Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Unio har vært samlet til sin årlige konferanse på Sundvolden hotell. Tema for konferansen har vært bærekraft og lønnsdannelsen. Unio er Norges største hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede.

På konferansen har spørsmål knyttet til frontfaget har stått i sentrum. Den ferske nyheten om Equinors store bonusutbetaling kastet glør på bålet. Ifølge Dagens Næringsliv har Equinor utbetalt en julebonus på tilnærmet 10.000 kroner til alle ansatte i år. Bonusen kommer i tillegg til ekstra bonus og generelt høyt lønnsoppgjør etter gode resultater med høye olje- og gasspriser.

– Det gir et forsterket inntrykk av en privat sektor som går så det suser. At de ansatte får sin rettmessige andel av kaka, er helt fint. Men det viser også at prognosen for lønnsveksten i industrien var lavere enn det som resultatet, sier Klemet Rønning-Aaby til FriFagbevegelse.

{f1}

• Se hvor mye lærerne kan ha tapt på å streike

– Må ta hensyn

Han mener vårens oppgjør må ta hensyn til prisveksten som alle ser.

– De tre siste årene har i tillegg lønnsøkningen vært klart større i industrien enn anslaget etter de sentrale forhandlingene, som ble førende for de offentlige oppgjørene. Dette må kompenseres i vårens mellomoppgjør. Hvis ikke, kan det fort bli storkonflikt, sier Rønning-Aaby.

Han legger til at det «glemmes» at høyere lønnsvekst i privat sektor gir høyere skatteinntekter og økt handlingsrom i offentlig sektor.

Statsminister Jonas Gahr Støre har varslet et møte med arbeidslivets parter, myndighetene og Norges Bank 14. desember. Unios utgangspunkt og forventninger til møtet er at praktiseringen av frontfagsmodellen må gjennomgås i dette utvalget, gjerne med et nytt et Holden-utvalg (Holden 4). Mandatet til et slikt partssammensatt utvalg skal diskuteres i møte med statsministeren.

– Vi må se på hele systemet for lønnsdannelse og inntektspolitikk i Norge, hvor av anvendelse av frontfaget i offentlig sektor spiller en sentral rolle. Det kan ikke være slik at den best organiserte delen av arbeidslivet skal ha den dårligste lønnsveksten. Vi må se på totaliteten, mener Klemet Rønning-Aaby.

{f2}

• Tre av seks streiker har blitt stoppet av regjeringen i år

Hva er frontfagsramma?

Sentralt i Unios kritikk står blant annet «frontfagrammen». Det er «et troverdig anslag fra NHO, i forståelse med LO, på årets lønnsvekst i industrien».

Dette anslaget settes ved slutten av enigheten om de sentrale forhandlingene i frontfagsoppgjøret. Det skal så være normen for de andre oppgjørene.

Unios kritikk går på at industrien viser seg å få mer enn det som anslås i frontfagsoppgjøret, mens det offentlige får det som er ramma.

– Frontfagsmodellen trenger oppslutning fra alle parter. Lønnsveksten i deler av privat sektor stikker fra, mens offentlig ansatte holdes stramt innenfor frontfagsramma. Det må vi få gjort noe med, mener Rønning-Aaby.

Unio streiket i 2021. I 2022 har lærerne streiket. Begge ganger er streikene stoppet av tvungen lønnsnemnd.

I et mellomoppgjør mener Rønning-Aaby det er tvilsomt at enkeltgrupper går ut i streik, slik lærerne gjorde i år.

Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, ønsker ikke å avskaffe frontfagsmodellen, men mener at handlingsrommet må utnyttes bedre. Dette sa han i en paneldebatt på konferansen.

– Vi må få hele det norske arbeidslivet til å forstå at vi (lærerne) ikke bare er en utgift på statsbudsjettet. Og anslaget for frontfaget må bli bedre enn de siste årene, mener Handal.

– Vi må ta diskusjonen om frontfaget i en større grad kan ta hensyn slik at utdanning, ansvar og kompetanse skal lønne seg, mener Forskerforbundets leder, Guro Elisabeth Lund.

– Frontfagsmodellen for lønnsdannelse har tjent Norge godt, hvor vi har løftet både offentlig og privat ansatte i flokk. Hele laget har vært med på velstandsutviklingen. Ser man lønnsutviklingen over tid har den vært jevn mellom de ulike sektorene.

Vil ikke konkludere

Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, mener det er altfor tidlig å konkludere før mellomoppgjøret nå.

– Vi avventer tallgrunnlaget vi får av teknisk beregningsutvalg (TBU), og vil sammen med LO komme tilbake til våre krav i forbindelse med mellomoppgjøret til våren, sier Jørn Eggum til FriFagbevegelse.

Heller ikke Unio-leder Ragnhild Lied vil spekulere i noe krav ennå. Under representantskapet i januar starter den prosessen, sier hun.

LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, viser til at tallene for 2022 ikke foreligger.

– Så hvordan Unio kan si at lønnsøkningen har vært høyere enn anslaget tre siste år, skjønner jeg ikke. Men det stemmer for 2020 og 2021, blant annet fordi det var en nedgang i antall lavtlønte under pandemien. Dette er ikke lønnsvekst, men en strukturendring i sammensetning av sysselsatte, sier Roger Bjørnstad til FriFagbevegelse.

– I de to foregående årene, i 2018 og 2019, ble lønnsveksten lavere enn anslaget. Så dette varierer. Siden 2014 har lønnsveksten samlet sett blitt ganske nøyaktig akkurat som anslått, men ansatte i stat og kommune har fått cirka en prosent mer lønnsvekst enn industrien. I dette spørsmålet tror jeg altså Klemet Rønning-Aaby har på seg litt smale briller, sier Bjørnstad.

– Når det gjelder om å ta hensyn til prisveksten i vårens oppgjør, avhenger det av industriens lønnsevne og situasjonen i norsk økonomi for øvrig. Om det gir grunnlag for kjøpekraftsvekst gjenstår å se når tallmaterialet fra TBU foreligger. Vi kan jo ikke forhandle folk til arbeidsledighet.

Steinar Holden – mannen bak tre Holden-utvalg, det siste i 2013 – innrømmer at lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor er hovedutfordringen for frontfagsmodellen.

– Du får en annen lønnsfastsettelse i privat sektor ved at bedriftene her i en større grad har mulighet til å tilpasse lønna til den enkelte i forhold til kvalifikasjoner og lønnsomhet. I offentlig sektor er arbeidsgiveren bundet opp av stramme budsjetter. Budsjettene er stramme, og blir enda strammere ved økte lønninger, mener Steinar Holden.

– Viktig med helhet

Støre mener frontfaget har fungert bra i Norge over tid. Men sier også at det er viktig å høre på alle parter i forhold til fleksibiliteten med modellen. Derfor skal det settes ned et utvalg som skal se på frontfagets framtid.

– Det som er viktig for regjeringen, er at lønnsdannelsen og arbeidslivets parter skal bidra til en helhet som økonomien kan bære. Da vil det alltid være synspunkter fra det ene og andre forbund som argumenterer med sine syn. Men frontfagsmodellen har klart å oppsummere det på en bra måte. Norge har kunnet beholde konkurransekraften og samtidig hatt inntekter til velferden.

Støre understreker at han er en sterk tilhenger av frontfagets prinsipp og bærende idé.

– Den både opprettholder et konkurransedyktig næringsliv som er åpen mot verden og har inntekter til å finansiere en god velferdsstat. Og gode arbeidsplasser også i offentlig sektor. Men her er det snakk om å komme med innspill underveis, sier Støre.