Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

Ingeborg Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Kommuneøkonomien er stram i hele landet, og i 2025 strammes det ytterligere til.

Dyrtida må ta sin del av forklaringen: Kommuner har store høye lån med høye renter, maten er dyrere, og økningen i strømprisene krever sitt av budsjettene.

Antallet kommuner som havner i økonomisk ubalanse øker.

Det betyr at staten tar kontroll over økonomien og kommunen havner på den fryktede Robek-lista. Dette er et register om betinget godkjenning og kontroll av kommuner og fylkeskommuner som har havnet i økonomisk ubalanse.

23 kommuner er nå på lista, elleve flere enn desember i fjor.

Les mer om dette i denne saken: Kommuner i pengeskvis: Dette skjer når staten tar styringen.  

I regjeringens forslag til statsbudsjett er det lagt 6,8 milliarder kroner mer til kommunene.

Beløpet fikk både regjeringens budsjettpartner SV og KS til å ringe med alarmklokka.

Fagbladet har sett nærmere på økonomien i tre relativt representative kommuner:

• En som nylig havnet på Robek-lista.

• En som tidligere sto på lista, men som unngikk å havne der i år.

• En som frykter å havne på lista i årene som kommer.

– Vi administrerer armod

Helt nordøst i Norge ligger Vadsø, fylkeshovedstad i Finnmark.

De fikk besøk av statsforvalteren i Troms og Finnmark som fortalte om veien videre etter at de havnet på Robek-lista i juni.

Vadsø havnet på Robek-lista etter at regnskapet viste et merforbruk(*1) på driftsregnskapet(*2) som er større enn tre prosent av driftsinntektene.

Nå må kommunen spare opp mot 50 millioner kroner. Vadsø hadde et udekket merforbruk i 2023 på rundt 22 millioner kroner som må dekkes inn kommende år og styrer mot et underskudd på rundt 30 millioner i 2024.

– Vi administrerer armod, sier ordfører Wenche Pedersen (Ap).

Vadsø kom godt ut av forslaget om nytt inntektssystem for kommunene som ble vedtatt i juni, og får derfra en drahjelp på 19,8 millioner. I tillegg har kommunen klart å få til en besparelse på fem millioner ved å endre ledermodellen.

Nå ser kommuneledelsen på ulike kuttforslag i arbeidet med økonomiplan, samt grep for å rekruttere til helse for å få bukt med kjøp av vikartjenester.

– Men det er som å snu et tankskip.

– Både Nesseby og Sør-Varanger sliter også. Jeg pleier å si på fleip at jeg er glad Hammerfest kom på Robek-lista før oss. De får jo millioner inn i eiendomsskatt på Melkøya. Det er i alle fall tydelig at KS har rett i at det har blitt tøft. 2024 har vært et grusomt år, sier Pedersen.

VI AMINISTRERER ARMOD: Vadsø kommune hadde et udekket merforbruk i 2023 på rundt 22 millioner kroner som må dekkes inn kommende år og styrer mot et underskudd på rundt 30 millioner i 2024. Nå ser de på ulike kuttforslag i arbeidet med økonomiplan, samt grep for å rekruttere til helse for å få bukt med kjøp av vikartjenester. Ordfører Wenche Pedersen sier det er som å snu et tankskip.

Kathrine Geard

Suger penger

Vadsøs kommunedirektør Jarle Lövenörn Lystad sier det ikke var uventet å havne på Robek-lista. Sett i lys av den økonomiske utviklingen de siste fire årene.

Men særlig hyggelig var det ikke.

– Det er en ekstra byrde og krevende å havne på Robek-lista. Områdene innen helse, hvor det er mange lovkrav er kostnadskrevende områder, særlig med tanke på kjøp av tjenester fra andre og vikarbyråer. Dette suger penger, sier Lystad.

Derfor må det kuttes.

– Vi har makset inntektene våre og vi har allerede innført eiendomsskatt. Nå må vi se på kostnadene, fortsetter han.

Kommunen har investert i både i nytt sykehjem og kulturhus og nå tar høy rente dem i likhet med mange andre kommuner.

I tillegg har kommunen hatt høye pensjonsutgifter i 2023, et overforbruk på vikarer innen helse og ressurskrevende brukere og barnevern. Kommunen opplever også en sterk utgiftsvekst til helse- og omsorgstjenester- herunder kostnader til personell fra dyre vikarbyrå fordi de mangler arbeidskraft.

Innbyggerne i Vadsø er bekymret for at kommunen har havnet på Robek-lista, men så langt har ingen av kuttene gått rett på noen tjenester.

Ordfører Pedersen sier at kutt blir komplisert. Det tar tid, og organisasjonene skal være med i arbeidet. Kutt er alltid et dilemma, og Pedersen vil skjerme forebyggende tiltak som ungdomsklubb og Kulturskolen.

– Det er meningsløst å ta laus på ungdomsklubben og kanskje spare en million, og fjerne en stilling på kulturskolen. Innsparingene her forsvinner i et stort hull og konsekvensene på lang sikt alvorlige.

– Dette sier noe om de dilemmaene vi er i. Hvem vil være kommunepolitiker? Handlingsrommet er lite, sier Pedersen.

Helt mørkt er det likevel ikke. Vadsø fikk av sin velgjører Sector Alarm-gründer Jørgen Dahl 100 millioner kroner i gave til kultur og idrett via stiftelsen «Heia Vadsø». 

– Lag og foreninger har fortsatt handlingsrom. Røde Kors-huset fikk nytt tak, og det ble nytt klubbhus i Vestre Jakobsnes. Vi er kjempeheldige. Vanligvis er det smulene som gis til kultur som forsvinner først og pengegaven gjør at denne delen av kommunen fungerer.

Økonomiplanen og budsjettet skal opp i kommunestyret senere i høst og behandles før jul.

Tømmer fond, selger aksjer

Ålesund kommune, med Møre og Romsdals største by, sliter hardt økonomisk. Men de klarer å holde Robek-lista fra livet foreløpig.

I budsjettet for 2025 ligger det nå innsparingstiltak på omtrent 170 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til omstillinger som allerede er vedtatt og iverksatt i år.

Ålesund kommune har 3,7 milliarder netto lånegjeld, og merkostnaden på grunn av høyere rente i 2024 er 200 millioner kroner.

– Noe av merforbruket vi sliter med, skyldes renteøkning på stor gjeldsmasse. Dessuten er driftsnivået for høyt, sier konstituert kommunedirektør Anne Mette Liavaag i Ålesund.

Det er flere grep som blir gjort for å få 2025-budsjettet i havn.

– I 2024 har vi tømt alle fond, og vi vurderer å selge aksjer i selskap vi eier. Dette gjør vi for å redusere merforbruket i inneværende år. Nå har vi svært lite reserve igjen, sier Liavaag i Ålesund. 

HAR MYE GJELD: –– Noe av merforbruket vi sliter med, skyldes renteøkning på stor gjeldsmasse, sier konstituert kommunedirektør Anne Mette Liavaag i Ålesund. Tidligere i år fryktet kommunen en plass på Robek-lista.

Ålesund kommune

Nylig presenterte hun budsjett og økonomiplan for virksomhetsledere og tillitsvalgte. Den politiske prosessen nå er behandling i formannskapet i oktober, og endelig vedtak i kommunestyret i november.

Liavaag opplyser at kommunen i flere år har kuttet og omstilt. Tidligere i år fryktet ledelsen at Ålesund igjen skulle havne på Robek-lista. Der ble kommunen innmeldt også i 2014, men greide komme seg ut av igjen.

– Vi har en svært krevende økonomi, og 2025 har vært et krevende budsjett å få i balanse, sier Liavaag.

• Les denne: Advarer tillitsvalgte mot å få budsjett-panikk.

Kutter i helse

De største foreslåtte kuttene er innenfor helse og omsorg, på henholdsvis 110 millioner i helse og 40 millioner i oppvekst.

– Det er utfordrende å forslå kutt i tjenestetilbudet som rammer innbyggerne, men kommunen må vedta et budsjett i balanse. Da må kostnadene reduseres slik situasjonen er nå, sier Liavaag.

Kommunen betaler i dag døgnbøter for sykehuspasienter fordi det er mangel på korttidsplasser for dem som ikke kan reise hjem.

Helsekutt vil merkes innen mange områder, om de blir vedtatt, blant annet i tjenester til innbyggere med rus og psykiatri-problematikk, botilbud til psykisk utviklingshemmede, spesialavdelinger innen palliative tjenester og rehabilitering.

– Vi foreslår å redusere ikke-lovpålagte tjenester, som for eksempel dagtilbud til personer med rus, Fontene-hus, og i fritidskort til unge, opplyser konstituert kommunedirektør.  

– Alt dette er smertefullt, og ikke fornuftig i det lange løp fordi vi med dette kutter i forebyggende tiltak, sier hun.

Innen rus og psykiatri foreslås det å legge om driften til mer ambulante tjenester, altså med ikke stedlig tilstedeværelse døgnet rundt. Det innebærer færre ansatte, men et team som kommer innom boligene i stedet for å være der hele tiden.

Ålesund kommune bruker mer penger innen helseområdet enn det sammenlignbare kommuner gjør, opplyser Liavaag. Hun viser til at det teoretiske innsparingspotensialet innen helse basert på KOSTRA-tall(*3), er på cirka 186 millioner.

Kutt innen de fleste områder er foreslått, og flere av tiltakene vil det ta tid å realisere.

– Eksempelvis har kommunen høyere kostnader enn andre innen botjeneste til psykisk utviklingshemmede. Her jobbes det med å få på plass en mer hensiktsmessig bygningsmasse med flere brukere i samme bygg.

Kommunen vil også se på turnuser, og redusere vikarbruken og innleie av personale.

Ålesund har allerede hatt ansettelsesstopp i nesten et år, noe som innebærer at alle stillinger må godkjennes av kommunedirektørens ledergruppe. Det har også vært kuttet i sykehjemsplasser, og sykehjem er nedlagt.

Vil ikke at staten overtar roret

Drammen kommune i Buskerud er også i skvis. Her har kommunedirektør Trude Andresen foreslått en innsparing må på minimum 170 millioner kroner på neste års budsjett.

I slutten av september la hun fram 46 ulike tiltak for kommunestyret, der det foreslås kutt i kostnader eller tiltak som kan øke inntektene.

Blant kutt-tiltakene i Drammen er redusert åpningstid i SFO, dette er allerede er vedtatt.

25 millioner kroner er et annet vedtatt kutt, når Drammen skal se på tjenestetildelingen innen helse- og omsorg, opplyser Andresen.

Dette vil kunne bety blant annet færre vedtakstimer til både brukere innen eldreomsorgen, og til yngre med funksjonsnedsettelser, opplyser hun.

– Det handler om hvilket nivå vi legger oss på, hvor mange timer innbyggerne får eksempelvis i hjemmetjenesten. Vi skal gå kritisk og systematisk gjennom vår tjenestetildeling, og hvordan vi kartlegger behov. Kanskje vi tildeler feil, og er for dårlige til å se at folk kan klare seg selv mer, opplyser kommunedirektøren.

Ifølge Andresen er kuttene helt nødvendige for å unngå at staten skal overta det økonomiske roret.

– Vi har for høy fart på økonomien vår, fortsetter vi å bruke av de oppsparte pengene vi har i samme fart framover, er det en fare for at vi havner på Robek-lista et av de kommende årene, sier Andresen.

VIL UNNGÅ ROBEK: – Vi har for høy fart på økonomien vår, sier kommunedirektør Trude Andresen i Drammen kommune.

Beate Levik Eliassen/Drammen kommune

Vil selge unna

Drammens største kutt-tiltak er tallfestet til 70 millioner kroner og dreier seg om kommunens eiendom.

– Vi foreslår å selge unna og å si opp leieavtaler. Vi ser at vi har for mye areal, og at folk som jobber på kontor i kommunen kan sitte mer sammen på mindre plass enn i dag, mener kommunedirektøren.

Endelig vedtak for neste års budsjett kommer i november når tiltakene kommer inn i handlings- og økonomiplanen for 2025-2028.

*1 Regnskapsmessig merforbruk er det samme som underskudd.

*2 Et regnskap over løpende utgifter og inntekter.

*3 En forkortelse for kommune-stat-rapportering. Gjennom KOSTRA sender alle norske kommuner og fylkeskommuner inn tall fra sine tjenesteområder til Statistisk sentralbyrå. (Kilde: ssb.no)