Kommuneoppgjøret er i gang
Lærerkrav kontant avvist: – De som har minst, må få mest
Geir Røsvoll (nr 2 fra v.) vil ha utredet en egen avtale for lærerne. Mette Nord og Trond Ellefsen (nr 3 fra v.) er ikke begeistret. Forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø får en krevende oppgave med å finne en balanse i fordelingen av penger som alle parter kan leve med.
Per Flakstad
Alle vil ha mer, og noen vil ha mer enn andre. Dermed er oppgjøret for 450.000 kommuneansatte i gang. – Medlemmene fortjener en real lønnsøkning, sier forhandlingsleder Mette Nord.
per.flakstad@fagbladet.no
Samtlige av de kommuneansattes organisasjoner mener medlemmene der fortjener en real kjøpekraftsutvikling i år, altså at kommuneansatte skal få bedre råd.
Lærerne vil ha egen avtale
Lengst går kanskje lærerne som krever å få utredet en egen lønnsavtale for lærere.
Bakgrunnen er at Utdanningsforbundet og Unio mener lærerne har vært lønnstapere over tid, og ønsker å se på om en egen lønnsavtale kan løfte lærerne.
Selv om ingen ville forskuttere forhandlingene da kravene i kommuneoppgjøret ble lagt fram i dag, ble kravet fra lærerne ganske kontant avvist av både Fagforbundets leder Mette Nord, som er forhandlingsleder for LO-medlemmene, og forhandlingsleder i YS Kommune, Trond Ellefsen.
– Jeg tenker det er veldig viktig å ha en felles tariffavtale. Kommuneansatte samarbeider ofte på tvers av utdanninger og yrker, og en felles tilnærming til lønn og andre arbeidsbetingelser er viktig for at dette samarbeidet skal gli godt og samtidig være et godt arbeidsmiljø, sa Mette Nord.
– Vi ser hvilke utfordringer det gir at det er to tariffavtaler i staten. Vi ønsker ikke å komme i den samme situasjonen i kommunene, sa Trond Ellefsen.
• En ramme på 5,2 prosent. Betyr det at jeg får 5,2 prosent i lønnsøkning?
Kjøpekraftsutvikling for alle
Mette Nord mener at hele laget, det vil si alle kommuneansatte, må få økt reallønn i årets oppgjør. Det vil si at lønnstillegget deres blir større en prisstigningen.
– Alle merker økte priser og økt rente, men de som har minst, merker dette mest. Derfor må også de som ligger lavest i lønn, også være de som får mest i årets oppgjør, sa Mette Nord.
Lønnsoppgjøret for kommunene gjelder 450.000 ansatte. Mette Nord representerer 190.000 av dem. Det er Norges største tariffoppgjør, og er derfor omfattet med stor interesse fra media.
Per Flakstad
Bekymret for økonomien
En undersøkelse som Fagforbundet har gjort blant sine medlemmer viser at mange er bekymret for økonomien. En av tre svarer at de vil slite med å betale en uforutsett regning på 10.000 kroner.
– Derfor vil vi prioritere at alle får kjøpekraftsutvikling. Frontfagsoppgjørets resultat på 5,2 prosent er etter min mening et godt utgangspunkt for å sikre medlemmene dette, sa Mette Nord da hun la fram LOs krav i årets kommuneoppgjør.
Hun representerer ca. 190.000 LO-medlemmer i oppgjøret. De aller fleste av dem er medlemmer i Fagforbundet, mens de andre LO-forbundene er Fellesorganisasjonen FO, Creo, Skolenes Landsforbund, EL og IT Forbundet og Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF).
• Ny dom: Omsorgsgiganten må betale nær 60 millioner i feriepenger
Ulike prioriteringer
Også Unio vil ha kjøpekraftsutvikling for alle, men samtidig ønsker de å prioritere de med mer enn fire års utdanning og ansatte med lang ansiennitet. Begrunnelsen deres er at det nå er blitt for store lønnsforskjeller mellom høyt utdannede i privat sektor og kommunene.
– Hvis vi vil at folk med høyere utdanning skal velge å jobbe i kommunene, må vi tette lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor, sa forhandlingsleder Geir Røsvoll i Unio Kommune.
Akademikerne vil også ha det samme lønnsløftet som de andre forhandlingssammenslutningene, men de ønsker at løftene til sine medlemmer forhandles fram gjennom kollektive lokale forhandlinger.
– Kommunene har store problemer med å rekruttere blant andre leger, psykologer og tannleger. Vi vet også at det er store forskjeller på kommunene, og derfor mener vi at den enkelte kommune må få lov å bruke lønn for å rekruttere nødvendig spisskompetanse, sa Akademikernes forhandlingsleder Tonje Leborg.
• Slik foregår trygdeoppgjøret: Se når forhandlingene starter
KS: Mye penger
Forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø, var glad for at oppgjøret endelig er i gang. Men han minnet om at dette kommer til å bli krevende, og at frontfagets ramme på 5,2 prosent betyr at kommunene får økte utgifter på drøyt ni milliarder kroner.
– Det er mye penger, sa han.
Derfor mente Gangsø at det gjenstår mye arbeid før partene blir enige om et eventuelt resultat.
– Han framhevet flere ganger bredden i det kommunale tjenestetilbudet, og understreket at det ikke bare skal forhandles om økt lønn, men fordelingen av pengene.
– Vi må bli enige om en fordeling som alle kan leve med, og det blir krevende. For det er sånn at hvis noen grupper skal prioriteres og få mer, så må andre akseptere å få mindre. Derfor gjelder det å finne en god balanse her, sa Tor Arne Gangsø.
• Må få 13 prosent lønnsøkning hvis arbeidsfolk skal «ta igjen det tapte»
Frist natt til 1. mai
Fristen for å bli enige om en forhandlingsløsning er natt til 1. mai. Dersom partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling i slutten av mai.
Disse skal forhandle lønna til de kommuneansatte. Fra v: Geir Røsvoll, Unio Kommune. Tonje Leborg, Akademikerne. Mette Nord, LO Kommune. Trond Ellefsen YS Kommune, og forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø.
Per Flakstad