Striden om norsk medlemskap i EUs energibyrå Acer
Ja eller nei til EUs energiunion?
Illustrasjon: Niels Paulsen
Her er argumentene for og mot å bli med i EUs energiunion.
knut.viggen@lomedia.no
De siste ukene har diskusjonen gått høyt om norsk deltakelse i EUs energiunion. Striden handler om norsk tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke, som vil føre til at Norge blir underlagt EUs energitilsyn Acer.
Regjeringen vil ha et slikt medlemskap. Det vil også NHO og Norsk Industri.
LOs to største forbund, Fagforbundet og Fellesforbundet vedtok denne uken å si nei til medlemskap. EL og IT Forbundet er allerede motstander. I høringsrunden sa LO sentralt verken ja eller nei, men at det forutsettes at norsk suvernitet består.
SV, Rødt og Sp sier nei. Ifølge Klassekampen ligger også Kristelig Folkeparti an til å gå mot Acer. Det betyr at Arbeiderpartiet trolig havner på vippen når saken skal avgjøres i Stortinget 22. mars.
Fagforbundet sier nei til EUs energibyrå Acer
Under kan du lese begge siders argumenter i saken.
Dette er argumentene for å si ja til EUs energiunion
● Vi har hatt utenlandsforbindelser for strøm til nabolandene våre siden 1960-tallet og det er over 20 år siden Norge og Sverige etablerte et felles kraftmarked.
● Den tredje energimarkedspakken har som mål å få til et mer velfungerende og klimavennlig energisystem i Europa.
● Et mer omfattende og detaljert europeisk regelverk gjør ikke at EU får råderett over det norske kraftsystemet.
● Norske myndigheter skal fortsatt avgjøre konsesjoner til produksjonsanlegg, strømnett og utenlandskabler.
● Deltagelse i det europeiske energimarkedet gir ikke større endringer i kraftprisen. NVE har beregnet at kraftprisen kan stige med mellom 6 og 7 øre per KWh frem til 2030. Denne utviklingen henger sammen med flere utviklingstrekk som vi uansett vil være en del av i Norge.
● Gjennom tredje energimarkedspakke sikres den norske reguleringsmyndigheten, NVE, rett til å delta og øve innflytelse i EU, gjennom Acer.
● På avgrensede områder kan Acer løse uenighet mellom nasjonale reguleringsmyndigheter, dersom uenighet oppstår.
● EU er en viktig handelspartner innen energi. Norge er tjent med å være en del av det europeiske energimarkedet.
Dette er argumentene for å si nei EUs energiunion:
● Norge blir med i en energiunion der stadig mer av politikken avgjøres overnasjonalt. Vi mister dermed nasjonal kontroll.
● Økt overføringskapasitet og handel med strøm vil gi høyere strømpriser i Norge. Det vil ramme både vanlige forbrukere, industrien og virksomhetene i privat og offentlig sektor.
● Reglene for handel gjennom kablene blir fastsatt av EU. Norge kan få pålegg fra EU/Acer om å bygge flere kabler. Dersom kapasiteten i de kablene vi har, og de som er under bygging, ikke er stor nok til å utligne prisforskjellene mellom Norge og handelspartnerne, kan vi bli pålagt å bruke inntektene fra eksisterende kabler til å bygge nye.
● Dagens energioverskudd i det norske systemet vil forsvinne, og dermed blir grunnlaget for gunstige el-priser til kraftkrevende industri kraftig redusert. Det kan sette tusenvis av arbeidsplasser i Distrikts-Norge i fare.
● For å kunne utnytte inntektsmuligheten i kablene best mulig (f.eks. selge om dagen og kjøpe om natta red. anm.), vil kraftselskapene få gode grunner til å øke effektkjøringene i vassdragene. Det betyr hyppige endringer i vannføringen i elver og i magasiner, og det har store negative konsekvenser for miljø, natur- og friluftsinteressene.
Kilder: Regjeringen,
Rapport EUs energiunion og norsk tilknytning til ACER, DeFacto/Roar Eilertsen, 2018
Les mer om EUs energiunion:
• Grønt lys for å knytte Norge til EUs energiunion
• Leserinnlegg: – Nei til norsk tilknytning til EUs energiunion og ACER
• Ap kan få siste ord om medlemskap i EUs energiunion
• Distriktsordførere frontet ACER-demonstrasjon
• Fleire demonstrasjonar mot Acer landet rundt: Desse deltok i Odda og Mo i Rana
• EL og IT Forbundet sier nei til EUs energimarkedspakke og ACER
To mulige utfall
Stortinget behandler og vedtar å innarbeide to EU-forordninger i norsk lov - og regelverk - ord for ord. (Men EU-direktiver er ofte generelt utformet, og både Norge og andre EØS-land har større fleksibilitet når det gjelder hvordan reglene skal gjennomføres nasjonalt, skriver Finanstilsynet om prosessen med regelverket).
Eller: Stortinget velger å bruke vetoretten i EØS-avtalen og dermed si nei til bestemte direktiver eller forordninger som kommer til behandling.
Kilde: DeFacto/Roar Eilertsen
Dette er ACER
«Agency for the Cooperation of Energy Regulators»
Anses som den mest kontroversielle delen av EUs tredje energimarkedspakke.
EUs eneribyrå – ACER – har hovedkontor i Ljubljana,
Slovenia.
På noen områder vil dette byrået ha nasjonal myndighet.
ACERS oppgave er å fremme forslag og følge opp tiltak som sikrer at EUs indre enrgimarked realiseres i tråd med målsetningene. Å sørge for at alle nett i medlemsstatene er bygd ut, knyttet sammen og regulert slik at elkraft kan flyte fritt innenfor hele unionen.
Medlemsstatene (deriblant EFTA-landene), er pålagt å delta i utviklingen av det felles energimarkedet. Byrået skal følge opp investeringsplanene til medlemslandene. Fra 2021 skal EU-kommisjonen også kunne godkjenne eller kreve endringer i disse.
Det er ingen uenighet om at ACER-forordningene betyr overføring av makt fra Norge til EU, men det er uenighet om hvor viktig denne suverenitetsavståelsen er, og hvilke bestemmelser i Grunnloven den er omfattet av.
Motstanderne av norsk medlemsskap mener det kreves 3/4 dels flertall i Stortinget for at Norge skal kunne bli medlem.
Kilde: DeFacto/Roar Eilertsen