PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Etter den obligatoriske fotograferingen utenfor Kommunenes Hus i Oslo, satt partene i kommuneoppgjøret bak lukkede dører der arbeidstakerorganisasjonene la fram kravene sine. Etterpå ble dørene åpnet for pressen, og partene kunne legge fram sine posisjoner i forhandlingene.

• Derfor må de kommuneansatte ha mer enn 5,2 prosent

Balanse

– Jeg registrerer at det er høye forventninger og store økonomiske krav i dette oppgjøret, og det kommer vi til å måtte bruke tid på å forhandle om. Jeg har også hørt fire forhandlingssammenslutninger som er ganske uenige i innretning og prioriteringer av de pengene vi skal forhandle om, sa Gangsø.

– Men jeg har også hørt fire forhandlingsledere som alle har et sterkt ønske om å slå ring rundt velferdsstaten vår, og det synes jeg er et godt grunnlag å forhandle på, fortsatte han.

Forhandlingslederen i kommunenes arbeidsgiverforening KS håper derfor at det skal være mulig å finne en balanse som sikrer et lønnsnivå som gjør at kommunene både kan rekruttere nye og beholde rutinerte ansatte innenfor en økonomi som KS mener er bærekraftig for kommunene.

• Krever likt lønnstillegg til alle og et ekstra løft for de lavtlønte i Oslo

Enige om økt kjøpekraft og etterslep

Alle forhandlingslederne i LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne var opptatt av at de kommuneansatte har hatt en mindrelønnsutvikling de siste årene, og at dette oppgjøret må brukes til både å gi medlemmene økt kjøpekraft og ta igjen dette etterslepet. Alle er bekymret for at kunnskap og erfaring skal forsvinne over til andre jobber hvis kommunelønningene ikke holder tritt med privat sektor.

Det er derfor samtlige av de ansattes hovedorganisasjoner har krevd at kommuneoppgjøret får en høyere ramme enn LO/NHO-oppgjøret for privat sektor som endte på 5,2 prosent.

• Vi på grasrota er klare - bring it on!

Uenige om mye annet

Så langt var alle enige, men kravene ut over dette avslørte store uenigheter i hvordan de ulike utdanningsgruppene som jobber i kommunene skal prioriteres i dette oppgjøret.

LO Kommunes forhandlingsleder og leder i Fagforbundet, Mette Nord, er spesielt opptatt av at «hele laget» skal ha et godt oppgjør og økt kjøpekraft. Samtidig mener hun at spesielt de som i utgangspunktet tjener minst må få mest.

– Konkurransen om arbeidskraft er for tida stor, og vi må ha et lønnsnivå som sikrer at kommunene får tak i de menneskene og den kunnskapen som trengs for å holde tjenestene på et høyt nivå. Samtidig er det viktig at de som sliter mest også må være de som får det største løftet nå. De har opplevd både en høy prisstigning og samtidig å bli hengende etter lønnsmessig. Slik kan vi ikke ha det, sa Mette Nord.

Lavlønnte

Unios forhandlingsleder og leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, var enig i at de lavest lønte i kommunene må få minst like mye som de med lavlønnstillegg fikk i LO/NHO-oppgjøret.

Samtidig var han opptatt av at utdanning og erfaring må prioriteres: – Vi forhandler ikke i et vakum. Vi mangler lærere og sykepleiere i kommunene fordi mange av dem finner seg bedre betalte jobber andre steder. De har blitt hengende for mye etter, og må få et løft i år, sa han.

Også Akademikerne var opptatt av at utdanning og erfaring må verdsettes mer når det gjelder lønn. I motsetning til LO som vil ha alle tillegg sentralt, ønsker Akademikerne at mest mulig forhandles lokalt.

– Kommunene må få anledning lokalt til å bruke pengene smart for å tiltrekke seg den kunnskapen de trenger, sa forhandlingsleder Tonje Leborg.

– Tro på høyere ramme enn LO/NHO-oppgjøret

På spørsmål om han trodde det var mulig at rammen for kommuneoppgjøret blir høyere enn 5,2, svarte KS-direktør Tor Arne Gangsø at han ikke hadde noen formening om det, og at han nå var mest opptatt av å komme i gang med forhandlingene.

Steffen Handal svarte derimot at han har stor tro på at kommuneoppgjøret vil få en høyere ramme. Også Mette Nord sa at det er nødvendig med en høyere ramme for å beholde nødvendig kompetanse som skal sikre gode velferdstjenester i kommunene.