Råd fra renholder til renholdere
Må velge mellom klær og sko: – Renholdere må stille krav!
SUPERVIKTIG: En renholder går mange tusen skritt hver dag, ofte på betong, men sko tilpasset jobben må de fleste sørge for selv.
Werner Juvik
– Renholdere er alfor forsiktige. Vi må stille krav, og fortelle hvorfor, sier Gerd Myklemyr.
ola.tommeras@fagbladet.no
Renholderne holder gjerne arbeidstøyet sitt selv, vasker det på fritiden og håper en gang å få tilpassede sko. For de fleste andre yrkesgrupper ville det vært utenkelig. Hvorfor?
Renholdere Fagbladet treffer i to nabokommuner, Luster og Høyanger ved Sognefjorden, har forskjellige vilkår på arbeidsplassene. Men en ting har de felles og er veldig enige om: – Renholdere må bli flinkere til å kreve.
– Vi er for forsiktige, sier renholder gjennom 30 år i Luster kommune, Gerd Myklemyr.
Les også: En av tre renholdere er over 50 år: – Rekrutteringa går dårligere enn fryktet
Blir ikke hørt
Gerd Myklemyr svinger nalen over vinduet utenfor Luster ungdomsskole. Det er skoleferie og tid for vindusvask, men hun skulle gjerne stått inne i bygningen og pusset vinduene.
– Da skolen ble planlagt, spilte vi inn ønske om vinduer som lot seg åpne innover. Arkitekter og konsulenter tok ikke hensyn til det, nei. De har nok aldri pusset vinduer, sier Myklemyr med et ettertenksomt sukk.
MÅ JOBBE UTE: - De har nok ikke pussa vinduer, sier Gerd Myklemyr om arkitektene som tegnet vinduer i den nye skolen, som alle må pusses fra utsiden.
Werner Juvik
Bygningene som ble tatt i bruk i 2004 har stilige vinduer, men som kun vender utover og må vaskes fra utsiden. Det er beskrivende for renholderes hverdag. De sliter med å bli hørt. Mange mener de er for forsiktige, godtar for mye.
• Dette bøttekottet er Siws garderobe og pauserom
– Slutt å tenke «gi oss»
Fagbladet har akkurat fått en kjapp omvisning på arbeidsplassen til Gerd Myklemyr og Hilde Listov Høyheim. De har henholdsvis 30 og 15 år bak seg med renhold for Luster kommune. Vi prater om arbeidstøy, godtgjørelser, sko og fag.
Gerd Myklemyr er ikke blant de mest forsiktige og stille renholdere. Hun vet å si ifra, og etter at hun tok fagbrev for 11 år siden, fikk kommunen klar beskjed om å kjøpe moppekjøleskap.
– Kommunen hadde ikke ett moppekjøleskap, men nå har vi det på alle arbeidsplasser. De skjønte jo ikke hva i alle verden vi holdt på med som skulle ha kjøleskap til moppene, sier Myklemyr, men gjorde en erfaring da hun maste høyt og lavt i kommunen om kjøleskap:
– Vi må legge fram krava våre, gi beskjed om hva vi trenger og begrunne hvorfor. Det er kun det de forstår. Renholdere må slutte å tenke at arbeidsgiver skal gi oss det ene eller det andre. Det er utstyr vi trenger for å gjøre jobben. Det må kreves.
SOMMERBONING: Renholderne Gerd Myklemyr og Hilde Listov Høyheim gjør bygningene klare for neste skoleår.
Werner Juvik
– Krev og forklar
I Luster får renholderne 78 kroner i måneden i kompensasjon for å holde arbeidstøy selv. Det holder kanskje til tøy, men på ingen måte til skikkelige sko – knapt til et halvt par i året.
Myklemyr sukker tungt.
– Jeg har igjen fire år i arbeidslivet. Noen andre må ta den kampen, sier hun, men rådet til kollegene som overtar, er: - Krev det! Forklar hvorfor!
De får slitasjetrøbbel
I nabokommunen Høyanger er det utsikt til det meste av kommunens avdelinger fra kantina i rådhuset. Renholdsleder Merete Muledal nikker i retning avdelingen Uteseksjonen drift og vedlikehold.
– Nei, der er ikke arbeidstøy og sko til jobben tema. Ingen stiller spørsmål ved om arbeidsgiver skal sørge for utstyret i den avdelingen, sier hun og legger til ettertenksomt:
– Renholdere og Drift og vedlikehold er i samme etat i denne kommunen.
I Høyanger får renholderne utdelt ett sett med arbeidstøy i året. Akkurat nå diskuterer de å hoppe over utdeling av arbeidstøy et år for å få frigjort penger til skikkelig sko i stedet. Penger til begge deler finnes ikke.
SKO I ÅR?: Merete Muledal, Camilla Eyde og Cathrine Heggheim diskuterer. Renholderne har foreslått å kutte ut utdeling av arbeidstøy et år, for i stedet å få skikkelige sko til jobben.
Werner Juvik
– Mange kjøper tilpassede sko selv, men jeg ser kolleger som går på jobb med vanlig sko. De vil få vondt. Renholderne går mange tusen skritt hver dag, og de går ikke på mykt underlag, sier hun. Selv fikk hun senebetennelse i hælen ett år. Siden har hun kjøpt sko privat, selv om et par skikkelige sko fort koster et par tusen kroner og slites ut i løpet av et år.
SKIKKELIGE GARDEROBER: De fleste arbeidsplassene i Luster tilbyr renholderne garderober, forteller Gerd Myklemyr.
Werner Juvik
• Senket fraværet med sko til renholderne
Et kvinnedominert yrke
Muledal tror ikke forskjellen mellom avdelingene er tilfeldige.
– Drift og vedlikehold er mannsdominert. Renhold er kvinnedominert. Vi er for forsiktige, sier hun, og sier seg veldig enig med kollegaen i nabokommunen: – Vi må ta kampene for å få gjennomslag.
Vi er på vei over til Høyanger ungdomsskole der Camille Eyde og Cathrine Heggheim gjør sommervask mens elevene er på ferie. Ungdomsskolen er en av arbeidsplassene der renholderne har garderobe. Der, også på helsehuset der renholderne får klær som helsefagarbeiderne.
– Det er ofte at vaskerom og bøttekott blir brukt som garderobe, sier Muledal.
Diskusjonen om sko er raskt i gang mellom de tre.
– Det er forebyggende for slitasjeskader og kan senke fravær, og, påpeker de to ved ungdomsskolen: – Vi bruker faktisk en del maskiner i jobben vi også.
Luster kommune:
• 22 renholdere
• Nesten alle arbeidsplasser har garderobe
• Får ikke arbeidstøy, men 78 kroner måneden i klesgodtgjørelse.
• Får ikke tilpassede sko.
Høyanger kommune:
• 23 renholdere pluss timevikarer
• Får arbeidstøy, men ikke sko. Forhandler om sko.
• Varierende med garderober
• Vasker arbeidstøyet selv
HMS og andre forhold blant renholderne
Dette svarte medlemmene i NAF og Fagforbundet. Det er kun et 40-talls medlemmer som har svart fra NTL, og Fagbladet tar dem derfor ikke med i denne oversikten.
• Av Fagforbundets medlemmer har 80 prosent tilgang til garderobe, de fleste med dusj. 18 prosent oppgir at de har ingen tilgang til garderobe. Av NAFs medlemmer er 41 prosent helt uten garderobe. 54 prosent har tilgang, men 12 prosent har garderobe uten dusj. Det store skillet går mellom renholdere i institusjon og andre. I institusjon oppgir 95 prosent at de har garderobe.
• 89 prosent av NAFs medlemmer må ta arbeidstøyet sitt med hjem og vaske det selv. 3 prosent kan vaske det på jobben, mens kun 5 prosent får utdelt rent arbeidstøy. Blant Fagforbundets medlemmer får 28 prosent utdelt rent arbeidstøy, mens 53 prosent må ta med arbeidstøyet hjem og vaske det selv.
• 57 prosent av Fagforbundets medlemmer får utdelt arbeidstøy mens 14 prosent får klesgodtgjørelse. 6 prosent har verken godtgjørelse eller arbeidstøy. Av NAFs medlemmer får like mange – 56 prosent – utdelt arbeidstøy. 5 prosent har klesgodtgjørelse.
• Litt under halvparten av respondentene svarer ja på at de har tilgang til sikkerhetsblad – henholdsvis 49 og 48 prosent i de to forbundene.
• 70 prosent av Fagforbundets medlemmer har tillitsvalgt på jobben, mens 46 prosent av NAFs medlemmer svarer det samme.
• Undersøkelsen omfatter også alder, utdanning, ansiennitet, stillingsprosenter og ansettelsesform.
Undersøkelsen
Undersøkelsen er gjennomført blant totalt 3545 renholdere i Fagforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og Norsk Tjenestemannslag (NTL), som har besvart en lang rekke spørsmål om sin arbeidsplass og arbeidsforhold.
• Blant Fagforbundets medlemmer har 2512 svart på undersøkelsen.
• Blant Norsk Arbeidsmandsforbund svarte 985.
• 45 medlemmer fra Norsk Tjenestemannslag har besvart undersøkelsen.
Fagforbundets medlemmer jobber hovedsakelig i kommunal virksomhet samt sykehus. NAF organiserer hovedsakelig renholdere i privat virksomhet mens NTL hovedsakelig har medlemmer fra statlige institusjoner som politi og Forsvaret.
Undersøkelsen ble gjennomført av Fagforbundets analyseenhet ved Nora C. Warholm Essahli og Thomas Tallaksen.