TUNGT: Kvinneyrker holder på å bli de tyngste yrkene i arbeidslivet, ifølge forskeren.
Gorm Kallestad / NTB
cathrine@lomedia.no
I helse- og sosialtjenester var sykefraværet på 9,8 prosent i vår, ifølge SSB sin oversikt.
Det er høyere enn i alle andre bransjer.
– Jeg tror vi bare må regne med et høyere sykefravær i de jobbene her enn i andre deler av arbeidslivet, sier Solveig Osborg Ose.
Hun er seniorforsker ved forskningsinstituttet Sintef.
Ved Smøla sykehjem klarte de å få ned sykefraværet kraftig, ved hjelp av blant annet kartlegging av hvordan de jobber, månedlige HMS-møter og mer bruk av gradert sykmelding.
Likevel har det vært vanskelig å holde sykefraværet nede over tid.
Aktuelt: Unni kom på jobb da hun var sykmeldt. Det var gull verdt
Belastning å jobbe med folk
En forklaring kan være at ansatte innen helse og omsorg jobber med folk, ifølge Ose. Det gir en ekstra belastning sammenlignet med mange andre yrker, påpeker hun.
– Ethvert møte mellom to mennesker er potensielt bra eller dårlig. Det handler om emosjonen og tilstanden den enkelte er i, når de møtes.
Sintef-forsker Solveig Osborg Ose.
Privat
På sykehjem tar de ansatte vare på de kanskje aller mest krevende personene vi har i befolkningen, sier forskeren.
– Veldig mange har atferdsproblematikk knyttet til demenssykdommen, fordi dette er en vanlig årsak til at de ikke kan bo hjemme, og derfor får sykehjemsplass, forklarer hun.
• Omsorgsjobbenes skjulte fare: Derfor har folk i omsorgsyrker det høyeste sykefraværet i Norge
Begeret renner over
Selv om mange arbeidsplasser i helsesektoren sliter med å få tak i nok folk, er det ikke bare bemanningen som er problemet, sier Ose.
– Det er også hvordan en bruker ressursene.
– Hvis en har de samme ansatte som går på de tyngste pasientene over lang tid, så er det bare å innse at ingen klarer det. Derfor blir de til slutt langtidssykmeldt, forklarer hun.
Hun kaller det akkumulert belastning, som dråper i et beger som til slutt blir fullt og renner over.
– Vi må klare å identifisere de dråpene som gjør at folk får denne arbeidsbelastningen, sier hun.
Mangler forskning
Mye av arbeidet med HMS i offentlig sektor er basert på erfaringer fra mannsdominerte yrker i industrien, ifølge Ose. Vi mangler forskning på hva som kan virke forebyggende i typiske kvinneyrker, mener hun.
– En har alltid tenkt at kvinneyrker ikke er så veldig risikofylte. Men jeg mener at kvinneyrker holder på å bli de tyngste yrkene i arbeidslivet.
Frykter det blir vanskeligere å rekruttere
Hun mener at vi trenger diskusjonen rundt sykefravær og sykelønnsordningen. Men hun frykter at kutt i sykelønnsordningen vil gjøre det enda vanskeligere å rekruttere folk til jobber innen helse og omsorg.
– Med en svakere sykelønnsordning er det ikke samfunnet som bærer hele risikoen – det er hver enkelt som må ta noe av den økonomiske risikoen ved sykdom. Da vil kanskje flere velge et yrke med lavere sykefravær, sier Ose.
UNBOXING: Hjemmesykepleierne synes klærne ser gode og varme ut. – Vi føler oss verdsatt, sier Cathrine Torvund (foran). F.v.: Mirjete Demaku, Vanessa Olsen og Grete Fredheim.
Marte Bjerke
FRAVÆRENDE: Daværende statsminister Jens Stoltenberg tenker på sykelønna, mens kronsprinsen holder tale under regjeringens middag før Håkon og Mette-Marits bryllup i 2001.
Terje Bendiksby / NTB
Hjelpepleier Unni Betten og sykepleier Amanda Roksvåg setter pris på hverandres innsats på jobb.
Martin Guttormsen Slørdal
VIL IKKE MED: Både Gunn Nypen (59) (t.v.) og Mona Pettersen (53) sier de vil bytte arbeidssted dersom den boligen de arbeider på, blir overtatt av en privat operatør.
Berit Baumberger
TURNUSGURU: Spesialrådgjevar i Fagforbundet Siv Karin Kjøllmoen har laga turnusen for dei nye chatbottane som kjem innan nokre veker på fagforbundet.no. Bottane har fått heile faste stillinger og går i ein seks-vekers turnus.
Fagforbundet
ANGREP HER: Her kom den tiltalte kvinnen først inn. I gangen bak ble helsesekretæren og jordmoren angrepet. Døra mellom de to rommene er satt opp i ettertid.
Berit Baumberger