Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Klimakamerater – vi trenger en grønn omstart etter stortingsvalget i år, sa NTLs forbundsleder Kjersti Barsok da hun åpnet Broen til fremtiden-konferansen torsdag.

Det er åttende gang konferansen – arrangert av miljø- og fagbevegelse, trossamfunn, forskere, bønder og andre – blir arrangert. I år over to dager og helt digitalt.

På årets konferanse har arrangørene fokus på mulighetene til å lykkes med å halvere utslippene våre innen 2030 og stanse tap av naturmangfold, samtidig som vi skaper grønne arbeidsplasser.

Politikerne skjønner at folk bli forbanna

Årets startforedrag var av historikeren og forfatteren Jonathan Neale (72), som kalles bestefar til klimajobbkampanjen «One million Climate Jobs» i Sør-Afrika og Storbritannia.

Neale var en av dem som innledet på den første Broen-konferansen i 2014, men er stadig aktuell da han blant annet nylig publiserte boka «Fight The Fire – Green New Deals and Climate Jobs».

I denne boka har han også et kapittel som handler om hvordan vi kan lære av måten koronakrisen er taklet på.

– Jeg har selv mistet en god venn til korona, og jeg har også en venn som er syk av korona. Den britiske regjeringen er en katastrofe, sa han.

Neale minner om at pandemien er en global krise som trenger globale løsninger, men at det er i hvert enkelt land at de politiske kampene pågår.

– Pandemien har vist at en del politikere tar krisen på alvor og handler raskt fordi de skjønner at hvis de mislykkes, så vil folk bli forbanna, sa en alvorspreget Neale fra sitt hjemmekontor i London.

Bare en forsmak på klimakrisa

– Koronakrisen er veldig alvorlig, men det er dessverre bare en forsmak på det vi står overfor. Klimakrisen er enda verre, sa han, men samtidig mener han vi kan fra lærdom fra det vi er midt inni.

– Noe vi i alle fall har lært er at når forskerne advarer oss om en krise, så må vi tro på dem med en gang. Vi må ikke vente med å handle til det verste allerede har skjedd. Vi må starte med en gang. En annen lærdom er at vi må gjøre alt samtidig. De land som har hatt få Korona-dødsfall har vært de som handlet raskt, isolerte seg og sørget for at innbyggerne hadde både mat og inntekt, testet mange, innførte rutiner for sporing og tilbød god helseomsorg og behandling for dem som ble rammet. Samtidig som de sørget for at helsepersonalet hadde beskyttelse og hadde en åpen dialog med folk via pressen. Dette må vi også lære av når vi skal løse klimakrisa, sa han.

Neale sa at hvis man bare gjør en av de tingene, så vil man ikke løse krisa.

– Vi må tenke på helhet og handle på mange fronter om vi skal løse klimakrisen. Blant annet må vi redusere utslipp fra kull, olje, gass, elektrisitet, bolig, transport, luftfart, industri, avfall, klimaanlegg, avskoging, jord, gjødsel og kjøtt- og melkedyr. Vi må dekke verden med solenergi, vindkraft, bølgekraft, tidevannskraft, busser, tog, høyhastighetstog, elektriske kjøretøyer, nye risstammer, bevaringslandbruk og mye mer, sa han.

• Mye lest: Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd

Hva kan vi lære av koronakrisa?

Det var Andreas Ytterstad, leder av Concerned Scientists Norway, som ledet den digitale seansen med Neale der også byrådsleder i Oslo Raymond Johansen (Ap) og stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (Høyre) deltok.

Johansen og Helle var enig i at Neale trakk opp en viktig diskusjon, nemlig hvordan vi kan lære av koronakrisa og ta den med videre.

– Særlig synes jeg det var viktig at han trakk fram at dette også er en generasjonsutfordring. Min aldersgruppe, og også kjønn, har en tendens til ikke å lytte godt nok til den yngre generasjonen som er bekymret for sin fremtid, sa han.

Etter denne seansen ble publikum oppfordret på om det er nødvendig å si at vi har en klimakrise. Hele 89 prosent av deltakerne synes dette var viktig. Deretter fikk Ådne Cappelen, forsker ved SSB, og tidligere statsråd Kristin Halvorsen utfordringen til å dele noen tanker om hva de økonomiske konsekvensene av en styrt oljeutfasing vil bety.

(Saken fortsetter under bildet)

FELLES MÅL: Cicero-direktør Kristin Halvorsen mener vi er avhengig av omstillingslederskap og et felles mål om å nå nullutslipp i 2050. Her fra konferansen i 2019.

Jan-Erik Østlie

Halvorsen, som i dag er direktør i Cicero og sitter i Omstillingsutvalget, kom med følgende råd om mulighetene Norge har for å få til en raskere og rettferdig omstilling for å nå klimamålene i Parisavtalen: Hun mener vi trenger omstillingslederskap og et tydelig omforent mål om å nå netto-null utslipp i 2050.

– Vi trenger strategier i alle samfunnssektorer for å nå målet, forpliktende nasjonale omstillingsstrategier, offentlig eierskap, offentlige innkjøp og en aksept og forankring i befolkningen, sa hun.

Omstillingsutvalgets forslag

Omstillingsutvalget kom nylig ut med en rapport der de har følgende forslag til politikkendringer i oljepolitikken:

• Utvalget anbefaler å begrense utdeling av nye lisenser

• Utvalget anbefaler stresstesting av klimarisiko for plan og bygging og drift.

• Utvalget vil ha nøytral petroleumsskatt.

I tillegg mener Halvorsen og utvalget at en klimaomstilling vil gi Norge nye muligheter hvis man systematisk satser på elektrifisering, bioøkonomi og karbonfangst og lagring. I tillegg mener hun Norge også har muligheter innenfor hydrogen, sirkulærøkonomi og ved å bruke finansielle virkemidler.

Også tidligere SV-statsråd Henki Holmås holdt et flammende innlegg fra sitt hjemmekontor der han minnet om Greta Thunberg ord om at det er handling som faktisk gir håp for fremtiden. Selv har Holmås nå nylig har skrevet boka «kloden brenner» og brukte sin tilmålte tid til å minne forsamling på:

• Klimakrisen er alvorlig, og vi må takle den like alvorlig som vi nå takler koronakrisen.

• Verden må gjøre alt vi kan for å nå klimamålet om 1,5 grad.

• Skal verden nå målet før 2030 må Norge bidra med sitt.

• Teknologisk kompetanse finnes allerede og vi må ta den i bruk

• Hvis vi skal lykkes med en grønn rettferdig omstilling, så må fagbevegelsen være en pådriver og ta lederskap i denne kampen og ikke være en bremser.