JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

LO-topper legger planer for lønnsoppgjøret: – Vi er alltid klare til å gå ut i krig

FRONTFAGET: Mette Nord er ivrig forsvarer av det såkalte frontfaget, som går ut på at fagforenigslederkollega Jørn Eggum i Fellesforbundet får lov til å forhandle først på vegne av konkurranseutsatt industri i Norge. (Arkivfoto)

FRONTFAGET: Mette Nord er ivrig forsvarer av det såkalte frontfaget, som går ut på at fagforenigslederkollega Jørn Eggum i Fellesforbundet får lov til å forhandle først på vegne av konkurranseutsatt industri i Norge. (Arkivfoto)

Leif Martin Kirknes

Offentlig ansatte har sakket akterut i økonomien de siste årene, ifølge lønnsoppgjørets «fasit» fra Teknisk beregningsutvalg. Fagforbund-leder Mette Nord mener det finnes handlingsrom for lønnsøkning i offentlig sektor som ikke er å anse som utroskap mot «frontfaget».

2022022110514720220221111845

leif.martin.kirknes@fagbladet.no

Fredag kom økonomi-gjengen som kaller seg Teknisk beregningsutvalg, eller TBU (se faktaboks), med en foreløpig rapport over hvordan ståa er i norsk økonomi og hvordan lønnsutvikling innen noen nøkkelsektorer ser ut, målt opp mot prisutviklingen i landet. TBU fastslår at det er framgang i den norske økonomien.

Et viktig moment i TBU-tallene er hvorvidt du til syvende og sist faktisk får mer å rutte med når du får lønnsforhøyelse, selv om prisen på eksempelvis mat og strøm også øker samtidig. «Kjøpekraft», kalles det. Et annet moment er hvilke sektorer som ender opp med å få mest lønnsøkning.

Når det gjelder lønn målt opp mot prisen på ting du kan kjøpe for lønna, er snittevksten for begge disse anslått til å ha endt opp på 3,5 prosent i 2021. Det betyr at en gjengs arbeider i realiteten ikke har fått noe mer å rutte med, men heller ikke noe mindre å rutte med.

Fordelt på sektorer arter det seg litt annerledes. Det er det finansbransjen og varehandelen som særlig trekker snittet opp. Statsansatte og kommuneansatte hadde derimot en lønnsøkning på henholdsvis 2,8 og 2,7 prosent i 2021, ifølge beregningene. De har dermed i realiteten tapt kjøpekraft, selv om lønnsslippen isolert sett ser knepent mer trivelig ut enn året før.

Drar forbi

Industrien, som typisk er både støpeskje og målestokk for lønnsutvikling i Norge, har også fått mindre i lønn enn prisstigningen. 3 prosent mer har de fått i snitt, fordelt på 2,75 til arbeidere og 3,25 til funksjonærer (banalt forklart kjeledress vs. dress).

I lønnsforhandlingssammenheng kalles konkurranseutsatt industri for frontfaget, og det har vært enighet om at de både skal få forhandle først og også sette standarden for hva en maks bør regne med å få ut av lønnsoppgjøret.

Direktørene ble lønnsvinnere og gikk kraftig opp under pandemien

Men for 2021 har lønnsutviklingen altså tatt litt av i noen sektorer, målt opp mot industrilønna. Varehandelen klokket inn på en lønnsprosent på 4,75 prosent, folk som jobber med finanstjenester 4 prosent.

– Jeg registrerer at de eneste som holder seg til frontfagets rammer er industrien og offentlig sektor, kommenterer Fagforbundets leder Mette Nord.

– Vi skal glede oss over at det går bedre i norsk økonomi enn fryktet. Men vi forventer at arbeidsfolk, vanlige folk, skal få sin del av verdiskapningen de selv er med på å bidra til. Vi forventer at de som har sakket akterut kan ta igjen etterslepet, legger hun til.

Utjevning

I forkant av årets lønnsoppgjør følger hun spent med på hvordan det går med fagforeningslederkollega Jørn Eggum, sjefen i Fellesforbundet, som blant annet organiserer mange av dem som jobber i nettopp industrien. Det er han som står i spissen av frontfags-oppgjøret, og med det setter rammene for også det øvrige lønnsoppgjøret.

Hva som skjer videre for Fagforbundets lønnsoppgjør vil ta utgangspunkt i Fellesforbundets oppgjør. Hovedpremissene rundt hvilken form dét skal ta, skal LOs topp-tillitsvalgte avgjøre på representantskapsmøtet tirsdag 22. februar.

Arbeidstakerne har store forventninger: Han sier at arbeidsgiverne har mindre å gå på før årets lønnsoppgjør

Nord ønsker at de som har bidratt med sitt arbeid skal få sin del av verdiskapningen. Hun vil ha årets lønnsoppgjør som rene kroner og ikke som prosent. På den måten kan forbundet få jevnet ut sektorinterne lønnsforskjeller mellom dem lavest på stigen og dem som sitter høyest på stigen.

– Prisveksten treffer hardest for dem med lavest inntekt, og der finnes det også flest kvinner, sier Nord, som mener offentlig sektor er et lagspill.

– Vi har sett at enkelte i offentlig sektor mener de fortjener mer enn andre. Pandemien har vist hvor viktig alle er, og at det derfor blir feil at noen skal stikke av, fordi det betyr at det blir mindre til andre.

Hard i klypa

Hun antyder at forbundet vil være harde i klypa når de skal møte sine forhandlingsmotparter senere i år.

– Vi ønsker både å sikre og øke kjøpekraft. Der har vi hatt en nedgang, så det vil bli avspeilet i våre krav.

– Så det blir høyt temperament under forhandlingene i år?

– Ethvert lønnsoppgjør har sine spenninger. Det har dette også, så ja det blir nok høy temperatur. Vi håper på å finne gode løsninger, men våre krav vil avspeile det som har skjedd innen prisutviklingen. Vi ser grupper i privat sektor som har tatt ut langt mer. I snitt ligger vi under. Våre krav vil gjenspeile en del av det, sier Nord.

– Så hører jeg at det tas til orde for moderasjon. Men det kan ikke være sånn at uansett hvordan det går i Norge så må man vise til moderasjon, samtidig som noen tar ut fete tillegg. Da blir det en ubalanse mellom arbeid og kapital. Det fører til større forskjeller, og det er ikke Norge tjent med.

Hun kaller det usmakelig at Virke-bedrifter innen varehandel og finanstjenestesektoren har rast såpass fra resten feltet, og mener det må skyldes store bonus-utbetalinger.

– Hvis det er så store overskudd der, bør det kanskje heller tilfalle fellesskapet og tas i de sentrale forhandlingene, mener hun.

Høye strømpriser engasjerer til motstand også i Fagforbundet

Det pågår kamp om arbeidskraften, påpeker Nord. Om det blir for stor ubalanse mellom offentlig og privat sektor, vil det kunne trekke verdifull kompetanse ut av offentlig sektor.

– Noen partier synes vel egentlig det er helt ålreit om kompetansen flyter over til privat næringsliv?

– Jo, men vi skal levere offentlige tjenester av god kvalitet, slik det forventes av oss. Det krever kompetanse i alle ledd, fra bunnen til toppen. Da må det rekrutteres. I dag er det mangel på arbeidskraft i flere deler av offentlig sektor.

Handlingsrom

Hun tror det oppleves som «blodig urettferdig» at Fagforbundets medlemmer og deres kollegaer har hatt en lavere lønnsutvikling enn andre grupper, samtidig som arbeidsbyrden og arbeidstempoet har økt de senere år – samtidig som også kostnadene på varer og tjenester har økt.

– Hvis en kjørte på med et stort jafs så hadde det jevnet ut mye på én gang?

– Jo, men forståelsen av det skal stå seg over tid. Vi har en politikk der frontfaget er en viktig institusjon, sier Nord.

Det ville heller ikke vært smart på sikt om offentlig sektor ble lønnsledende, påpeker hun, for da ville offentlig sektor sugd til seg arbeidskraft som også privat sektor er avhengig av for å kunne holde det gående. Det skal være en balanse, og en skal ikke forhandle så bedrifter går konkurs, påpeker hun.

– Men det ligger rom for at grupper som har blitt hengende etter kan ta igjen etterslepet. Der tenker vi at handlingsrommet ligger, sier hun.

 

Streikevilje

Nord forteller at forbundet ikke er redde for å gå til streik om så må til.

– Vi er alltid klare til å gå ut i krig, hvis det må til, men vi håper at det er forståelse for at vi ikke kan bli sakkende akterut og at det må være en god fordeling mellom alle grupper internt i offentlig sektor.

– Strømpriser blir vel kanskje et tema under forhandlingene?

– Strømpriser og matvarepriser er akkurat de tingene som svir mest for de med lavest inntekt, og da får vi økte forskjeller. Vi ønsker å redusere forskjellene.

{s2}

– Så er det jo slik at de fleste kraftverk er offentlig eller kommunalt eid, som gjør at kommuner og staten tjener penger på strømmen, penger som kan brukes til mer lønn?

– Offentlig sektor har et betydelig overskudd på kraftinntekter. De inntektene har nok gått mer opp enn budsjettert. Men vi må se på helheten i det. Disse pengene finansierer også velferd. Samtidig kan vi ikke være med på at vi over tid opplever senket kjøpekraft, det vil også vil svekke norsk økonomi. Dette henger nøye sammen, sier Nord.

2021

Også etter TBUs rapport i 2021 var det utjevning på agendaen til Nord.

– Vår bekymring inn i dette oppgjøret er at det er veldig ujevnt nå mellom de som har jobb og de som ikke har jobb, og at det er mange i lavlønnsyrkene som har det veldig vanskelig for tiden, sa leder Mette Nord til NTB rundt samme tider i fjor.

– Vi må sikre at de med de laveste inntektene får et lønnsløft, for hvis de blir hengende etter, så blir det en vedvarende forskjell i økonomien, og det vil være skadelig både for den enkelte og samfunnet, sa hun.

TBU-tallene viste i 2021 at både industrien, varehandelen og finansnæringen endte med langt høyere lønnsvekst enn offentlig sektor i fjor.

– Det må bety at statlig sektor må gis en større del av rammen i år, sa Nord til NTB den gangen, og tok også frontfagsmodellen i forsvar.

Andre forbund

Fagforbundets «konkurrenter» er også klare for lønnsoppgjør. Unios leder Ragnhild Lied er i stor grad på linje med Mette Nord.

– Det er dramatisk både for innbyggerne og for næringslivet når tjenestene de forventer og har krav på fra det offentlige blir dårligere fordi det offentlige taper kampen om arbeidskraft. Det er uansvarlig og uforsvarlig dersom denne utviklingen får fortsette. For at offentlig sektor skal kunne rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i velferdstjenestene, er det behov for en høyere ramme i offentlig sektor dette oppgjøret, sier Unio-lederen i en pressemelding, og fortsetter:

{s1}

– Arbeidsgiversiden må her ta ansvar for å snu denne utviklingen og bruke fleksibiliteten i frontfagsmodellen til å øke rammen for offentlig sektor. Da kan vi klare å rekruttere og beholde nok kvalifisert arbeidskraft i de offentlige velferdstjenestene, sier Ragnhild Lied.

Delta-leder Lizzie Ruud Thorkildsen støtter oppunder budskapet.

– Vi har to år på rad tatt ansvar og akseptert moderate lønnstillegg, framfor å kaste offentlig tjenesteyting ut i streik under pandemien. Samtidig har prisene økt mer enn lønna. Det har resultert i at de har fått mindre penger å rutte med. Det må kompenseres og det må kompenseres i år, sier hun til delta.no.  

Men hun har tatt til orde for at en må vurdere å justere på den såkalte frontfagsmodellen.

– Frontfaget har fungert som en tvangstrøye. Det er på tide å ruste frontfagsmodellen for framtida, skriver Thorkildsen i et meningsinnlegg i Dagsavisen.

TBU

• TBU heter egentlig Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU). Et statlig utvalg som beregner pris-, lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i Norge.

• Hensikten med utvalget er at partene i tariffoppgjørene skal være enige om tallgrunnlaget før forhandlingene, så ikke uenighet om fakta skal gjøre forhandlingene vanskelige.

• Utvalget utgir årlig rapporter om lønnsstatistikk i Norge.

• Utvalget består av 14 medlemmer fra arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, departementer og SSB.

• Utvalget har en nøytral leder, som uten unntak har kommet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I 2022 SSB-direktør Geir Axelsen.

• Utvalget ble oppnevnt første gang 1967, men hadde en forløper i Utredningsutvalget for inntektsoppgjørene i 1966.

• Rapporten lagt fram 18. februar er «foreløpig» fordi enkelte tall ankommer sent mot tidsfristen. Noen av tallene fikk utvalget eksempelvis to dager før rapportlansering. «Rapporten bygger delvis på foreløpig statistikk og anslag, og deler av materialet som skal inngå i den endelige rapporten i mars foreligger ikke til denne rapporten. Utvalget oppdaterer rapporten i slutten av mars,» sier utvalget.

Kilde: Frifagbevegelses tariffleksikon, TBU

Frontfagsmodellen

Under tariffoppgjør får visse fag innen konkurranseutsatt sektor forhandle først og dermed legge normen for andre avtaleområder. Ved samordnede oppgjør er det forhandlingene mellom LO og NHO som fungerer som frontfag. Ved forbundsvise oppgjør er frontfaget Industrioverenskomsten. Fellesforbundet har i år ønsket seg forbundsvist oppgjør.

Tanken der er at en skal oppnå en balanse mellom lønn som gjør arbeidere fornøyde samtidig som eksportvarene det er snakk om ikke samtidig får høyere prisvekst enn at de fortsatt lar seg selge på det internasjonale markedet. At andre bransjer og yrker skal legge seg på om lag samme nivå er ment å sikre at det ikke blir for store forskjeller på lønna og dermed økonomien til nordmenn.

Kilde: Frifagbevegelses tariffleksikon og Fagforbundet, redaksjonelt behandlet

Det er dramatisk både for innbyggerne og for næringslivet når tjenestene de forventer og har krav på fra det offentlige blir dårligere fordi det offentlige taper kampen om arbeidskraft.

Ragnhild Lied, leder i Unio

Strømpriser og matvarepriser er akkurat de tingene som svir mest for de med lavest inntekt.

Mette Nord, leder i Fagforbundet

MEST LEST:
MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

Jan Kåre Næss

På dette sykehjemmet må alle ansatte jobbe nattevakt

Mats Løvstad

Her er to grunner til at årets lønnsøkning blir høy

LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

Kristin Svorte

Her lærer helsefagarbeider Robert (33) å gjøre sykepleier-oppgaver 

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

Werner Juvik

Desse barnehagane brukar mykje meir på husleige enn andre. Slik skjer det

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

Kristin Svorte

Helsefagarbeidere får ingen garanti for at økt utdannelse vil gi økt lønn  

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Var hjelpepleier – uføre Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy