PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

– Utdanningen for dyrepleier er like lang som for eksempel for sykepleiere, men lønnsforskjellen mellom de to yrkesgruppen er stor. Det er vi nødt til å gjøre noe med, sier Jacobsen.

• Tre lavlønte forteller: Derfor tjener vi ikke mer

Bachelorgrad og autorisasjon

Dyrepleiere har i utgangspunktet en bachelorgrad etter tre års høyskoleutdanning. I tillegg har mange etterutdanning innenfor anestesi, smertelindring, tannpleie og rehabilitering. Dyrepleier er også en beskyttet tittel som krever autorisasjon.

Ingunn R. Jacobsen er Fagforbundets forhandlingsleder.

Eva Ler Nilsen

Antall kjæledyr har økt voldsomt i Norge i løpet av noen år. Ifølge Jacobsen var det rundt 270.000 hunder og katter i Norge i 2006, mens antallet i dag er rundt 890.000.

– Har ikke fått sin del av verdiskapingen

– Omsetningen i bransjen har doblet seg i løpet av ikke altfor mange år, men våre medlemmer blant dyrepleierne og klinikkassistentene har ikke fått sin del av denne verdiskapingen, sier Jacobsen.

Ved de to siste oppgjørene har medlemmene stemt ned forhandlingsresultatet i uravstemningene:

– Det bør være et signal til arbeidsgiverne om at forventningen om et anstendig resultat er høye hos våre medlemmer, sier Jacobsen.

• Derfor tjener dyrepleiere og andre i det private så dårlig: – Jeg tenkte at jeg bare må slutte

Gjennomtrekk

På grunn av det store antall dyr trenger bransjen folk og dermed stabil rekruttering. Ifølge Jacobsen er det også stor gjennomtrekk av ansatte i dyreklinikkene og dyresykehusene fordi mange slutter bare kort tid etter endt utdanning.

– Vi mener denne gjennomtrekken har mye med lønns- og arbeidsforhold å gjøre. Derfor vil det være i alles interesse å gjøre noe med lønnen, sier Ingunn R. Jacobsen.

Fagforbundet forhandler med NHO Mat og drikke, og fristen for å bli enige om en forhandlingsløsning er ved midnatt i morgen. Dersom partene ikke blir enige, vil oppgjøret gå videre til mekling senere.