Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Det er lite som tyder på at dette oppgjøret ender opp i en konflikt. Tvert imot virker det som om harmonien råder på begge sider av bordet.

Både LO og NHO har i ulike sammenhenger signalisert at dette til og med kan skje uten riksmeklerens bidrag.

Det betyr at partene blir enige i forhandlinger uten mekling.

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at det kun skal forhandles om lønn.

– Gode rammer

– Vi mener rammene om årets oppgjør er så gode at det faktisk bør være mulig å bli enige gjennom forhandlinger uten å måtte banke på hos riksmekleren, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik i en e-post til FriFagbevegelse.

Hun bekrefter med dette utsagn hun har kommet med en rekke ganger tidligere.

FriFagbevegelse har også fått bekreftet fra flere hold at NHO-sjefen Ole Erik Almlid mener det samme.

Streik måtte til

At de to nå skal finne en løsning i fordragelighet, står i sterk kontrast til det som skjedde ved mellomoppgjøret for to år siden. Da ble det ikke enighet, det ble streik.

I fire dager var 23.000 LO-medlemmer i streik før partene ble enige igjen. Da ble det gitt kroner 7,50 i timen i tillegg.

Ansatte i bransjer på under 90 prosent av gjennomsnittet fikk et lønnstillegg på til sammen 10,50 kroner.

Det ser ut som om det er de samme temaene som blir viktige også i årets oppgjør. Hvor store skal de sentrale oppgjørene være og hvor mye skal settes av til de lavtlønte.

Harde konfrontasjoner

Det siste halvåret har også vært preget av harde konfrontasjoner mellom de to gigantene i norsk arbeidsliv, LO og NHO.

Etter at forhandlingene om ny avtale om det inkluderende arbeidslivet brøyt sammen, avsluttet LO alt samarbeidet med NHO. LO ville heller ikke ha noe samarbeid om årets mellomoppgjør.

Da partene ble enige om IA-avtalen 12. februar, opptok partene igjen samarbeidet. Noe av det første de startet med, var forberedelsene til årets mellomoppgjør.

Svarer diplomatisk

– Vi har hørt at NHO-leder Ole Erik Almlid sier at det ikke kommer til å være nødvendig med mekling i årets tariffoppgjør. Hva er begrunnelsen for det? 

Direktør for forhandlingene i NHO, Nina Melsom svarer ikke på spørsmålet, men svarer diplomatisk.

– NHO går alltid inn i forhandlinger med innstilling om å finne fram til en løsning. For oss er det resultatet som er det viktige, ikke om det skjer med eller uten mekling, skriver Melsom i en e-post.

Hun skriver videre at i Norge har vi lange tradisjoner for tøffe forhandlinger, men også å komme til en god enighet som både arbeidstakere og arbeidsgivere kan leve med.

– Dersom forhandlingene ender i et brudd, vil riksmekler kalle inn til mekling. Det kan også bli nødvendig i år, men det gjenstår å se. Nå ser vi fram til å starte forhandlingene, skriver Melsom.

To av tre til mekler

Selv om det ble streik i fjor, er det slett ikke uvanlig at mellomoppgjørene blir løst med direkte forhandlinger mellom partene uten bruk av riksmekleren.

Siden pandemien har mellomoppgjørene gått til mekling hver gang, viser en oversikt FriFagbevegelse har gjort. Men før det var det ikke uvanlig med forhandlingsløsning.

Av de 18 siste mellomoppgjørene fra 1989 og framover har hvert tredje oppgjør blitt løst ved forhandlingsbordet uten riksmeklerens hjelp.

Så selv om det er åtte år siden det skjedde, er det historisk ikke helt uvanlig med en forhandlingsløsning.