MARTE BJERKE

marte.bjerke@fagbladet.no

Beskjeden som ble gitt fra helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) under det såkalte foretaksmøtet (se faktaboks) i går var at sykehusene skal øke antall lærlinger i 2023. Det ble riktignok ikke spesifisert hvor stor økningen skal være.

{f1}

Hans Martin Aase er nestleder i avdelingen Politikk og samfunn i Fagforbundet, og er tydelig på at sykehusene nå må strekke seg langt: 

– Vi mener det er behov for en dramatisk økning av lærlingtallet i sykehusene, for å møte bemanningsutfordringene i framtida, sier Aase til Fagbladet.

Kommer til å bruke ministerens signaler for det de er verdt

Han håper nå på en reell satsing på lærlinger og at alle relevante yrkesgrupper tas med.

– Vi håper oppdraget skal være bredere enn kun å gjelde helsefagarbeidere, sier han og nevner eksempler som renholdere, ambulansearbeidere, kokker og portører.

LES OGSÅ: Helsefaglærling Emma (18) er framtidas arbeidskraft på sykehuset

VIL FØLGE OPP: Hans Martin Aase i Fagforbundet vil bruke styringssignalene fra helseministeren for det de er verdt, og vil følge opp sykehusenes arbeid med lærlinger og heltid.

Karin E. Svendsen (arkivfoto)

– Har du reell tro på at sykehusene leverer på dette kravet?

– Det er litt uvisst før vi ser resultatet. En økning av lærlinger har vært et signal i flere år fra eier av sykehusene. Tidligere har de vært pålagt å opprette opplæringskontor, og vi har sett over tid at helseforetakene i større grad har tatt ansvar for utdanning av helsepersonell, sier Aase.

– Vi kommer til å bruke disse styringssignalene for å få sykehusene til å øke mest mulig, noe vi tror er helt nødvendig, fortsetter han.

Aase tror endringene vil tvinge seg fram på grunn av mangelen på helsepersonell.

– Vi trenger hver eneste hånd framover, og vi må øke andelen med yrkesfaglig bakgrunn rett og slett.

Setter krav til flere heltidsstillinger

Ifølge Aase er det nå også «klinkende klart at sykehusene skal jobbe videre med innlemming av heltidskultur og å etablere flere faste stillinger». Dette er uttrykt i foretaksprotokollen (se faktaboks over), som er den direkte marsjordren til helseforetakene fra helse- og omsorgsministeren. Sykehusene skal også begrense bruken av innleid arbeidskraft. 

– Det å ansette flere av de menneskene de allerede har i hele stillinger, vil være et sentralt grep for å få dette til, mener Aase.

– Ikke god nok økonomi

Han forventer at Ingvild Kjerkol følger utviklingen i sykehusene tett framover.

– Og hvis det viser seg at styringssignalene ikke i tilstrekkelig grad blir gjennomført i praksis, forventer vi at ministeren griper inn som eier og gir enda sterkere signaler, sier han.

Aase mener også at økonomien er viktig for å gi sykehusene det nødvendige handlingsrommet etter nærmere tre år i unntakstilstand, som følge av koronapandemien. 

– Er det bevilget nok penger?

– Nei. Dette har vi spilt inn. Økonomien må styrkes i sykehusene.

Kritisk opposisjon

I opposisjonen på Stortinget var også sykehusenes økonomi tema i kjølvannet av sykehustalen i går. Helse- og omsorgsministerens krav om innstramminger får partier på hele den politiske aksen til å reagere.

{f2}

– Hinsides og uforståelig, sier Frps Bård Hoksrud til Aftenposten.

– Vi kan ikke ha verdens beste helsevesen, hvis det er umulig å stå i jobb der, sier SVs helsepolitiske talsperson Marian Hussein i samme artikkel.

Og Høyre mener ministeren må «passe på at vi ikke sparer oss til fant».

– Det er flere gode signaler her, hevder Rødt, men:

– Kjerkol møter kriser med å be om gjennomganger av ting vi allerede vet mye om. Det brenner i sykehusene – vi trenger faktiske endringer, skriver Seher Aydar i en uttalelse til Fagbladet.