Lønnsoppgjøret 2021

Meklingen i lønnsoppgjøret fortsetter. Her kan løsningen ligge

Meklingen mellom partene i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Meklingen mellom partene i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Jan-Erik Østlie

LO og NHO er fremdeles ikke enige om hvor store lønnstillegg arbeidstakerne skal få. Å skyve på en dato kan bli helt avgjørende.

2021041110334920210411123319

torgny@lomedia.no

aslak@lomedia.no

Årets viktigste lønnsoppgjør er fortsatt uløst og fortsetter videre på overtid. Det er avtalt ytterlige møter søndag formiddag, ifølge riksmekler Mats Ruland. Streiken var varslet fra arbeidstidens begynnelse søndag, men de som jobber søndag, har fått beskjed om å møte på jobb som vanlig.

Meklingen er inne i sin mest intense fase, og det er et håp om at partene kan komme i mål med lønnsoppgjøret i løpet av søndag ettermiddag, ifølge VG og NTB.

– Stemningen er profesjonell. Det er vanskelig, partene har ikke kommet til enighet ennå, de har sittet i møter i hele natt, og vil sitte i møter utover formiddagen og. Det er en krevende mekling, sa riksmekler Mats Ruland til NRK klokka 8 søndag morgen.

Oversikt: Se hvem som forhandler lønna for LO-medlemmene

Endring av virkningsdato

Nøkkelen i forhandlingene kan være å endre virkningsdatoen. Tariffavtalen utløper 1.april, og det er vanlig at alle satser gjelder fra den dagen, men det er mulig å utsette virkningsdatoen.

Les også: Hvem kan få lavlønnstillegg i årets lønnsoppgjør? Disse fikk et ekstra løft sist

Det kan være spesielt aktuelt i år siden første og andre halvår kommer til å arte seg helt forskjellig på grunn av pandemien. For arbeidsgiverne vil det være lettere å godta et tillegg som gis fra 1. oktober enn et tillegg som gis fra 1. april. 1. oktober er det ventet at verden har vendt mer tilbake til en vanlig virksomhet.

Noe av det som gjør årets oppgjør spesielt komplisert, er det at det er store forskjeller på arbeidsgiversiden. Det er noen virksomheter som lever på konkursens rand, mens andre har opplevd at koronatida har blitt en gullalder.

Reiselivs- og overnattingsbransjen har vært kjørt fram som en bransje som har vært spesielt hardt rammet, samtidig som det også i denne bransjen er store individuelle forskjeller.

Mye lest: Dette er snittlønna i 350 yrker

Streikeklare bussjåfører

Hvis det blir streik, vil i første omgang 31 348 arbeidstakere bli tatt ut. Den strørste gruppa som blir tatt ut er bussjåfører.

12.000 av de som er streikeklare er bussjåfører, og de viste så seint som i fjor høst at de var kampklare. Busstreiken var den mest omfattende streiken i 2020.

Det blir også tatt ut arbeidstakere til streik i bransjer som bygg og anlegg, mat- og drikkeproduksjon og enkelte industribedrifter. LO velger imidlertid å skjerme de næringeene som er hardest rammet av koronakrisen. Det gjelder spesielt reiseliv og restaurant.

Utelukkende økonomi

Tema for forhandlingene er utelukkende økonomi, ifølge riksmekler Mats Ruland. Men han vil ikke gå nærmere inn på om det er den økonomiske rammen eller om det er lavlønnstillegget som er problemet, men begge deler ble drøftet lørdag.

Den spesielle situasjonen under pandemien gjør at meklingen tar lenger tid fordi partene må konferere med resten av delegasjonene digitalt.

Oversikt: Her kan det bli streik i årets lønnsoppgjør

Enighet eller mekling

Første dag av meklingen i årets mellomoppgjør endte ved middagstider fredag. Partene møttes igjen lørdag klokka ti, og fra da har det vært fullt kjør til det blir enighet eller streik.

På forhånd har partene gått ut med forholdsvis absolutte krav. NHO vil ikke ha en økonomisk ramme for lønnsoppgjøret på over 2,2 prosent. LO vil ikke godta et lønnstillegg som er lavere enn det som er forventet prisvekst på 2,8 prosent.

En gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 500 000 kroner. Forskjellen mellom LO og NHOs utgangspunkt er 0,6 prosentpoeng. Det vil utgjøre en lønnsvekst på 3000 kroner, eller mellom 1,50 kroner og to kroner timen.

Lavlønnstillegget

Det kan derfor virke som om det generelle tillegget, det som skal gis til alle, kan løses. Problemet er knyttet til lavlønnstillegget.

LO har sagt klart i fra at det må gis et lavlønnstillegg. De siste seks oppgjørene har lavlønnstillegget variert mellom 1 krone i 2011 og opp til 2,50 kroner i 2017.

I 2019 ble det gitt 2 kroner i lavlønnstillegg. Tilleggene har blitt gitt til tariffavtaler som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

NHO har varslet at hvis det skal gis et lavlønnstillegg så skal det omfatte tariffavtaler med et lavere gjennomsnitt enn 90 prosent. Vekterne er en av de overenskomstene som da kan falle utenfor.

Det andre er størrelsen på tillegget, men det er usannsynlig at det vil gis et tillegg som er under 1 kroner, og det er like usannsynlig at det kan gis et større lavlønnstillegg enn de 2,50 kronene som ble gitt i 2,50 kroner.

Mot frontfagsmodellen

Et mellomoppgjør er et samordnet oppgjør der alle bransjer forhandler sammen, men samtidig er det et frontfagsoppgjør. Frontfaget er den konkurranseutsatte industrien hvor lønningene må tilpasses den internasjonale konkurransesituasjonen. Det er opplest og vedtatt at det er frontfaget som skal bestemme lønnsutviklingen, og en del av eksportindustrien går rimelig bra. Reiselivs- og overnattingsbransjen er ikke en del av frontfaget. Fra LOs side kan det bli hevdet at det er feil å bryte med frontfagsmodellen når eksportindustrien går bra, mens innenlands virksomhet går dårlig.

Tyngre prosess

Siden meklingen i år foregår heldigitalt er det ventet at den kommer til å ta lenger tid. Selv om partene er enige, vil det ta lenger tid før LO og NHO har fått ja fra sine respektive delegasjoner.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy