Lønnsoppgjøret 2024
Må få 13 prosent lønnsøkning hvis arbeidsfolk skal «ta igjen det tapte»
Arbeiderne har fått mindre å rutte med de siste åra. (Illustrasjonsbilde)
Roy Solstad/Martin Slørdal/Håvard Sæbø
Eierne har fått en større del av kaka de siste åra.
yngvil@lomedia.no
Lønnsoppgjøret er i full gang og industriarbeiderne var først ut.
De forhandlet om Frontfaget, og setter standarden for lønnsoppgjøret i de andre bransjene.
Røde tall for reallønna
Tallene lyser rødt for utviklingen i reallønna. Det betyr at arbeiderne har fått mindre å rutte med de siste åra, fordi prisene har steget mer enn lønningene.
Slik endte lønnsoppgjøret for Frontfaget.
Samtidig har arbeidstakerne i industrien fått en stadig mindre del av verdiskapningen i bedriftene de jobber i, mens eierne har fått mer.
Skjevfordelingen har utviklet seg raskt, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå.
De siste 20 årene har lønnsandelen i industrien vært rundt 80 prosent i gjennomsnitt. Nå har den sunket helt ned til rundt 70 prosent.
SSB
13 prosent opp
Så hva skal til for å rette opp igjen?
LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad sier at lønna må øke med åtte prosent for å hente inn 2023-nivået til gjennomsnittet de siste 20 årene.
Han understreker at dette er langt fra noe lønnskrav og kun en teoretisk størrelse.
Han forklarer at lønnsvekst fra økt verdiskaping fra 2023 til 2024 vil komme i tillegg.
LO: Roger Bjørnstad er sjefsøkonom i LO.
Sissel M. Rasmussen
Årets lønnsvekst havnet på 5,2 prosent. De fleste ekspertene forventet at det ville havne på rundt fem prosent.
Med en slik lønnsvekst betyr det at det trengs rundt 13 prosent lønnsvekst til sammen i 2024 for å komme tilbake til normalen.
Arbeiderne har fått mye mindre
De siste 20 årene har lønnsandelen i industrien vært på rundt 80 prosent i gjennomsnitt.
Det betyr at hvis bedriften skaper verdier for 10 millioner kroner, går åtte millioner kroner til lønninger og to millioner kroner til overskudd til eierne.
Men nå har lønnsandelen i industrien sunket helt ned til rundt 70 prosent.
Altså, mye mer av verdiskapningen i bedriftene går til eierne - på bekostning av arbeiderne.
Det betyr for eksempel at hvis en bedrift skaper verdier for 10 millioner kroner, så går sju millioner kroner til lønninger og tre millioner kroner til overskudd til eierne.