Berit Baumberger og Per Flakstad

berit.baumberger@fagbladet.no

Tariffundersøkelsen til Fagforbundet, som over 22.000 medlemmer har svart på, er tydelig: Dersom ordningen med velferdspermisjon skal utvides, er det én ting som står øverst på ønskelista: Fri med lønn for pass av eldre.

– Dette vil innebære en utvidelse av velferdsordningene som hele fagbevegelsen i så fall må samle seg om, sier lederen i Fagforbundet lov- og avtaleavdeling, Pål Skarsbak.

Per i dag inkluderer velferdspermisjoner blant annet fri i forbindelse med begravelse for nære, og oppstart i barnehage.

https://datawrapper.dwcdn.net/Nh3M3/1/

Trengte fri

Fagerli har nylig mistet moren sin.

– De siste årene har hun bodd på sykehjem, men ved flere anledninger har jeg trengt fri for blant annet å følge henne til sykehus for blodoverføring og andre avtaler. Alternativet ville jo vært at noen fra kommunen måtte ha hjulpet henne, forteller Fagerli.

{nb}

Vi møter henne på rådhuset i Orkland, sør i Trøndelag, der hun sitter som hovedtillitsvalgt for Fagforbundet. Hun utdannet seg som hjelpepleier i voksen alder, og jobbet i en årrekke på sykehjem. Før det jobbet hun blant annet som renholder.

• Dette sier loven om velferdspermisjoner

ENIGE OM PERM: Bente Fagerli sammen med den gode kollega Bente Bjørndal, som jobber med lønn på Orkland rådhus.

Berit Baumberger

• Du er blitt syk. Kan du si ifra til sjefen på SMS?

Tema på jobb

Rundt lunsjbordet på rådhuset er dette med «skrantende» foreldre et tema som engasjerer mange. Også Fagerlis kollega, lønnskonsulent Bente Bjørndal, støtter forslaget om fri med lønn for pass av gamle.

– Det er jo en grunn til at dette er noe som engasjerer, fordi det berører så mange av oss, sier Fagerli.

– Nå er moren min død, men jeg har også en pappa som er 84. Selv om han klarere seg fint nå, vil det være en stor fordel for kommunen om jeg etter hvert bidrar mer der. Det vil jo også avlaste dem, sier Fagerli.

EGNE REGLER: I Orkland kan ansatte få inntil 12 dager fri med lønn for å pleie syke foreldre.

Berit Baumberger

Lokale regler

I Orkland kommunes permisjonsreglement er det allerede åpning for at det kan innvilges inntil 12 dager fri med lønn for pleie av syke foreldre eller ved alvorlig sykdom i nærmeste familie. Dette kan ligne forslaget om fri til «pass av eldre».

– Det er veldig bra, men det er jo lettere for arbeidsgiver å gi det til meg, enn til noen som går i turnus og må erstattes. Det hadde vært bedre å få en slik rettighet inn i tariffavtalen. Når permisjon bare er lokalt avtalt, ser vi at det praktiseres litt forskjellig. Der det står «kan» i reglementet, blir det litt opp til lederen og deres skjønn og budsjett, mener Fagerli.

• Anne (60) sitter fortsatt fast i uførefella: – Utrolig bittert

Eldrebølgen er her

Vi blir stadig flere eldre i Norge, samtidig som vi blir færre hender. Bemanningskrisa er her. En løsning stadig flere, også politikere peker på, er å overlate mer ansvar til pårørende og pasienter selv, i de sakene der det er mulig.

– Forslaget om fri til pass av eldre må også ses i en slik kontekst. Det er bedre for kommunen om jeg og andre pårørende stiller mer opp. Bare i vår kommune mangler vi 60 helge-stillinger nå, og det er ikke bra! Vi må alle ta mer ansvar, sier Fagerli.

Samtidig er Fagerli imot at ordningen med velferdsperm blir for omfattende.

– Det er jo alltid noen som vil utnytte systemet, og det kan forringe avtaleverket vårt. Det er én ting hva vi har krav på, men så må man også spørre seg: Hva har vi behov for? spør hun.

Pål Skarsbaks erfaring er at arbeidsgiversiden ikke er så begeistret for en regulering av sosiale velferdsgoder gjennom tariffoppgjørene.

Martin Guttormsen Slørdal

Lovregulering

Pål Skarsbak mener ønsket om fri med lønn for å pleie sine eldre er en trend i tida fordi mange ønsker å følge opp sine foreldre. En slik bestemmelse i tariffavtalen vil være banebrytende, men nettopp derfor er det også et vanskelig krav.

– Hvis vi skal få gjennomslag for dette, må vi samle hele arbeidstakersiden om et krav som alle er enige om. Samtidig er det også viktig å være klar over at kravet koster penger, og det betyr at vi må fire på andre krav, for eksempel størrelsen på et generelt tillegg, sier han.

Hans erfaring er at arbeidsgiversiden ikke er så begeistret for en regulering av sosiale velferdsgoder gjennom tariffoppgjørene, men at de heller ønsker at det kommer gjennom en lovendring.

– I den grad det er mulig å få til noe slikt, ser jeg for meg at det mest sannsynlig må komme som et resultat av et trepartssamarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndighetene, og da som en lovregulering, sier Pål Skarsbak.