INGEBORG V. RANGUL

Ingeborg.rangul@fagbladet.no

Kirkemøtet gikk inn for fortsatt delt arbeidsgiverlinje. Felles arbeidsgiverlinje har vært en målsetning i Den norske kirke, men på årets kirkemøte valgte de med en stemmes overvekt å gå vekk fra denne ambisjonen, skriver Klassekampen.

Det betyr at det fortsatt er soknet ved fellesrådet som er arbeidsgiver for de andre.

– Det nye er at arbeidsgiveransvar delegeres fra rettssubjektet til lokalnivået og at det blir såkalt kirkefaglig ledelse lokalt, ikke bare for prestene. En annen viktig forskjell er at biskopen nå blir en tilsynsperson og ikke en arbeidsgiver, forklarer Bjarne Kjeldsen, rådgiver i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst (YKKO).

May Britt Sundal, leder av YKKO i Fagforbundet mener fortsatt mye er uavklart selv om det er jobbet fram og vedtatt en lokal arbeidsgivermodell.

– Fagforbundet vil arbeide videre med å sikre hele, faste stillinger, medbestemmelse og trygghet for alle i omstillingsprosessene vi går inn i. Vi trenger hele laget for å skape ei kirke for alle, sier hun til Fagforbundets egne nettsider.

• De har vært i synagogen, moskéen og hindutempelet. Nå skal bussjåførene i kirken

Må jobbe fram avklaringer

Kirkemøtet har bestemt at kirken skal ha en samlet og samordnet arbeidsgiverorganisering, men prestene skal fortsatt ha rettssubjektet Den norske kirke som arbeidsgiver. Kirkegårdsarbeidere, kateketer, diakoner og organister vil fortsatt være ansatt i sin lokale kirke med en av landets kirkelige fellesråd som arbeidsgiver.

– Fagforbundet mener modellen ikke gir svar på hvilke arbeidsrettslige konsekvenser dette vil få for våre medlemmer og hvordan arbeidsgiveransvaret skal ivaretas i praksis. Framover vil det bli krevende å jobbe fram nødvendige avklaringer og det er derfor helt avgjørende at alle arbeidstakerorganisasjoner blir involvert, sier Sundal. 

Preses Olav Fykse Tveit understreker betydningen av at alle i kirken, uansett hvilken arbeidsgiverorganisering man ønsket, nå står sammen. Han sier til kirken.no at uansett opprinnelige standpunkt har alle hatt et felles mål om å sikre at kirken er en god arbeidsgiver for alle som jobber her.

Fagforbundets Sundal er opptatt av at man skal se hele laget ute i virksomheten. 

Per Flakstad

– For Fagforbundet er det viktig at alle yrkesgrupper får muligheter til faglig utvikling og anerkjennelse for kompetansen de bidrar med. At yrkesgruppene i lokalkirka skal ha en jobb å leve av og med. Ny kirkelig organisering må bidra til at vi bruker hele laget i kirka, skaper reell tverrfaglighet og sikrer alle medbestemmelse.

A og B-lag

Sundal påpeker også viktigheten av å legge til rette for gode samarbeidsrelasjoner mellom kommune og lokalkirka for å ivareta gravferdsvirksomheten. 

– Fagforbundet har jobba hardt for å få fram ansvaret som ligger i å drifte en velferdsoppgave som gravferdsvirksomheten, og hvor viktig gravplass er for lokalkirka mange steder i landet, mener hun hun.

I mars presenterte Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) en rapport om arbeidsmiljøet blant ansatte i kirkelige fellesråd. «Vi er ikke de som roper eller klager høyest». Den tok for seg omorganiseringsprosessen som kirken skulle gjennom, og dermed bekymringen over at grupper overses.

Bakgrunnen for rapporten var den foreslåtte omorganiseringen av den lokale kirken, hvor man forsøker å finne en løsning med en felles arbeidsgiverlinje for alle lokalt ansatte.

Rapporten viser at det stort sett er et godt arbeidsmiljø og at de fleste trives godt. Men de driftsansatte opplever mindre anerkjennelse og mindre opplevelse av medvirkning enn andre ansattgrupper. Rapporten viste at den emosjonelle delen av jobben som de driftsansatte gjør i førstelinjetjenesten får liten anerkjennelse samtidig som den gir stolthet og glede hos de ansatte.

– A- og B-lag er en opplevelse som det har vært snakket lenge om. Rapporten som Fagforbundet står bak, beskriver strukturen som skaper denne opplevelsen, sa Bjarne Kjeldsen, i mars.