdanningene bør det undervises om fordommer og om de kognitive prosessene som ligger til grunn. Helsepersonells bevissthet om implisitte holdninger bør økes slik at holdningene ikke påvirker behandlingen.

• Ledere i akutt-tjenestene må tilegne seg kunnskap for å forebygge at personellets eventuelle negative fordommer og stereotypier ovenfor enkeltgrupper går ut over kvaliteten på tjenestene.

• Skape trygghet for helsepersonell i arbeidet med innvandrere ved å inkludere migrasjon og helse i utdanningen.

Retten til helseinformasjon

Alle pasienter har lik tilgang til helsetjenester, men også likeverdige helsetjenester, altså krav på å forstå og bli forstått.

Pasientrettighetsloven §3-5, Om informasjonens form, pålegger helsepersonell å tilpasse informasjonen til mottakeren og sikre at informasjonen er forstått: «Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene.»

Offentlige myndigheter er pålagt å innføre interne systemer og rutiner som setter dem i stand til å legge til rette for god kommunikasjon og riktig tilpasset informasjon, ifølge Likestillings- og diskrimineringsombudet. Dette er også nevnt i oppdragsbrevene til helseregionene.

Folk og helsespråk

En tredel av Norges befolkning har vanskelig for å lese og forstå skriftlig helseinformasjon, ifølge forskere på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. I bekymringsgruppen finner vi eldre, innvandrere, voksne med lite utdanning og personer med dårlig helse.

• 60 prosent av innvandrere med kortere enn fem års botid har store problemer med å forstå helsespråket

• 14 prosent av befolkningen har problemer med å forstå tid og sted for neste helsesjekk

• Språkbarrierer mellom pasient og behandler er en betydelig risikofaktor for pasientsikkerheten

• Personer med svake språkferdigheter utsetter eller unnlater å ringe nødnummer oftere enn andre

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy