LENE SVENNING

lene.svenning@lomedia.no

Har du vært med i en diskusjon og følt deg overkjørt uten å skjønne helt hvorfor? Da har du kanskje vært offer for en hersketeknikk eller to. Begrepet brukes om metoder mennesker benytter for å gjøre andre mindre - og seg selv større, blant annet ved hjelp av kroppsspråk.

• Arbeidsgivere gjør lite med seksuell trakassering

Det var Berit Ås, tidligere professor, SV-politiker og stortingsrepresentant som skapte begrepet hersketeknikk, om hvordan kvinner ble møtt av menn, på jobben og i fagforeninger. Kunnskapen om de fem vanlige hersketeknikkene har siden blitt stående. De fem hersketeknikkene identifisert av Berit Ås, og beskrevet i boken «Kvinner i alle land...Håndbok i frigjøring» fra 1981, er disse:

• Usynliggjøring: Når du blir forbigått eller oversett.

• Latterliggjøring: Det du sier blir ikke tatt alvorlig eller blir gjort narr av.

• Tilbakeholdelse av informasjon: Du får ikke greie på alt andre får vite om. Informasjonen deles med vilje ikke når du er der, eller i kanaler du ikke har tilgang til.

• Fordømmelse uansett hva du gjør: Enten er du for pågående, eller for passiv. For selvstendig, eller for tiltaksløs. Enten du gjør det ene eller det andre, det er din skyld.

• Påføring av skyld og skam: Det er din egen skyld at det gikk som det gikk. Du bad om det.

HERSKETEKNIKK: Latterliggjøring

Vidar Eriksen

• Gjør du dette på julebordet kan du miste jobben

Kvinner og menn

Siden har flere andre skrevet om hersketeknikker, men til forskjell fra Berit Ås legger de ikke vekt på kjønn. Hersketeknikker brukes på samme måte av menn og kvinner, hevdes det. Det er bare tull, mener opphavskvinnen.

– Det skrives mye rart om hersketeknikker. Mange tror at dersom du blir tråkket på tærne, er du utsatt for en hersketeknikk. Kvinner kan ikke bruke disse fem hersketeknikkene mot menn. Kanskje i noen grad usynliggjøring, men i alle fall ikke latterliggjøring. Da blir du stemplet som uhøflig og lite kvinnelig. Kvinner bruker eventuelt andre hersketeknikker overfor menn, sier Berit Ås.

Kvinner har imidlertid lært seg å bruke disse hersketeknikkene mot kvinner, hevder hun.

– Kvinner i ledende posisjoner har lært at det lønner seg å bruke hersketeknikker, da blir de i visse tilfeller belønnet av mennene. Kvinner som blir utsatt for hersketeknikker av andre kvinner blir veldig lei seg, for de oppfatter at det er verre at kvinner bruker hersketeknikker mot dem, enn at menn gjør det. Vi forventer noe annet av kvinner, mens vi er vant til at menn bruker hersketeknikker, påstår hun.

HERSKETEKNIKK: Holde tilbale informasjon

Vidar Eriksen

• Språk er makt: – Vi må snakke om følelser

«Jenta mi»

Hvordan oppleves det å bli møtt med hersketeknikker? Vi har spurt Runa Bolstad Laume, ansatt i Handel og Kontor i Oslo og Akershus.

– I en debatt var det en eldre mann som kalte meg «jenta mi». Det er så banalt, men så innmari typisk. Heldigvis har jeg vært på kurs om hersketeknikker. Uten det hadde jeg kanskje ikke skjønt at han prøvde å latterliggjøre meg, og blitt nedbrutt. I stedet ble jeg forbanna. Jeg svarte: «Jeg er ikke jenta di». Han visste nok hva han gjorde, men jeg er ikke sikker på om han skjønte hva han utsatte meg for, forteller Laume.

Hun mener at hun blir utsatt for hersketeknikker sjeldnere enn før.

– Det kan hende at jeg ikke er så lett å bryne seg på. Kanskje er det lettere å bli utsatt for det når du er yngre også, sier Laume.

Kommentarer om utseende

Lederen av Handel og Kontor, Trine Lise Sundnes, er slett ikke ukjent med hersketeknikker. De har hun blitt utsatt for mange ganger.

– Ja, i aller høyeste grad, men det har blitt mindre med årene. Den hersketeknikken jeg har blitt utsatt for flest ganger, er at jeg har fått kommentarer om utseendet mitt. På den måten blir mine kunnskaper og legitimitet forsøkt underminert, sier hun, og gir oss et eksempel.

– Jeg var ung tillitsvalgt og hadde blitt intervjuet i avisen om en sak jeg var opptatt av. Jeg var superstolt! Så snakka jeg med en ansatt i HK, og jeg spurte hva han syntes om intervjuet. «Jeg har ikke lest saken, men bildet var fint», svarte han. Jeg ble helt satt ut, forteller Sundnes.

Like satt ut blir hun ikke lenger. Det er fordi hun gjenkjenner hersketeknikkene når hun opplever dem brukt mot seg. Hva gjør hun da?

– Jeg sier i fra. Det må man gjøre, råder forbundslederen.

Trine Lise Sundnes tror både menn og kvinner blir utsatt for hersketeknikker.

– Kvinner får nok flere kommentarer på utseende enn menn. I vår kultur sliter vi med at kvinner blir gjort til objekter, sier hun.

HERSKETEKNIKK: Fordømmelse av alt du gjør

Vidar Eriksen

Blir herset med

Ann Karin Simonsen er leder i HKs region Agder og Rogaland. Også hun opplever å bli utsatt for hersketeknikker i møte med arbeidsgivere. Hun forteller om usynliggjøring og tilbakeholdelse av informasjon.

– Jeg ser hvordan enkelte arbeidsgivere prøver å herse med meg, men det får våge seg. Jeg er flink til å svare for meg, men jeg synes ikke noe om at jeg ikke blir sett på som en likeverdig part, sier hun.

Simonsen er overbevist om at kvinner utsettes for hersketeknikker i langt større grad enn menn.

– Jajaja. Menn får også forhandlet seg fram til bedre ordninger på arbeidsplassene enn kvinner gjør, det er jo bedre ordninger i industrien enn i butikk. Kvinner er lette å overse, sier hun.

Flere måter å herske på

I 2007 ga Hilde Sandvik og Jon Risdal ut boka «Hersketeknikk. En slags håndbok». Ifølge disse forfatterne tar vi alle i bruk hersketeknikker, kvinner er ikke bedre enn menn. Forfatterne har identifisert en rekke andre hersketeknikker også, i tillegg til dem Berit Ås beskrev. Her er noen av dem:

• Ansvarsfraskrivelse: Å kommunisere noe uten å ta ansvaret for å ha sagt det. Eksempel: «Hva, det har jeg da aldri sagt!» Så står du der og føler deg dum.

• Apokalypse: Å true med at enden er nær for å få det som man vil. Altså: Du har ikke noe du skulle ha sagt.

• Autoritet: Å styrke et argument ved å bruke en anerkjent autoritet. For eksempel: «Forskning viser at...»

• Avbrytelser: Den som avbryter signaliserer at han ikke bryr seg om det du sier. Skjer det flere ganger, slutter du kanskje å ta ordet.

• Avsporing: Bemerkning, kommentar eller argument for å få en diskusjon på villspor.

• Bagatellisering: Å gjøre ting mindre enn det de er eller oppleves.

• Brøytebilen: Å ture fram som en maskin, uten å la deg avbryte.

• Fremmedord: Å bruke fremmedord for å sette ut motstanderen.

• Gammelt nytt: Å hevde at budskapet ditt er gammelt nytt for å stilne kritikken.

• Høflighet: Å svare med overdreven formell og høflig tone.

• Ironisering: Å mene noe annet enn det man sier.

• I verste mening: Å tolke motstanderen negativt med vilje.

• Kompetanse: Er du ikke utdannet innen feltet, har du heller ikke rett til å uttale deg.

• Mannen, ikke ballen: Argumentasjon knyttet til person, ikke sak.

• Navnetriks: Å bruke tiltaleformer som fru eller frøken, eller konsekvent å bruke feil navn.

• Omsorg: Å påstå at man bare vil den andre vel. (Brukes gjerne i familien.)

• Psykologisering: Å tolke andres holdninger/utsagn som uttrykk for en motivasjon vi ikke ser.

• Stillhet: Å nekte å svare, for å sette ut den andre.

• Tallmagi: Å bruke tall, fakta og statistikk, gjerne forvrengt, for å stoppe videre diskusjon.

HERSKETEKNIKK: Påføring av skyld og skam

Vidar Eriksen

Slå tilbake

Ok, så står du der og føler deg dum etter å ha blitt utsatt for noe du nå skjønner var en hersketeknikk. Hvordan skal du reagere neste gang du blir utsatt for det samme? Et generelt råd fra Sandvik og Risdal er å holde hodet kaldt. Så kan du svare: «Jeg hadde kanskje forventet at akkurat du var en smule mer raffinert.»

Den svenske retorikkonsulenten Elaine Bergqvist utga en bok om hersketeknikker i 2007, som kom ut på norsk tre år senere med tittelen «Slå tilbake! Selvforsvar mot hersketeknikker». Bergqvist mener at majoriteten av dem som bruker hersketeknikker, slett ikke alltid er klar over det. Hvordan skal man da ta opp kampen? Bergqvist mener det er en dårlig løsning å bli sint. Hun råder heller til å fortelle den som hersker hva vi opplever, uten å fordømme det. Ikke gå til angrep, ikke gå i forsvar, men si hvordan du opplever det som blir sagt eller kommunisert gjennom kroppsspråket. For eksempel «Jeg synes det er vanskelig å få sagt det jeg vil når du avbryter meg hele tiden». Slik avvæpner du brukeren av hersketeknikkene.

Bort vekk?

En av Berit Ås’ ideer bak å identifisere og skrive om hersketeknikkene var å gjøre kvinnene oppmerksomme på dem. Slik ville hersketeknikkene forsvinne. Mon det. Men kanskje kan du la være å bli rammet av dem når du kjenner igjen mekanismene?