LEIF MARTIN KIRKNES

leif.martin.kirknes@fagbladet.no

Fredag kom økonomi-gjengen som kaller seg Teknisk beregningsutvalg, eller TBU (se faktaboks), med en foreløpig rapport over hvordan ståa er i norsk økonomi og hvordan lønnsutvikling innen noen nøkkelsektorer ser ut, målt opp mot prisutviklingen i landet. TBU fastslår at det er framgang i den norske økonomien.

Et viktig moment i TBU-tallene er hvorvidt du til syvende og sist faktisk får mer å rutte med når du får lønnsforhøyelse, selv om prisen på eksempelvis mat og strøm også øker samtidig. «Kjøpekraft», kalles det. Et annet moment er hvilke sektorer som ender opp med å få mest lønnsøkning.

Når det gjelder lønn målt opp mot prisen på ting du kan kjøpe for lønna, er snittevksten for begge disse anslått til å ha endt opp på 3,5 prosent i 2021. Det betyr at en gjengs arbeider i realiteten ikke har fått noe mer å rutte med, men heller ikke noe mindre å rutte med.

Fordelt på sektorer arter det seg litt annerledes. Det er det finansbransjen og varehandelen som særlig trekker snittet opp. Statsansatte og kommuneansatte hadde derimot en lønnsøkning på henholdsvis 2,8 og 2,7 prosent i 2021, ifølge beregningene. De har dermed i realiteten tapt kjøpekraft, selv om lønnsslippen isolert sett ser knepent mer trivelig ut enn året før.

Drar forbi

Industrien, som typisk er både støpeskje og målestokk for lønnsutvikling i Norge, har også fått mindre i lønn enn prisstigningen. 3 prosent mer har de fått i snitt, fordelt på 2,75 til arbeidere og 3,25 til funksjonærer (banalt forklart kjeledress vs. dress).

I lønnsforhandlingssammenheng kalles konkurranseutsatt industri for frontfaget, og det har vært enighet om at de både skal få forhandle først og også sette standarden for hva en maks bør regne med å få ut av lønnsoppgjøret.

• Direktørene ble lønnsvinnere og gikk kraftig opp under pandemien

Men for 2021 har lønnsutviklingen altså tatt litt av i noen sektorer, målt opp mot industrilønna. Varehandelen klokket inn på en lønnsprosent på 4,75 prosent, folk som jobber med finanstjenester 4 prosent.

– Jeg registrerer at de eneste som holder seg til frontfagets rammer er industrien og offentlig sektor, kommenterer Fagforbundets leder Mette Nord.

– Vi skal glede oss over at det går bedre i norsk økonomi enn fryktet. Men vi forventer at arbeidsfolk, vanlige folk, skal få sin del av verdiskapningen de selv er med på å bidra til. Vi forventer at de som har sakket akterut kan ta igjen etterslepet, legger hun til.

Utjevning

I forkant av årets lønnsoppgjør følger hun spent med på hvordan det går med fagforeningslederkollega Jørn Eggum, sjefen i Fellesforbundet, som blant annet organiserer mange av dem som jobber i nettopp industrien. Det er han som står i spissen av frontfags-oppgjøret, og med det setter rammene for også det øvrige lønnsoppgjøret.

Hva som skjer videre for Fagforbundets lønnsoppgjør vil ta utgangspunkt i Fellesforbundets oppgjør. Hovedpremissene rundt hvilken form dét skal ta, skal LOs topp-tillitsvalgte avgjøre på representantskapsmøtet tirsdag 22. februar.

• Arbeidstakerne har store forventninger: Han sier at arbeidsgiverne har mindre å gå på før årets lønnsoppgjør

Nord ønsker at de som har bidratt med sitt arbeid skal få sin del av verdiskapningen. Hun vil ha årets lønnsoppgjør som rene kroner og ikke som prosent. På den måten kan forbundet få jevnet ut sektorinterne lønnsforskjeller mellom dem lavest på stigen og dem som sitter høyest på stigen.

– Prisveksten treffer hardest for dem med lavest inntekt, og der finnes det også flest kvinner, sier Nord, som mener offentlig sektor er et lagspill.

– Vi har sett at enkelte i offentlig sektor mener de fortjener mer enn andre. Pandemien har vist hvor viktig alle er, og at det derfor blir feil at noen skal stikke av, fordi det betyr at det blir mindre til andre.

Hard i klypa

Hun antyder at forbundet vil være harde i klypa når de skal møte sine forhandlingsmotparter senere i år.

– Vi ønsker både å sikre og øke kjøpekraft. Der har vi hatt en nedgang, så det vil bli avspeilet i våre krav.

– Så det blir høyt temperament under forhandlingene i år?

– Ethvert lønnsoppgjør har sine spenninger. Det har dette også, så ja det blir nok høy temperatur. Vi håper på å finne gode løsninger, men våre krav vil avspeile det som har skjedd innen prisutviklingen. Vi ser grupper i privat sektor som har tatt ut langt mer. I snitt ligger vi under. Våre krav vil gjenspeile en del av det, sier Nord.

– Så hører jeg at det tas til orde for moderasjon. Men det kan ikke være sånn at uansett hvordan det går i Norge så må man vise til moderasjon, samtidig som noen tar ut fete tillegg. Da blir det en ubalanse mellom arbeid og kapital. Det fører til større forskjeller, og det er ikke Norge tjent med.

Hun kaller det usmakelig at Virke-bedrifter innen varehandel og finanstjenestesektoren har rast såpass fra resten feltet, og mener det må skyldes store bonus-utbetalinger.

– Hvis det er så store overskudd der, bør det kanskje heller tilfalle fellesskapet og tas i de sentrale forhandlingene, mener hun.

• Høye strømpriser engasjerer til motstand også i Fagforbundet

Det pågår kamp om arbeidskraften, påpeker Nord. Om det blir for stor ubalanse mellom offentlig og privat sektor, vil det kunne trekke verdifull kompetanse ut av offentlig sektor.

– Noen partier synes vel egentlig det er helt ålreit om kompetansen flyter over til privat næringsliv?

– Jo, men vi skal levere offentlige tjenester av god kvalitet, slik det forventes av oss. Det krever kompetanse i alle ledd, fra bunnen til toppen. Da må det rekrutteres. I dag er det mangel på arbeidskraft i flere deler av offentlig sektor.

Handlingsrom

Hun tror det oppleves som «blodig urettferdig» at Fagforbundets medlemmer og deres kollegaer har hatt en lavere lønnsutvikling enn andre grupper, samtidig som arbeidsbyrden og arbeidstempoet har økt de senere år – samtidig som også kostnadene på varer og tjenester har økt.

– Hvis en kjørte på med et stort jafs så hadde det jevnet ut mye på én gang?

– Jo, men forståelsen av det skal stå seg over tid. Vi har en politikk der frontfaget er en viktig institusjon, sier Nord.

Det ville heller ikke vært smart på sikt om offentlig sektor ble lønnsledende, påpeker hun, for da ville offentlig sektor sugd til seg arbeidskraft som også privat sektor er avhengig av for å kunne holde det gående. Det skal være en balanse, og en skal ikke forhandle så bedrifter går konkurs, påpeker hun.

– Men det ligger rom for at grupper som har blitt hengende etter kan ta igjen etterslepet. Der tenker vi at handlingsrommet ligger, sier hun.

Streikevilje

Nord forteller at forbundet ikke er redde for å gå til streik om så må til.

– Vi er alltid klare til å gå ut i krig, hvis det må til, men vi håper at det er forståelse for at vi ikke kan bli sakkende akterut og at det må være en god fordeling mellom alle grupper internt i offentlig sektor.

– Strømpriser blir vel kanskje et tema under forhandlingene?

– Strømpriser og matvarepriser er akkurat de tingene som svir mest for de med lavest inntekt, og da får vi økte forskjeller. Vi ønsker å redusere forskjellene.

{s2}

– Så er det jo slik at de fleste kraftverk er offentlig eller kommunalt eid, som gjør at kommuner og staten tjener penger på strømmen, penger som kan brukes til mer lønn?

– Offentlig sektor har et betydelig overskudd på kraftinntekter. De inntektene har nok gått mer opp enn budsjettert. Men vi må se på helheten i det. Disse pengene finansierer også velferd. Samtidig kan vi ikke være med på at vi over tid opplever senket kjøpekraft, det vil også vil svekke norsk økonomi. Dette henger nøye sammen, sier Nord.

2021

Også etter TBUs rapport i 2021 var det utjevning på agendaen til Nord.

– Vår bekymring inn i dette oppgjøret er at det er veldig ujevnt nå mellom de som har jobb og de som ikke har jobb, og at det er mange i lavlønnsyrkene som har det veldig vanskelig for tiden, sa leder Mette Nord til NTB rundt samme tider i fjor.

– Vi må sikre at de med de laveste inntektene får et lønnsløft, for hvis de blir hengende etter, så blir det en vedvarende forskjell i økonomien, og det vil være skadelig både for den enkelte og samfunnet, sa hun.

TBU-tallene viste i 2021 at både industrien, varehandelen og finansnæringen endte med langt høyere lønnsvekst enn offentlig sektor i fjor.

– Det må bety at statlig sektor må gis en større del av rammen i år, sa Nord til NTB den gangen, og tok også frontfagsmodellen i forsvar.

Andre forbund

Fagforbundets «konkurrenter» er også klare for lønnsoppgjør. Unios leder Ragnhild Lied er i stor grad på linje med Mette Nord.

– Det er dramatisk både for innbyggerne og for næringslivet når tjenestene de forventer og har krav på fra det offentlige blir dårligere fordi det offentlige taper kampen om arbeidskraft. Det er uansvarlig og uforsvarlig dersom denne utviklingen får fortsette. For at offentlig sektor skal kunne rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i velferdstjenestene, er det behov for en høyere ramme i offentlig sektor dette oppgjøret, sier Unio-lederen i en pressemelding, og fortsetter:

{s1}

– Arbeidsgiversiden må her ta ansvar for å snu denne utviklingen og bruke fleksibiliteten i frontfagsmodellen til å øke rammen for offentlig sektor. Da kan vi klare å rekruttere og beholde nok kvalifisert arbeidskraft i de offentlige velferdstjenestene, sier Ragnhild Lied.

Delta-leder Lizzie Ruud Thorkildsen støtter oppunder budskapet.

– Vi har to år på rad tatt ansvar og akseptert moderate lønnstillegg, framfor å kaste offentlig tjenesteyting ut i streik under pandemien. Samtidig har prisene økt mer enn lønna. Det har resultert i at de har fått mindre penger å rutte med. Det må kompenseres og det må kompenseres i år, sier hun til delta.no.  

Men hun har tatt til orde for at en må vurdere å justere på den såkalte frontfagsmodellen.

– Frontfaget har fungert som en tvangstrøye. Det er på tide å ruste frontfagsmodellen for framtida, skriver Thorkildsen i et meningsinnlegg i Dagsavisen.