INGEBORG V. RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

– Politikerne kan være ekstremt stolte av sektoren vi har. Derfor går det an å inngå et nytt forlik. Det er ikke så forskjellig nå som det var 2001–2003. De som inngikk forliket da, forsto og ble kjent med sektoren. Dagens politikere må lære seg sektoren å kjenne for å kunne gå inn og regulere den, sier Arild Olsen.

Denne uka markerte Private barnehagers landsforening, PBL, sitt 30-årsjubileum. Under markeringen var Arild Olsen en selvskreven gjest:.

I 1993 var han en av initiativtakerne da 72 barnehager gikk sammen og etablerte PBL for å kunne ha et felles talerør for bransjen. I mai 1997 fikk PBL sin første hovedavtale og hovedtariffavtale. Olsen, som selv var med på å grunnlegge en privat barnehage allerede på åttitallet, ble daglig leder og PBLs første heltidsansatte medarbeider.

Olsen mener det er viktig for både barn og foreldre at barnehagene, både offentlige og private, samarbeider.

– Norsk barnehagesektor er en suksess, og PBL har vært med og gjort sektoren ryddig siden 97/98. Dette kan organisasjonen være veldig stolt over.

• Ekstrem forvandling: Her går Andrea (21) frå barnehageassistent til kinovert

Vil ha nytt forlik

Nå ønsker han seg en ny runde.

– Etter at barnehageforliket kom på plass, visste jeg at dette ville bli stort, sier han til Fagbladet.

Han mener at de få som har gjort noe ulovlig, har blitt tatt for det, og at man kan like eller ikke mye annet av det som skjer, men det skjer innenfor regelverket.

– Hvis det er så lukrativt for utenlandske aktører å kjøpe seg opp i norsk barnehagesektor, hvorfor gjør ikke norske selskap det samme? Barnehagesektoren kan stå med rak rygg, være seg det er en liten familiebarnehage på Tynset eller en stor barnehage i Oslo. Jeg er trygg på hva vi har levert.

{s1}

Olsen sier det alltid har vært et godt samarbeid mellom organisasjonene, barnehagene imellom og politikere. Diskusjonene de siste årene har endret seg ved at sektoren nå har begynt å karakterisere hverandre. Nå håper han at skitkastingen og karakteristikker som velferdsprofitører kan legges vekk.

– Nå må de sørge for at ungene har et godt tilbud. Det ideelle er en miks mellom private og kommunale barnehager. Da har begge noe å strekke seg etter.

Et nytt forlik blir ikke enkelt, mener Olsen. Men han mener en rausere tone i debatten vil gjøre det mulig.

• Medlemmene sa klart ja til resultatet etter streiken i NHO-barnehagene

Komplisert regnskap

I juni 2003 ble det inngått et bredt forlik på Stortinget også kalt barnehageforliket.

To sentrale elementer i dette forliket var innføring av maksimalpris på foreldrebetalingen og en plikt til økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager.

Endringer i finansiering og regulering er varslet av regjeringen og etterspurt av bransjen, men partene er uenige i hvilke og hvordan.

{u2}

Nå har regjeringen varslet i Hurdalsplattformen et strengere regelverk og nytt finansieringssystem som setter en stopper for kommersialiseringen av barnehagesektoren. Dette vil styrke foreldrenes mulighet til å velge barnehage og kommunene får bedre mulighet til å prioritere små privateide og ideelle barnehager.

PBL på sin side mener at hvis kommunene får makt til å dimensjonere ned antallet plasser i private barnehager lokalt, vil foreldrenes valgmuligheter innskrenkes og den økonomiske likeverdige behandlingen svekkes.

Etablerte naturbarnehage i flyktningleir – fikk pris

ÅRETS BARNEHAGEINSPIRATOR: En overrasket Marit Heldal, førstelektor i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim ble årets inspirator. Prisen ble delt ut av Maren Grøthe (Sp) og Kari-Anne Jønnes (H). 

Øyvind Johansen/PBL

På festmiddagen etter den første dagen på landsmøtet ble årets barnehageinspirator2023 delt ut. Årets vinner er Marit Heldal, førstelektor i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim.

Prisen deles ut til en foreleser ved en av landets barnehagelærerutdanninger, som gjør en spesiell innsats for å skape engasjerte studenter som er stolte av sitt yrkesvalg. PBL ønsker å sette søkelyset på barnehagelærerutdanningenes betydning for kvaliteten i barnehagesektoren.

Det er barnehagelærerstudenter over hele landet som foreslår kandidater til prisen. I år kom det inn 187 forslag på 86 ulike kandidater. I flere av studentenes forslag kommer det frem at Heldal er en foreleser som tør å gå mot strømmen, som legger opp til gode diskusjoner og som er flink til å knytte teori til praksis.

Deretter påpeker juryen det beundringsverdige engasjementet prisvinneren har vist ved sitt bidrag til etablering, drift og faglig veiledning av ansatte i en naturbarnehage i en flyktningleir på den greske øya Lesbos.

Dette er barnehageforliket

Den historiske satsingen på full barnehagedekning i Norge begynte med et usedvanlig samarbeid mellom to ytterpunkter på Stortinget.

På midten av 1800-tallet blir de første barneasylene opprettet i Norge for å ta hånd om fattig barn som streifet omkring i gatene. Dette var forløperen til barnehagene.

Før barnehageforliket kom i stand, var det få barnehageplasser og de var dyre. Derfor måtte mange foreldre finne andre alternativer, og måtte ofte ty til et svart dagmamma-marked.

I tiden før barnehageforliket i juli 2003, får barnehagen sin første rammeplan. Skolestart blir senket fra sju til seks år, i tillegg til at det blir innført kontantstøtte for ett- og toåringer og det kommer en revidert barnehagelov.

HISTORIEN BAK: En historisk gjennomgang av det 20 år gamle barnehageforliket ble diskutert på PBL landsmøte. Barnehageforlikets far Øystein Djupedal sammen med Gunnar Stavrum fra Nettavisen og grunnlegger av PBL Arild Olsen ble loset gjennom betydningen av forliket av Trude Teige.

Øyvind Johansen/PBL

Under PBLs landsmøte fortalte de to opposisjonspolitikerne bak barnehageforliket – Øystein Djupedal fra Sosialistisk Venstreparti og Siv Jensen fra Fremskrittspartiet, om sine roller fra to helt ulike ståsted.

Det viktigste for SV den gangen var å få prisen ned og utbyggingen opp. For Fremskrittspartiet var prinsippet om likebehandling mellom private og offentlige barnehager sentralt.

Men hovedmålet var det samme: Full barnehagedekning innen 2005 og kommunene fikk lovfestet plikt til å tilby barnehageplasser og plikt til å likebehandle kommunale og private barnehager.

– En gaveoverrekkelse til småbarnsforeldrene, oppsummerte Djupedal til delegatene.

Hemmelige møter

Djupedal og Jensen fortalte om hemmelige møter på ettermiddag – og kveldstid hvor de i full fortrolighet og gjensidig respekt fikk forhandlet fram en ramme.

Djupedal fortalte om sitt personlige engasjement etter at han fikk sitt første barn i 1988. Det var ingen barnehageplasser og et svart arbeidsmarked med dagmammaer.

Siv Jensen på sin side fortalte om en kryptisk Djupedal og det hun syntes var en kjempespennende ide. SV og Frp skulle sammen i all hemmelighet meisle ut et barnehageforlik.

– Vi skulle rokke opp i dette segmentet, sa Jensen via videoskjermen.

– Jeg er stolt over det vi gjorde for 20 år siden.

Da Jensen og Djupedal fikk med seg Hill-Marta Solberg fra Arbeiderpartiet og ble enige om en makspris, fikk de tross motstand fra regjeringen Bondevik på plass barnehageforliket. Et spill som begge opplevde som dramatisk.

Overskudd og salg av eiendom

Historien er Jensen og Djupedal enige om, men her slutter enigheten. Jensen synes det er uredelig at rammebetingelsene og spillereglene nå skal endres.

– Dette svekker sektoren og barnefamilienes valgmuligheter, sa hun.

Jensen mener også at det er en myte at det tas ut store utbytter, og at mange har drevet på ren idealisme. Enigheten fra 20 år tilbake har for lengst smuldret opp.

Mens Djupedal på sin side fortalte at for 20 år siden da barnehageforliket kom i stand, var det få private og få kommersielle barnehager, mens det i dag er større kjeder og utenlandsk eierskap i sektoren. Derfor har dagens regjering behov for å gjøre endringer.

– Jeg vil ikke henge ut de private, men synes store overskudd og salg av eiendom er umusikalsk, sier Djupedal.

Færre barn og flere aksjeselskap

Den store barnehageutbyggingen som kom etter barnehageforliket, førte til omfattende endringer i eierforhold. 55 prosent av barnehagene i Norge i 2006 og 2007 var private.

Mens tallet på offentlige barnehager holdt seg nokså stabilt, var det økningen i antall private barnehager som preget årene etter forliket. 

Antallet barnehager nådde toppen i 2008, med 6705 barnehager i Norge. Siden har tallet gått ned fra år til år. Ved utgangen av 2021 var det 5525 barnehager. Nedgangen har vært størst de siste årene. Bare i perioden 2016–2021 ble det 455 færre barnehager, 165 offentlige og 290 private. 

En viktig grunn til nedgangen i antall barn i barnehage er at det fødes færre barn.

I tillegg har andel private barnehager eid av aksjeselskaper økt fra 11 prosent i 2003 til 52 prosent i 2021. Antall private barnehager eid av enkeltpersonforetak har gått ned fra 30 prosent i 2003 til 9 prosent i 2021.