LO Stat tapte i Rikslønnsnemnda. Det blir avtalen medlemmene ikke ville ha
Unio og Akademikerne streiket i statsoppgjøret i år. Torsdag kom den endelige avgjørelsen.
Beate Oma Dahle / NTB
Mens Akademikerne og Unio får fortsette med egne avtaler.
anders@lomedia.no
Rikslønnsnemnda har felt dommen over statsoppgjøret: LO Stat dømmes inn på samme tariffavtale som YS Stat har fått, og som medlemmene sa nei til i uravstemningen.
Akademikerne og Unio fortsetter med sine egne avtaler.
– Skuffende, men dette endrer ingenting i vår tariffpolitikk, sier nyvalgt LO Stat-leder Elisabeth Steen og 1. nestleder Henriette Jevnaker.
De varsler også at de ikke anser denne kampen som avgjort for alltid.
– Vi skal fortsatt kjempe for sentrale tillegg, for likelønn og for at alle blir ivaretatt. Dette gir oss mer, ikke mindre kamplyst, sier de to.
Elisabeth Steen leder i LO Stat.
Alf Ragnar Olsen
Dommen kommer etter et av de mest dramatiske tariffoppgjøret i staten noen gang.
Statens ønske om å samle alle fire hovedsammenslutningene på likelydende tariffavtaler ble blankt avvist av Unio og Akademikerne.
De gikk til streik, som ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd.
YS og LO Stat sa ja til forslaget som lå på bordet i meklingen. YS' medlemmer stamtre ja til avtalen, mens uravstemningen i LO Stat endte med nei.
Styret i LO Stat valgte å sende oppgjøret til frivillig nemnd, i stedet for å gå til streik. Dermed avgjorde Rikslønnsnemnda også dette oppgjøret.
Onsdag kom dommen. LO Stat får den tariffavtalen medlemmene stemte nei til.
– Selvfølgelig er vi skuffet over at vi ikke nådde fram med hovedkravet, for vi mener at vi har gode argumenter for at det skal være likelydende avtaler. Marsjordren fra medlemmer og tillitsvalgte før oppgjøret var at prioritet én skulle være å komme tilbake til likelydende tariffavtaler, sier Jevnaker.
• Statsansatte får ny lønn tidligst i februar
Dissenser fra LO-representanter
I Rikslønnsnemnda var også medlemmer fra partene, nylig avgått LO Stat-leder Egil André Aas og NTL-nestleder Ellen Dalen satt i nemnda. De er uenige i konklusjonen til flertallet i nemnda. Det er de nøytrale medlemmene som har flertall.
Aas påpeker i kjennelsen at nemndas avgjørelse innebærer en forskjellsbehandling av LO og Unio/Akademikerne, siden nemnda dømmer på ulikt vis mellom dem.
Ellen Dalen mener LO Stat dømmes til store endringer i avtalen sin, mens de andre fortsetter som før. Hun påpeker at LO Stat mister store deler av sine kollektive bestemmelser, uten at målet om likelydende avtaler oppnås.
LO misfornøyd
LO-nestleder Sissel M. Skoghaug liker ikke konklusjonene nemnda har kommet til.
– Årets lønnsoppgjør vil sikre økt kjøpekraft til våre medlemmer i staten, men det er klart vi er skuffet over vedtaket i Rikslønnsnemnda. Ett av våre hovedkrav var at alle ansatte i staten skal ha én likelydende avtale, poengterer hun.
Hun merker seg at Rikslønnsnemnda anerkjenner staten og LOs behov for fire likelydende avtaler.
– Flertallet i Rikslønnsnemnda er klar på at det overordnede målet må være å komme fram til likelydende avtaler, og setter i realiteten en frist for partene frem til 2026-oppgjøret med å få det til. Dette er noe å bygge videre på, sier hun.