JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Statsbudsjettet

Kommunene skal få 2,6 milliarder mer i frie inntekter neste år, foreslår regjeringen

ØKER: Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (t.h) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

ØKER: Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (t.h) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Heiko Junge / NTB

Flere flyktninger fra Ukraina gir kommunene høyere utgifter. Regjeringen foreslår 2,6 milliarder kroner mer i frie inntekter blant annet for å dekke dette.

2022100610184820221006111733

Den foreslåtte økningen i de frie inntektene på 2,6 milliarder kroner er 1,2 milliarder kroner mer enn hva regjeringen anslo da den la fram planen for kommuneøkonomien i vår.

– Hovedgrunnen er at de forventede kostnadene til demografi har økt, og det er i veldig stor grad knyttet til økt tilstrømming av flyktninger, sier kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til NTB.

I forslaget til statsbudsjett for neste år vil regjeringen også bla opp for å dekke prisveksten som også kommunene rammes av, blant annet på strøm. Kostnadsveksten i kommunene er beregnet til 3,7 prosent neste år – noe som tilsvarer 16,4 milliarder kroner, forteller Gjelsvik.

Men selv om regjeringen legger mye penger i kommuneøkonomien, blir det ingen fest i kommunene, advarer han.

KS: 2023 blir et svært tøft år for kommunene

– Innenfor et stramt opplegg prioriterer vi kommunene, men også kommunene vil merke at det er et stramt budsjett, fordi det er økte kostnader, sier Gjelsvik til NTB.

Kraftig kostnadsvekst

Gjelsvik påpeker at det er store forskjeller i kommunene. Noen har penger på bok, og kommunene har i både 2021 og 2022 fått uvanlig høye skatteinntekter, blant annet fordi økonomien tok seg kraftig opp etter pandemien. Men samtidig øker altså kostnadene kraftig. Gjelsvik opplyser at det er usikkert hvor mye det er snakk om i år.

– I revidert nasjonalbudsjett ble kostnadsveksten beregnet til å være 3,7 prosent i inneværende år. Dette tallet er økt i statsbudsjettet til 5,3 prosent, sier han.

Regjeringens anslag per 1. juli i år er at økningen i utgifter vil være noenlunde like stor som veksten i inntektene i år. Men det kan slå forskjellig ut for enkeltkommuner. Dessuten er de ekstra skatteinntektene noe kommunene får inn bare én gang, mens kostnadene drar de med seg videre, påpeker Gjelsvik. Noen kommuner har en «solid buffer», ifølge ham, mens kommuner som har en vanskelig økonomi i utgangspunktet, kan få det mer krevende.

Han mener likevel at regjeringen med sitt forlag sikrer at kommunene kan levere de velferdstjenestene de skal.

Rammes av renteheving

Kommunene er også tjent med et stramt budsjett for å dempe veksten i rentene, påpeker Gjelsvik. Han viser til at en økning i rentene på 1 prosentpoeng gir kommunene en kostnadsøkning på anslagsvis 2,5 til 3 milliarder kroner.

– Forventer du jubel eller kjeft for forslaget?

– Jeg tror veldig mange kommuner ser hva slags situasjon Norge står i, svarer Gjelsvik.

Kommunene har også etterlyst penger for å dekke opp for ekstrautgifter til pandemihåndteringen. Dette vil regjeringen komme tilbake til i nysalderingen for årets budsjett, lover Gjelsvik. Nysalderingen er den siste endringsrunden på et budsjett, på tampen av året.

Statsråden påpeker for øvrig at kommunene også vil få nytte av bevilgninger i budsjettene til andre departementer, og peker blant annet på at det settes av 690 millioner kroner for å styrke fastlegeordningen.

Økte kraftinntekter

I forrige uke la regjeringen fram flere forslag som skal sikre staten og kommunene høyere inntekter fra naturressurser, nærmere bestemt vannkraft, vindkraft på land og lakseoppdrett.

Vertskommunene for oppdretts- og vindkraftanlegg vil få høyere inntekter fra produksjonsavgift neste år, opplyser Gjelsvik. Det nye høyprisbidraget på strøm og økt grunnrenteskatt på vannkraft vil også gi inntekter i neste års statsbudsjett, men Gjelsvik sier at inntektene ikke er øremerket bestemte formål. Det vil altså ikke gå fram av budsjettet hvor mye av disse inntektene som går til kommunene.

Inntektene fra den nye grunnrenteskatten på havbruk og vindkraft på land, som skal deles likt mellom staten og kommunene, blir innført neste år og gir derfor ikke inntekter før i 2024.

©NTB

MEST LEST:
MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

Jan Kåre Næss

På dette sykehjemmet må alle ansatte jobbe nattevakt

Mats Løvstad

Her er to grunner til at årets lønnsøkning blir høy

LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

Kristin Svorte

Her lærer helsefagarbeider Robert (33) å gjøre sykepleier-oppgaver 

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

Werner Juvik

Desse barnehagane brukar mykje meir på husleige enn andre. Slik skjer det

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

Kristin Svorte

Helsefagarbeidere får ingen garanti for at økt utdannelse vil gi økt lønn  

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Var hjelpepleier – uføre Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy