– Vi trenger en klimabevegelse som kommer nedenfra

HAR PENGER: Myndighetene har penger til finanskrisa, men ikke klimakrisa. Vi må få dem til å elske jorda like mye som bankene, sa Jonathan Neale.

HAR PENGER: Myndighetene har penger til finanskrisa, men ikke klimakrisa. Vi må få dem til å elske jorda like mye som bankene, sa Jonathan Neale.

Per Flakstad

– Hvis myndighetene hadde elsket kloden like mye som de elsker bankene, så hadde vi hatt penger til å løse klimakrisen for lenge siden, sa klimaaktivist Jonathan Neale på dagens store klimakonferanse i Oslo.

2014022712000020140228074636

per.flakstad@fagforbundet.no

Jonathan Neale var i Oslo for å fortelle om kampanjen «One million Climate Jobs» i Storbritannia. Ifølge forfatteren av boka «Stop Global Warming – Change the World» kan britene redusere sine klimautslipp med 80 prosent på 20 år ved å investere i 200.000 nye jobber, der en tredel må komme i kollektiv transport, en tredel i fornybar energi, og den siste tredelen i oppvarming.

Norge kan gå foran

Samtidig mente han at det ville bli lagt spesielt godt merke til hvis Norge, det eneste landet som ifølge Neale har demokratisk kontroll over oljeproduksjonen sin, reduserer utvinningstakten radikalt og stanser utvinning fra nye oljefelt.

– Det vil være et lysende eksempel til etterfølgelse og en fantastisk inspirasjon for andre, sa han på Litteraturhuset i Oslo.

Han sammenliknet klimakrisen og finanskrisene som har herjet mange land.

– Når bankene får problemer, finner myndighetene alltid penger. Gjerne milliarder, og gjerne før lunsj dagen etter. Vi må få myndighetene til å elske kloden like mye som bankene, sa Jonathan Neale.

Både han og flere av de andre innlederne understreket hvor viktig det er at miljøbevegelsen og fagbevegelsen går sammen med folk som blir rammet av klimaendringer for å presse myndighetene til å gjøre noe.

– Vi trenger en klimabevegelse som kommer nedenfra. Første store mulighet kommer under klimatoppmøtet i Paris neste år, sa han.

Omstilling

Konferansen hadde tittelen «Broen til framtiden: en klimaløsning nedenfra». Arrangørene var en bred allianse av miljøorganisasjoner og forbund i fagbevegelsen, blant andre LO og Fagforbundet.

Interessen viste seg å være så stor at én sal i litteraturhuset ikke var nok, så konferansen ble streamet til et konferanserom i en annen etasje.

– Vi snakker ikke lenger om å unngå klimakrisen, den er her allerede i form av mer tørke, mer flom og kraftigere stormer. Nå snakker vi om å begrense den og tilpasse oss, sa Fagforbundets leder Mette Nord som åpnet konferansen.

– Klimakampen handler om omstilling, og for mange kan det brutalt. I offentlig sektor har vi lang erfaring med omstilling i mange former, og vi vet at den også kan bli vellykket – både for samfunnet og for den enkelte. Men da må det gjøres på en riktig og rettferdig måte, og i samarbeid med de ansatte og de tillitsvalgte, fortsatte hun.

Ifølge forbundslederen er det også viktig å tenke på rettferdig fordeling mellom rike og fattige land for å klare å redusere klimautslippene globalt.

– Vi har fortsatt mulighet for å gjøre noe, derfor må vi starte omstillingen nå, sa Mette Nord.

Må la noe ligge

Karbonbudsjettet er et uttrykk vi må begynne å forholde oss til. Der måles utslippene i gigatonn. Hvis vi skal klare å følge FNs klimamål om en temperaturøkning på jorda på to prosent, har vi igjen ca. 500 gigatonn på budsjettet, ifølge klimaforsker Kikki Kleiven fra Universitetet i Bergen.

Hvis vi forbruker alt som finnes av olje, kull- og gassreserver i verden, vil vi få karbonutslipp på over 2000 gigatonn. Det vil gi en sannsynlig global temperaturøkning på mellom fem og seks grader.

– Da vil det bli så godt som umulig å overleve på denne planeten, sa Kleiven.

– I klartekst betyr det at vi ikke kan bruke all den oljen og alle de fossile brennstoffene som ligger uutnyttet i dag, fortsatte hun.

Ikke olje fra nye felt

– Vi kommer til å fremme et forslag om ikke å åpne det nye Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen, sa Rasmus Hansson fra Miljøpartiet de grønne. (ifølge Statoil et av de største funnene på norsk sokkel siden midten av 1980-tallet. red. anm.)

– Og jeg oppfordrer dere alle til å følge med på hvem som stemmer med oss, og hvem som går inn for å hente opp også denne oljen.

– For det er viktig med alle som gjør en liten innsats hver. I sum monner dette. Samtidig er det myndighetene som fastsetter rammene for de store beslutningene. Og ved å åpne for å hente opp olje fra nye felt, forteller vi innbyggerne våre at den jobben de gjør fr å redusere sine klimautslipp ikke blir fulgt opp når de store beslutningene fattes, sa Hansson.

Fra protest til fest

Da hadde Lisa Bauch fra den tyske fagbevegelsen fortalt hva de har fått til i Tyskland ved å satse på miljøteknologi og aktiv tilskudds og avgiftspolitikk. Fra Bergen kom Agnes Tvinnereim, en av ildsjelene i prosjektet «Bærekraftig liv på Landås».

– Vi kalte det å gå fra protest til fest. Målet er å samle bydelen til et fellesskap, øke livskvaliteten til den enkelte, samtidig som fotavtrykket reduseres. Vi jobber nedenfra, og alle som ønsker får muligheten ti, å bidra med sitt, enten de jobber i et lite matkollektiv, reparerer sykler, eller engasjerer seg i noe annet, sa hun.

– Vi hadde alt for lenge sittet og snakket om at «noen» burde gjøre noe. Så fant vi ut av «noen» måtte være oss selv. Poenget er ikke å redde hele verden eller å gjøre alt, men å gjøre noe. Da vil også engasjementet etter hvert øke. Erfaringen vår er at det er lettere å gå fra handling til holdning enn fra holdning til handling, sa hun til stående applaus.

Erfaringen vår er at det er lettere å gå fra handling til holdning enn fra holdning til handling.

Agnes Tvinnereim fra «Bærekraftig liv på Landås»

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy