NTB

Mer samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten er hovedbudskapet i regjeringens helse- og samhandlingsplan. Men med i planen ligger også endringer i alt fra finansiering til varselordninger.

Planen som helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) la fram på Lovisenberg sykehus i Oslo fredag skal løse svært mange utfordringer. Finansieringsmodellen til sykehusene, helsepersonellmangelen, fastlegekrisen og selve samhandlingen mellom de ulike delene av helsevesenet er blant områdene planen er innom.

– I mange år har man lagt til grunn urealistisk forventninger til hvor mye som kan effektiviseres. Nå foreslår vi å legge om finansieringen av sykehusene våre, sier Kjerkol.

• Ny helseplan: – Det må bli enklere for kommuner og sykehus å samarbeide

Endrer finansieringen

Det betyr blant annet en slutt på effektiviseringskutt, mindre krav til egenkapital og en endring i modellen man beregner sykehusenes renteutgifter ut ifra.

I dag beregner staten hvor mye sykehusenes kostnader øker for å dekke behovet i befolkningen. Men sykehusene får bare tildelt 80 prosent av dette. Regjeringen vil øke dette til 100 prosent, noe de anslår kan gi sykehusene 500 millioner kroner ekstra i året.

Det skal også komme nye tilskudd for at kommunene og sykehusene kan prøve nye organiseringsformer. Målet er at pasientene skal møte mer helhetlige tjenester innen for eksempel fødsel, barsel og rus.

Skrinlegger IT-drømmer

Kjerkol slo i sin tale fredag fast at de store IT-prosjektenes tid er over i Helse-Norge. Med det legger hun tilsynelatende drømmen om en felles journal på tvers av alle helsetjenester død.

– Vi erstatter «én innbygger, én journal» med en e-helsepolitikk der vi går stegvis fram og henter ut gevinster underveis.

Forenkling av lover og regler, oppfølging av forslag fra Samtykkeutvalget, og mer fleksibilitet for å åpne såkalte LIS1-stillinger, som inngår i medisinutdannelsen, for å lette på fastlegekrisen er også blant forslagene fra regjeringen.

(©NTB)

kenneth.kandolf.haug@ntb.no