Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Antallet unge uføre har doblet seg siden 2010. Det slår Riksrevisjonen fast mandag.

Undersøkelsen viser blant annet at den arbeidsrettede bistanden ikke er godt nok tilpasset unge utenfor arbeidslivet.

Å skrote uføretrygden for de unge er én av flere grep i Høyres arbeidsreform av Nav som de vil lansere hvis de vinner valget neste år.

– Vi trenger en bredere reform av hvordan ytelsene og Nav fungerer fordi tallene er så nedslående som de er, spesielt når vi sammenligner oss med andre land, sier Henrik Asheim, leder i Høyres programkomité.

Henrik Asheim, leder i Høyres programkomité.

Jonas Fagereng Jacobsen

– Det er knapt et tiltak – det er heller å fjerne et tiltak som finnes i dag. Da må det i så fall være et alternativ på bordet.

Det sier Ina Libak, profesjonsrådsleder for sosionomene i LO-forbundet FO, til Høyres forslag om å ikke gjøre det mulig å få uføretrygd hvis du er under 30 år.

Libak mener det er en drastisk konklusjon. Særlig fordi det er en ytelse mange trenger for å ha økonomisk sikkerhet.

Høyres nestleder understreker at de ikke skal ta vekk tiltaket, men at man det skal gis mer hjelp og oppfølging.

• Frp: Aldersgrensa for å få uføretrygd bør settes til 40 år

– For tidlig å gi opp

Høyre vil også erstatte det de mener er passive helserelaterte ytelser. Arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd for unge er to eksempler som de i stor grad vil erstatte med arbeidsrettede ytelser.

Et eksempel på en slik arbeidsrettet ytelse som Høyre vil ha flere på, er kvalifiseringsprogrammet fra Nav. Det er for deg mellom 18 og 67 år som trenger ekstra oppfølging for å klare å komme i jobb. I dag styres programmet av kommunene. Asheim foreslår at det statliggjøres, og mener tilbudet da vil favne flere.

– I dag gis det uføretrygd til mange unge som ikke burde fått det. Vi må derfor finne andre ytelser som gir inntektssikring. Det er for tidlig å gi opp de under 30 år.

– Hva med de som faktisk er for syke til å jobbe og er under 30 år?

– Det vil være åpenbare unntak, for eksempel for de som er født uføre.

Et paradoks

Under Arendalsuka lanserte regjeringen to tiltak for å dra unge ut av uføretrygd:

• Et nytt arbeidsprogram som skal gi inntektsgaranti og jobbmuligheter for unge som sliter.

• Unge uføre vil jevnlig bli kontaktet for å vurdere arbeidsevne og motivere til jobb.

Henrik Asheim (H) mener tiltakene er gode, men at det ikke er nok.

Han mener det er for mye snakk om helserelaterte ytelser i stedet for ytelser som legger opp til at man skal arbeide, selv om man ikke kan jobbe 100 prosent.

Mens kvalifiseringsprogrammet er én arbeidsrettet ytelse, slår han også et slag for mer utstrakt bruk av lønnstilskudd.

• Ny forskning: Dette Nav-tiltaket gjør at færre blir uføre 

– I stedet for passive ytelser kan vi bruke de pengene til å betale arbeidsgivere slik at de kan betale dem som sliter med å jobbe fullt.

For harde tiltak

Ina Libak synes det er bra at politikerne er kommet på banen, men hun synes for mye ansvar plasseres på hver enkelt og at tiltakene er for harde.

– Du skal ikke føle på skam for å være på en ytelse som det er helt lov å motta. Man er gjennom flere utredninger for å få en ytelse, og vi har sikkerhetsnettet vårt fordi det skal være trygt å være syk og trenge hjelp.

Profesjonsrådslederen mener også at tiltakene som foreslås, må testes ut ordentlig før de realiseres.

– De som jobber på Nav-kontor og møter disse folkene hver dag, vet hva som trengs. Snakk heller med dem som har kunnskapen og kompetansen i stedet for å konkludere med harde tiltak som for mange vil gjøre vondt verre, sier Libak.

Tid og tillit

Libak mener på langt nær at Nav-systemet er bra nok i dag. Hun tror også at tiltakene til Høyre kommer fra et godt sted, nemlig at de vil at flere skal få en god jobb og kunne bidra. Men hun synes fremgangsmåten blir feil.

– Vi ser mange mennesker som er for syke til å jobbe. Du kan ikke bare ta fra folk penger, og så blir de friske nok til å gå på jobb.

– Så hva mener du skal til?

– Tillitsreformen har vært en satsing fra regjeringen. Det handler om at fagfolk skal få tillit til å gjøre det de mener er best. Ute på Nav-kontorene forteller de at de trenger tid og tillit, ikke flere rigide regler.

Henrik Asheim (H) forteller at han har vært ute på flere Nav-kontor, og opplever ikke at så mange legger merke til tillitsreformen foreløpig.

– Selvfølgelig skal det være tid og handlingsrom, men det handler om hvilke rammer vi legger. Vi skal ikke detaljstyre saksbehandlerne, men vi kan legge til rette for flere arbeidsrettede inntektsordninger.

For rigid

Ina Libak understreker at det skjer mye bra arbeid på Nav, men noen tiltak varer i for kort tid, mener hun. Navs kvalifiseringsprogram varer for eksempel i ett år av gangen.

– Jeg oppfordrer politikerne til å ha med seg sosialarbeidertanken og huske at mennesker ikke er varer. Mennesker er komplekse og trenger trygghet for å kunne blomstre.

Henrik Asheim fra Høyre bekrefter at de har fått tilbakemeldinger fra ansatte i Nav at det er tidsbegrensninger som er for rigide.

– De mener det må være et større skjønn når noen trenger hjelp. Samtidig er det viktig at man ikke blir gående på de samme ytelsene over lang tid. Vi vet at jo lenger du blir stående utenfor arbeidslivet, jo vanskeligere blir veien tilbake.