Jonas Bals mener det nærmest pågår en styrt avvikling av byggebransjen i Oslo

Jonas Bals, forfatter av boken «Hvem skal bygge landet?» og politisk rådgiver for Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre, mener det ikke er for sent å gjøre noe med problemene han ser i byggebransjen, men at det begynner å haste med å få til politiske løsninger.

Han mener det nærmest pågår en styrt avvikling av byggebransjen i Oslo. Han oppfatter at bransjens arbeidere i stadig større grad anses som varer, der enkelte selskaper til og med kjører «få to vikarer til prisen av én»-kampanjer, og der over halvparten av staben gjerne er under innkjøpsavdelingen og ikke personalavdelingen.

– Vi er ikke i ferd med å bli en Kuwait/Qatar-økonomi der vi kan lene oss tilbake og la andre jobbe for oss. Det er mer sannsynlig at vi får «working class poor», arbeidende fattige, som går på jobb, men likevel sliter med å få endene til å møtes. Norge og nordiske land er de eneste arbeidsmarkedene som ikke har dette som en svær, permanent gruppe, sier Bals.

– Vi møter ikke bare robotisering når selskapene skal spare penger. Vi møter også det motsatte. Man investerer ikke i nytt utstyr, snarere tvert imot foregår det en avmekanisering, sier Bals, og viser til et eksempel der et selskap byttet maskiner med «billige polakker».

• Vikarbyrå går til retten for å stanse granskningsrapport

Uhyggelige eksempler

Bals innledet under EL og ITs landsstyremøte på Sørmarka. Der snakket han mye om vikarbyråer, arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og nedadgående fagorganisering.

– Vi er i ferd med å gå fra et organisert arbeidsliv til organisert kriminalitet. Uten et organisert kollektiv som passer på seg selv og dem rundt seg kan vi ansette så mange inspektører vi vil i Arbeidstilsynet uten å få gjort noe med problemet, sier Bals.

• Først ble svindlerne jaget ut av byggebransjen. Nå dukker de samme aktørene opp i barnevern og ungdomsarbeid

Opplever det verste

Bals sier de gjerne er utenlandske arbeidere, midlertidig ansatte og unge arbeidstakere som opplever det verste. Av og til treffer noen i flere av kategoriene. Ramunas Gudas, som ble alvorlig skadet i en heisulykke i Bærum, passer alle tre kategorier. Heismontørens Fagforening har engasjert seg i saken og presset på for å få en skikkelig etterforskning og ikke minst skadeerstatning.

Men det finnes mange andre eksempler også, for eksempel selskaper som averterer med «byggetjenester til under halvparten av norske priser» der 31 enkeltpersonforetak var registrert på én og samme adresse i Drammen. Den adressen var et hus der noen av arbeiderne bodde. Åtte polske arbeider omkom da huset brant.

I vikarbyråene mener Bals det pågår «hersk gjennom skrekk» der arbeidere som jobber på oppdragsbekreftelser heller enn arbeidsavtaler ikke tør å si fra når noe er galt. Hvis de sier fra, får de ikke flere oppdrag, ifølge Bals.

• 8000 avvik ved Oslos sykehjem

Allmenngjøring viktig

Selv om skruppelløse arbeidsledere og selskaper alltid vil prøve å omgå mottiltak, mener Bals man ikke må gi seg med å lage regler og tiltak for å forebygge og bekjempe tendensene.

– Vi må møte dette med en politikk i form av mange ulike tiltak, sier Bals.

Han mener allmenngjøring er et av de viktigste enkeltvirkemidlene Norge har fått noen sinne, og at det kanskje er en hovedforklaring på at Norge ikke har store problemer med arbeidende fattige, selv om dette også har blitt forsøkt forbigått gjennom blant annet å få arbeiderne til å skrive under på opprettelse av enkeltpersonforetak – i tillegg til at tiltaket ikke ble tatt godt imot fra arbeidsgiversiden der enkelte mente det ville «ødelegge det beste med hele EØS-avtalen».

Utfordre rammene

Han nevner også ting som Skiens-modellen og andre liknende tiltak, der offentlige bestillere går inn for å stille skjerpende krav i sine anbud som utelukker de useriøse selskapene samtidig som de seriøse belønnes.

Når det gjelder EØS mener Bals man må tørre å utfordre rammene.

– Vi må tørre å være offensive. Ta striden og stå i striden. Kreve politikere som tør og vil det, sier han.

Han nevner også samordna tilsyn der man går for profitten til bakmenn. Et skjerpet økokrim. Språkopplæring og skolering i den norske modellen av arbeidere. Samt økt organisering og rekruttering til fagbevegelsen.

– Svaret må ikke være å kaste polakkene ut, men heller å løfte dem inn i den norske arbeidslivsmodellen, den norske fagbevegelsen og det norske språket, sier Bals.

• Anders har besøkt byggeplasser i nesten ti år. Han blir mer og mer skremt

• – Virkeligheten polakken har i dag, kan snart bli din