Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Inntektspolitisk utvalg i LO har etter det LO-Aktuelt vet, vedtatt at årets tariffoppgjør skal gjennomføres forbundsvist. Tirsdag 18. februar samles LOs representantskap for å legge linjene for årets tariffoppgjør. Mandag legger Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) fram sin rapport. Der redegjør de for lønnsutviklingen for ulike grupper siste året, prisveksten og legger mye av premissene for lønnsoppgjøret.

Streikekaos

I år er det hovedoppgjør. Det betyr at alle spørsmål som er omhandlet i tariffen kan det forhandles om. Under forrige hovedoppgjør oppsto det streikekaos i offentlig sektor.

Arbeidsminister Rigmor Aaserud ville ikke gi de offentlig ansatte like store tillegg som arbeidstakerne i frontfaget hadde fått, og det ble brudd i staten. Forhandlingsrekkefølgen i offentlig sektor innebærer at staten må bli ferdig før det blir gitt et tilbud i kommunal sektor. Da alle meklingsfrister var over og de kommunale arbeidsgiverne ikke kunne komme med noe tilbud på grunn av brudd og konflikt i staten, ble det streik også i kommunen uten at de hadde mottatt noe tilbud.

Ingen endring med Holden III

Som en følge av situasjonen i oppgjøret, ble Holden III-utvalget nedsatt. Dette er tredje gang professor Steinar Holden leder et utvalg som skal se på systemet for lønnsoppgjøret. Men da Holden III la fram sin innstilling foreslo han ingen vesentlige endringer i selve systemet.

Først kommer frontfaget, så kommer staten, så kommunene og kommuneoppgjøret må bli ferdig i god tid før sommerferien. Det er ingen lærere som vil streike i sommerferien.

I frontfaget er det Fellesforbundet og Arve Bakke som styrer, og selv om det formelt sett er LOs representantskap som vedtar oppgjørsform, er mye avgjort på forhånd. Først blir oppgjøret behandlet i inntektspolitisk utvalg. I dette utvalget sitter LOs ledelse, lederne for de ti største LO-forbundene og lederen for LO Stat. Viktige premissgivere for diskusjonen er lederne for LOs forhandlingsavdeling og leder for samfunnspolitisk avdeling i LO. Så går saken til sekretariatet før LOs høyeste organ mellom kongressene, LOs representantskap, stemmer over uttalelsen til slutt.

Gulvet skal heves

LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken har på flere tariffkonferanser dratt fram at vi trenger en reform av Obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Obligatorisk tjenestepensjon ble innført etter lønnsoppgjøret i 2004. Det var et forbundsvist oppgjør der Fellesforbundet frontet kravet om å få tariffestet retten til tjenestepensjon. Løsningen kom med et brev der regjeringen forpliktet seg til å foreslå å lovfeste retten til tjenestepensjon i forbindelse med den kommende pensjonsreformen.

Derfor har alle bedrifter plikt til å ha en egen pensjonsordning i bedriften. Minstekravet er at den skal utgjøre minimum 2 prosent av lønna. Men i løpet av de ti årene har 2-prosenten blitt normalen.

Likepensjon

LO-leder Gerd Kristiansen har trukket fram det hun kaller likepensjon. Dagens OTP-ordning er basert på at hver enkelt arbeidsgiver må skaffe seg sin egen pensjonsordning. Kvinner lever i gjennomsnitt tre til fire år lenger enn menn. Det gjør at kvinners pensjon blir dyrere enn menns. I de store ordningene som Folketrygden, AFP og Offentlig tjenestepensjon, er det ikke forskjell på hva kvinner og menn betaler. Det ønsker LO skal gjelde i OTP-ordningene også.

Mange ville ha samordnet

Flere forbund har vedtatt at det i år må bli et samordnet oppgjør. Årsaken til dette er at de ønsker en hånd på rattet i utformingen av pensjonen. Dessuten kom det tydelige signaler fra Fellesforbundet om at forbundet ikke ønsket å prioritere pensjon så høyt.

I et intervju med Dagens Næringsliv 9. januar sa leder i Fellesforbundet Arve Bakke at han ikke ville kreve økte pensjoner i årets tariffoppgjør. Han ville ha pensjon som tema, men ikke øke pensjonsinnskuddet. «Arbeidsgiver må være forberedt på at pensjon blir tema i oppgjøret. Prosessen vi har sammen med Norsk Industri vil avgjøre hvor dypt vi går inn i det. Det kan være alt fra utvalgsarbeid, utredninger og så videre», uttalte Bakke.

Han fikk raskt svar blant annet fra Handel og Kontors nestleder Bjørn Mietinen. Til Klassekampen dagen etter sa han at «vi trenger et samordna oppgjør om vi skal ta opp pensjon. Vi ønsker at pensjon skal inn i tariffavtalen.»

Snu fra Fellesforbundet

Men etter hvert snudde Fellesforbundet og i et intervju med Klassekampen lovte Bakke at forbundsvist oppgjør ville gi en ny pensjonskasse og at det vil være en bra mal for hele LO-fellesskapet. Hvis han ikke klarte å levere, lovte han å trekke seg som leder i Fellesforbundet.

Direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, avviser idéen om å trekke pensjon inn i tariffoppgjøret. I 2017 skal pensjonsreformen evalueres og da kan det være aktuelt å bringe pensjonsspørsmålet inn i tariffoppgjøret.

Arbeidsgivers styringsrett

I dagens pensjonsordning har arbeidsgiverne full styringsrett. De bestemmer hvordan pensjonsinnskuddet skal forvaltes. I en innskuddsbasert ordning er utbetalingen avhengig av hvordan innskuddene er investert. For LO er det vanskelig å svelge at arbeidsgiverne bestemmer, mens den ansatte tar all risikoen. I tillegg har de mange små ordningene store administrasjonsomkostninger.

LOs krav er store ordninger, med relativt lave omkostninger, der også fagbevegelsen er med å forvalte.

Sikre kjøpekraften

På forbundsstyremøte 28. januar vedtok Fellesforbundet sine tariffkrav. Kravene er å sikre medlemmenes kjøpekraft, heve minstelønnssatser og spesielle krav for de lavlønte. De ønsker også å jobbe videre for å få til en partsstyrt allmenngjøringsordning.

Når det gjelder tjenestepensjon må opptjeningen på sikt styrkes. I dette oppgjøret er det viktigere å få medbestemmelse over pensjonsordningen.

Norsk Industri har allerede avvist dette kravet.

4. februar la Norsk Industri fram sin konjunkturrapport. De spår at 2014 kommer til å bli et normalår. Det har lenge vært spådd at den europeiske krisa skulle slå inn i Norge, men en lavere kronekurs har gjort livet lettere for norsk eksportindustri.

Arbeidstidskonflikt

I stat- og kommune er det ikke store ting på gang. Særaldersgrenser har blitt løftet fram som en problemstilling av arbeidsminister Robert Eriksson; han ønsker å fjerne dem. Problemet med OTP gjelder derimot ikke i stat og kommune. Derfor kan det se ut som om det blir hvor store tilleggene skal bli som er spørsmålet, hadde det ikke vært for arbeidstida.

Siden forhandlingene om arbeidstidsavtalen for lærerne er brutt, kommer det med orkans styrke inn i kommuneoppgjøret. KS har provosert lærerorganisasjonene ved å kreve at arbeidsåret utvides. Dette er et modell fra Danmark. Der endte læreroppgjøret i fjor med en stor lock-out.

Også i Spekter-området kan arbeidstida bli viktig. Arbeidstidsordningen for sykepleierne har vært stridstema i alle år, og kan godt dukke opp også i årets oppgjør. Helt sikkert blir det tema når tariffavtalen på Vinmonopolet skal forhandles. Regjeringa har sagt at de skal åpne Polet på julaften og påskeaften, uten å ta hensyn til tariffavtalen.

Tvert i mot har Fremskrittspartiet hevdet at hvis Stortinget har vedtatt å endre loven må tariffavtalen endres. «Hvis det er sånn at man ikke kommer til en enighet om en ny tariffavtale, da får andre gjøre den jobben», sa Frps Erlend Wikborg i debatt med HK-leder Trine Lise Sundnes. I fagbevegelsen er det ingen forståelse for slike holdninger.