Ketil Solvik Olsens dronestrategi ønskes velkommen av LO

OPTIMIST: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har stor tro på at droner vil spille en viktig rolle for samfunnsutviklingen.

OPTIMIST: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har stor tro på at droner vil spille en viktig rolle for samfunnsutviklingen.

Nina Hanssen

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ønsker å legge til rette for bruk av flere droner for å løse viktige samfunnsoppdrag på en enklere og mer effektiv måte. LO ser positivt på og støtter forslagene til endringer i forskrift om luftfartøy som ikke har fører om bord.

2018053113450020180601100303

nina.hanssen@lomedia.no

Droner er forventet å bli et vekstområde, og regjeringen har lansert en egen dronestrategi. Den ønskes velkommen av LO.

LO er positiv til endringer

Siden januar 2017 har Luftfartsverket hatt en egen seksjon for ubemannet luftfart. Det er fortsatt flyforbud for droner over steder der det er store menneskemengden. I prinsippet skal det hverken flys modellfly eller droner her, uten godkjennelse fra Luftfartstilsynet.

Denne uka sendte LO sitt svar til høringen om droner. I svaret heter det at «LO ser svært positivt på økt regulering av rekreativ flyging med fartøy som ikke har fører om bord. Framveksten av multikopter i Norge har ført til usikkerhet blant flygende personell i den tradisjonelle luftfarten. Gjennom økt fokus på sikkerhetstiltak vil bekymringene knyttet til problemstillingen reduseres».

Fagforbundets medlemmer frykter ikke at robotene skal ta over jobbene deres

Flygerforbundet er offensiv

Ole Knutsen, forbundssekretær i Norsk Flygerforbund, er glad for at LO nå engasjerer seg i disse problemstillingene. Forbundet har tatt en aktiv rolle for å få fagbevegelsen til å engasjere seg i de nye utfordringene med droner og vil selv sende en fyldig uttalelse til Luftfartstilsynet.

– Der går vi igjennom alle vedtektsforslag i utkast til forskrift, og vi legger til en del nye som Luftfartstilsynet mangler i forslaget, etter vår mening, forteller han.

Knutsen sier at forbundet deres er selvsagt posisjonert på arbeidstagersiden, i alle organ som bestemmer de regler og forskrifter som kommer.

– Husk at luftfart er en gjennomregulert bransje og droner vil føre til ytterligere reguleringer av luftrommet over oss, sier han.

I Norden samarbeider LO-forbundet med pilotorganisasjonene i alle nordiske land.

– Vi i NF har nok kanskje kommet lengst i Norden, da NF foreløpig er det eneste forbundet i Norden med egen dronegren, Norsk Dronepilotforening, forteller han.

Forbundet vil i sin høring legge vekt på å få på plass regler som de seriøse arbeidsgiverne kan leve med og samtidig få til en sikker deling av luftrommet.

– Vi tror arbeidsgivere som ønsker en bærekraftig dronebransje vil tjene på et godt regelverk og samarbeid. Vi ønsker også å beskytte den enkelte arbeidstaker og tilbyr derfor medlemskap i Norsk Flygerforbund for dronepiloter, vi tilbyr spesialtilpassede forsikringer for det de utøver og det ansvaret de har, for eksempel overfor tredjeperson, sier han.

Disse jobbene kan forsvinne når robotene kommer

Skal være med på utviklingen

Norsk Flygerforbund ser på droner som en forlengelse av luftfarten.

– Hva det blir til på kommersiell basis er ukjent, men det startes opp nå, og der er vi med. Vi håper og tror at vi er en faktor i denne utviklingen, og vi håper at dronepilotene vil se fordelen med å spille på etablerte strukturer og finne veien til NF, sier Knutsen.

– Vi er alle piloter i felles luftrom, og NF er piloten i fellesskapet, sier han.

Dronestatsråden gleder seg

Da teknoekspert Siljija Seres inviterte ministeren Ketil Solvik-Olsen som har det politiske ansvaret for droner til en samtale i Oslo i regi av DN, var hele takterrassen full. Og det var en optimistisk statsråd som fortalte om sin begeistring både for biler, store kjøretøy og – nå også førerløse droner. Statsråden mener Norge i en unik posisjon.

Solvik-Olsen mener kombinasjonen av mye luftrom, god infrastruktur og høy fagkompetanse i norsk dronebransje kan Norge til et foregangsland i utvikling og bruk av droneteknologi.

Første førerløse buss på veiene

Allerede før jul vedtok Stortinget at det er lov å teste ut førerløse busser, som ifølge Solvik-Olsen også er en drone, på norske veier. Til stede på takterrassen var også representanter fra Kolumbus som var det første norske selskapet som fikk grønt lys. I Stockholm kjører allerede en liten førerløs buss rundt på et begrenset område. Men fortsatt er det mange spørsmål som er ubesvart også på veiene. For hvem har ansvar og skyld om bussen krasjer?

I andre land som Rwanda er droner satt inn i helsesektoren for å frakte blod og vaksiner mellom de største byene. Det er også både Kamerun og Uganda i ferd med å teste ut. Nylig ble verdens første passasjertur i drone gjennomført i Kina. I Dubai testes det nå taxi-droner i lufta, og i Norge er mange forskere i gang med å utvikle det som kan bli verdens første ambulansedrone. Samferdselsministeren er begeistret for ny teknologi og ser mange muligheter til områder droner kan brukes.

– Kanskje en drone kan levere post i grisgrendte strøk i fremtiden? spør han.

Kommunikasjonssjef i Kolumbus, Grethe Skundberg, er glad for at Norge har politikere som ønsker at selskaper skal eksperimentere og teste ut ny teknologi. Skundberg sa at de i Stavanger siden 2016 har prøvekjørt på en lukket bane, men i år har de fått kjøre bussene som har en toppfart på 25 km/t på offentlige veier.

Solvik-Olsen tror dette er bare starten. Han har blant annet sett hvordan Røde Kors brukte droner i søk- og redningsaksjoner rundt påske. Han tror dronene kan være samfunnsnyttige.

BUSS-DRONE: Kommunikasjonssjef i Kolumbus, Grethe Skundberg, er i gang med å prøve ut en selvkjørende buss i Stavanger.

BUSS-DRONE: Kommunikasjonssjef i Kolumbus, Grethe Skundberg, er i gang med å prøve ut en selvkjørende buss i Stavanger.

Nina Hanssen

Utvikler beredskapsdrone

På takterrassen ble det også testet ut noen små droner. Droneutvikler Henning Pedersen viste forsamlingen hvordan vi selv kan bygge vår egen drone. Men droner er ikke lenger bare for lek, men både Silvja Seres og statsråden tror de kan være kjernen i fremtidens sikkerhet, transport, kommunikasjon og datainnsamling. En av dem som har jobbet lenge med å utvikle en spesiell drone i Norge er Nina Bokn Solheim. Gjennom selskapet Astralution jobber hun nå med å utvikle verdens første sertifiserte beredskapsdrone som kan komme til på steder langt raskere hvis en ulykke eller katastrofe skjer. Ideen til denne dronen fikk hun da hun jobbet i beredskapsteamet til Songa Offshore, som riggkoordinator i et beredskapsteam.

– Jeg tenkte at det hadde vært fint å sende inn en drone raskt for å få et oversiktsbilde fra luften ved større hendelser. En drone kan raskt få oversikt og jeg bygger droner som tåler sterk varme, fortalte hun.

Målet er at en drone både kan kartlegge situasjonen slik at man kunne ta raskere beslutninger og kanskje også redde flere liv både til de som er i ulykken, men også redningstjenestemenn.

- Å redde flere liv er min motivasjon, sier hun.

NYTT BRUKSOMRÅDE: Nina Bokn Solheim (t.v.) utvikler en drone som kan brukes i nødssituasjoner.

NYTT BRUKSOMRÅDE: Nina Bokn Solheim (t.v.) utvikler en drone som kan brukes i nødssituasjoner.

Nina Hanssen

Droner kan utføre farlige jobber

Teknologiekspert Seres har i en podcastserie «Vi som bygger landet» hatt flere samtaler med ledende politikere og forskere om hvordan ny teknologi påvirker oss. Hun er overbevist om at økende tilgjengelighet og funksjonalitet gjør at også droner snart kan erstatte de farligste og høyest betalte jobbene, både i privat næringsliv og offentlig sikkerhet og infrastruktur. Ifølge Seres utfører droner stadig mer komplekse oppgaver, med stadig større autonomi og robusthet.

– Jeg tror at droner i løpet av 10 år vil være et helt selvfølgelig verktøy som vil bli brukt i en rekke sammenhenger i både statlig og privat sektor, sier hun.

Livslang læring blir livsviktig for bedrifter, tror Silvija Seres

Ti områder der droner brukes

1. Forsvar og inspeksjon

2. Beredskap og nødhjelp: Droner med termalkameraer brukes til søk og redning, varmesensor-styrt landing skjer på kjøretøy i bevegelse. Kan brukes i farlige situasjoner på en oljeplattform, en gruve eller ulykkessted.

3. Foto og film: Billedmateriale fra droner brukes i salg eller utvikling av eiendom, i byplanlegging, kommunikasjon, sport, turisme, kunst, film og journalistikk.

4. Transport: Droner kan benyttes til alt fra persontransport og flytransport til mat- og vareleveranser.

5. Naturbeskyttelse: Ulovlig fangst og klimaendringer overvåkes og dyr spores, merkes eller testes med minimale inngrep i økosystemet.

6. Helse og medisin: Mikrodroner sporer, tester eller behandler mygg for smittsomme sykdommer, med biologiske og visuelle sensorer og kunstig intelligens, blant annet for å forhindre epidemier. Droner kan gi rask tilgang til medisiner, blod og teknologi.

7. Vær og jordbruk: Dagens stasjonære strukturer utvides med droner som dynamisk følger værmønstre der de endres, eller samler værdata fra havets overflate, for eksempel via autonome seilbåter.

8. Under vann: Ubemannede marine kjøretøy blir den nye standarden for shipping, og her er Norge verdensledende.

9. Underjordisk: Overvåkning og styring av drift, utstyr og sikkerhet, og selve gruvearbeid gjennomføres av underjordiske droner.

10. Bygg: Innsamling av data for planlegging og utvikling, innsamling av data for planlegging og utvikling av bygg, i prosjektstyring og drift av bygg eller til oppgaver som vindusvask.

Kilde: Silvija Seres nettside

Hva er en drone?

Et ubemannet fartøy som kan bevege seg i lufta eller i vannet. Fjernstyrt eller programmert for å opptre autonomt. Denne kan drives av batteri, bensin, sol- eller vindkraft.

De første dronene ble utviklet i militæret og dronene kan samle massivt med data.

I norsk luftfart skiller man mellom hobbydroner, kommersielle droner og militære droner.

Sivile droner er ofte utstyrt med kamerasensorer, og brukes til foto, dokumentasjon eller frakt av varer eller gods.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy