Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Det er opplagt at det blir færre unge uføre hvis det blir flere fysiske møter på Nav.

Det sier Per Olaf Lundteigen som sitter i arbeids- og sosialkomiteen for Senterpartiet (Sp) på Stortinget.

Han deler Ina Libak fra LO-forbundet FO sin mening om at de ansatte i Nav må få mer tid og tillit.

– Menneskemøtene på Nav nedprioriteres til fordel for duppeditter og chattebokser. Alt det du virkelig ikke trenger hvis du har sammensatte problemer.

– Det må skapes tillit mellom Nav og ungdommen, og da trengs det tid, sier Lundteigen til Fontene.

Han mener den beste investeringa er å satse på menneskemøtene og det lokale Nav-kontoret.

– Jeg er så utålmodig og lei meg for at vi ikke evner å prioritere denne systemendringa, sier han.

• Dette Nav-tiltaket gjør at færre blir uføre 

For svak

I et tidligere intervju sa Henrik Asheim fra Høyre at de vil skrote uføretrygden for de under 30.

Asheim mener de må finne andre ytelser som gir inntektssikring, og at det er for tidlig å gi opp de under 30 år.

Lundteigen reagerer på at Høyre vil stramme inn ytelsene.

– Senterpartiet vil gi disse menneskene et anstendig liv. Da må Nav som organisasjon drives på en annen måte.

Sp-politikeren mener for eksempel at de helserelaterte ytelsene i Nav fungerer for dårlig og trekker spesielt fram ytelsen arbeidsavklaringspenger (AAP).

Arbeidsavklaringspenger har tre formål: Å sikre inntekt, avklare arbeidsevne og arbeidstrening.

Personer skal sikres inntekt når sykdom eller skade gjør at han eller hun har nedsatt arbeidsevne.

Inntekten skal gis mens personen får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging som skal hjelpe personen til å skaffe seg jobb eller delta i arbeidslivet.

Lundteigen mener imidlertid at Nav nedprioriterer arbeidsavklaring og arbeidstrening fordi Nav-kontorene har for liten bemanning og for få erfarne fagfolk.

– Det positive med arbeidsavklaringspenger er at den skal bringe en person videre, men ordninga viser seg å være for svak, mener han.

Lundteigen mener de lokale Nav-kontorene må få flere ressurser, da det er de som kjenner innbyggerne sine best. Han mener blant annet at det må flere fagfolk inn og at de må få mer myndighet.

– Kjernen i tillitsreformen er å skape tillitsfulle møter mellom veileder og den ungdommen som sliter. Dette er et arbeid som må følges opp over tid.

– Tragisk

Lundteigen mener at regjeringens tillitsreform foreløpig er for utydelig.

Mot slutten av 2022 skrev FriFagbevegelse at tillitsreformen kom til Norge. Så sa digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung at hun ville få fart på reformen i november i fjor.

Likevel var det flere tillitsvalgte som i vår sa at de begynte å bli utålmodige etter to og et halvt år med rød-grønn styring av landet.

– Det er for meg tragisk at ikke regjeringens tillitsreform nå er i full drift, sier Per Olaf Lundteigen.

Han synes ikke det er noe rart at omdømmet til Nav er så dårlig når det legges opp til det han mener er det motsatte av tid og tillit, nemlig kontakt med Nav via en chatbot.

– Det er under enhver kritikk det som skjer, sier han.

Utålmodige

Det er Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) som leder arbeider med tillitsreformen, men alle statsrådene har ansvaret for å følge opp tillitsreformen i sine departementer.

Statssekretæren i DFD, Gunn Karin Gjul, skriver til Fontene på e-post at tillitsreformen er høyt prioritert av regjeringen.

«Den skaper ikke støy som andre reformer, men mange er utålmodige som Lundteigen og vil se raskere resultater. Det er regjeringen også», skriver Gjul.

I Danmark har tillitsreformen eksistert i ti år allerede. Erfaringene fra nabolandet er at man må forvente at det tar noen år å innføre tillitsreformen. Derfor forventer ikke statssekretæren å se resultater over natta.

«Men på sikt tror vi mange vil oppleve endringene i sin hverdag», skriver hun.

Arbeidsgiverbarometeret i staten viser imidlertid at rundt halvparten av virksomhetene i staten har planlagt eller satt i gang tiltak innenfor tillitsreformen.

Det innebærer at de har innført en mer tillitsbasert ledelse eller fått bort unødvendige krav til rapportering og dokumentasjon i egen virksomhet, informerer statssekretæren.