Klubben Bydrift i Tromsø ber medlemmene stemme nei til lønnsoppgjøret
– Barnehageansatte, helsearbeidere, renholdere og andre yrkesgrupper i offentlig sektor står og har stått i frontlinjen under koronapandemien, og dette er takken, sa klubbleder Aleksander Johnsen som er misfornøyd med lønnsoppgjøret.
Fagforbundet Tromsø
I Tromsø oppfordrer Klubben Bydrift alle medlemmene om å stemme nei. – Dette er en form for solidaritet som jeg ikke kjenner meg igjen i, sier nestleder i Fagforbundet sentralt, Odd Haldgeir Larsen
per.flakstad@fagbladet.no
På årsmøtet i klubben 5. oktober gikk klubbleder og tillitsvalgt Aleksander Johnsen på talerstolen og sa han var oppgitt over resultatet i kommuneoppgjøret.
– Vi sliter med rekruttering i bransjen og mister unge og svært dyktige arbeidskamerater til privat sektor. Dette går i feil retning, sa han og la til at han mener lønnsoppgjøret er en hån mot arbeidsfolk.
• Derfor er det viktig å bruke stemmeretten
– Nok er nok
– År etter år får vi beskjed om å vise moderasjon, men nok er nok. Dette oppgjøret er usolidarisk. Mens ansatte i privat sektor får et høyere kronetillegg, må vi nøye oss med et øretillegg. Barnehageansatte, helsearbeidere, renholdere og andre yrkesgrupper i offentlig sektor står og har stått i frontlinjen under koronapandemien, og dette er takken.
Derfor fremmet han et forslag til en uttalelse med en anbefaling om å stemme nei i uravstemningen som har frist 15. oktober.
Uttalelsen ble enstemmig vedtatt.
• Derfor mener Mette Nord at du bør stemme ja til dette lønnsoppgjøret
Artikkelen fortsetter under bildet:
Det er ikke klubber og foreninger, men hvert enkelt medlem som på selvstendig grunnlag skal si hva de mener. Det er dette som er medlemsdemokrati i praksis, sier Odd Haldgeir Larsen.
Jan Lillehamre
– Opp til hvert enkelt medlem
Nestleder i Fagforbundet, Odd Haldgeir Larsen, ønsker ikke å gå inn i noen diskusjon med Klubben Bydrift i Tromsø. Han mener generelt at klubber og foreninger ikke har noe med å anbefale sine medlemmer å si ja eller nei til avtaler og anbefalte oppgjør.
– Dette er opp til hvert enkelt medlem. Det er forbundsstyret som har fått fullmakt til å anbefale eller forkaste avtaler og oppgjør. Det er en tillit de har fått gjennom å bli valgt på landsmøtet.
– Deretter er det hvert enkelt medlem som på selvstendig grunnlag skal si hva de mener. Det er dette som er medlemsdemokrati i praksis, sier Odd Haldgeir Larsen.
Ikke første gang
Det er ikke første gang Fagforbundet Tromsø eller klubber i regionen har bedt medlemmer om å stemme nei til avtaler som er forhandlet sentralt.
Da Fagforbundet fikk en avtale med Norlandia Barnehager ble medlemmene i Tromsø bedt om å stemme nei. Det samme skjedde da medlemmene skulle si sin mening om den nye offentlige tjenestepensjonen.
I begge tilfeller stemte et stort flertall av medlemmene ja.
– Da blir det et åpent spørsmål for meg om enkelte tillitsvalgte er representative for medlemmene sine, sier Larsen.
Tromsø-leder: – Forstår frustrasjonen
Lederen i Fagforbundet Tromsø, Erik J. Jørgensen, var til stede på klubbmøtet. Han forstår medlemmenes frustrasjon.
– Det er klart at folk er skuffet og forbanna. Det er jo ikke et oppgjør å rope hurra for. Jeg synes det er utrolig flott og se engasjementet til medlemmene som nå skal avgjøre om de synes dette er godt nok eller ikke. Jeg ønsker dem lykke til i uravstemningen. Det er viktig å bruke stemmeretten og det er viktig å huske at det er to alternativer dersom man er misfornøyd, sier Jørgensen til Fagforbundet Tromsøs egen nettside.
Fagbladet kjenner så langt ikke til flere klubber eller lokale foreninger som har gjort noe liknende.
– En solidaritet jeg ikke kjenner meg igjen i
Odd Haldgeir Larsen forstår at medlemmene skulle ønske det lå mer penger i potten.
– Samtidig fikk vi på plass et kronetillegg som ga resultatet en sosial profil. Vi klarte også å forhindre at en del av rammen på 1,7 prosent ble avsatt til lokale forhandlinger, som jeg har en begrunnet mistanke om at helsefagarbeidere og renholdere neppe ville fått mest fra.
– Dette er også et lønnsoppgjør i en tid hvor både næringsliv og kommuner skjelver. Frontfagsoppgjøret i industrien la knalltøffe rammer for de andre oppgjørene. Vi har godtatt en ramme på linje med frontfagene i solidaritet med 300.000 arbeidsledige, med alle dem som er permittert på grunn av koronapandemien, med vikarene i kommunene som ikke får fornyet kontraktene sine på grunn av kommuneøkonomien, med reiselivsnæringen og alle dem som arbeider der. Koronapandemien har gjort framtiden svært usikker og vanskelig for svært mange. Det må vi bare ta inn over oss.
– Når tillitsvalgte i Tromsø kaller dette oppgjøret for usolidarisk, så er det en form for solidaritet jeg ikke kjenner meg igjen i, sier Larsen.
• Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner
– Viktig at vi ikke risikerer at folk blir sagt opp
Forbundsstyret i Fagforbundet har anbefalt medlemmene å stemme ja til resultatet.
– Selv om Fagforbundet i forhandlingene kom et stykke videre på viktige områder som å få heltidskrav inn i avtalen, så ble det ikke det helt store kronetillegget i år.
– Det har vært utrolig viktig at vi ikke risikerer at folk blir sagt opp fordi kommunene ikke har råd, sier nestlederen.
Også forbundsleder Mette Nord innrømmer at det er en skuffende liten pott, men hun sier det er helt avgjørende å respektere frontfagsresultatet.
Utover de mer abstrakte økonomifaglige begrunnelsene, er forklaringen hennes enkel å forstå også for folk flest: Et resultat som sprengte disse rammene, ville blitt møtt med oppsigelser i kommunene.
– Jeg ser at det er en del misnøye med resultatet, men ut fra den økonomiske situasjonen i landet og i kommunene, kunne vi risikert at kommunene gikk til oppsigelser. For en del kommuner er økonomien allerede så trang at de er begynt å se på mulighetene for det, sa Mette Nord dagen etter at resultatet var klart.