Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

Dermed kan det bli en tredje rettsrunde i saken med bakgrunn i en hendelse med tvangsbruk i en omsorgsbolig. 

– Det er flere grunner til at Tana kommune vil anke videre. Kommunen mener blant annet at et slag mot en psykisk utviklingshemmet beboer i seg selv er så alvorlig at det i alle fall burde kvalifisere til oppsigelse, uttaler KS-advokat Frode Lauareid, som representerer kommunen. 

LO-advokat Eirik Pleym-Johansen, som har saken for sykepleieren, sier:

– Vi tar til etterretning at Tana kommune har anket til Høyesterett. 

Utgangspunktet for hele saken, og to tidligere rettsrunder, er en hendelse på en kveldsvakt i en av kommunens omsorgsboliger i juni 2021. Den endte med at sykepleieren fikk avskjed av kommunen. 

Et sentralt spørsmål i to rettsrunder har vært om sykepleieren slo den lettere psykisk utviklingshemmede beboeren eller ikke.

Alt startet med en matservering der brukeren ble opprørt over en pastarett. Maten ble kastet i veggen. «Etter at opprydningen var delvis gjennomført, utagerer brukeren på nytt. (…) kaster igjen maten i veggen, velter vaskebøtten og hever kosten for å slå (sykepleieren. Red. anm.)», står det i ankedommen fra lagmannsretten fra desember i fjor.

Ulike forklaringer

Avviksmeldingen, som ble skrevet dagen etter hendelsen av sykepleieren og helsefagarbeideren han var på jobb sammen med, er også gjengitt i dommen: 

«Personalet førte (…) ned i stolen og holdt armene slik at (…) ikke skulle få slå, i det (…) da begynte å spytte på personalet. Personalet førte høyrehånden mot pasientens venstre kinn for å vri hodet til pasienten slik at (…) ikke skulle treffe personalet, denne hånden kom litt for fort mot kinnet.»

Men etter dette endret helsefagarbeideren forklaringen sin og sa at kollegaen hadde slått beboeren.

– Hjemme, etter at avviksmeldingen var skrevet, reflekterte jeg. Jeg fant ut at jeg ikke kunne stå inne for det som vi hadde skrevet sammen, sier helsefagarbeideren til Fagbladet.

For lagmannsretten sa helsefagarbeideren ifølge dommen at han i situasjonen «så at (sykepleieren. Red. anm) slo brukeren på kinnet som en reaksjon på at (brukeren. Red. anm) først hadde spyttet. (…)»

Sykepleieren har hele tiden hevdet at han ikke slo beboeren. 

• Her kan du lese mer om dommen fra Lagmannsretten

Vanskelig og vondt

Saken har vært en belastning for både sykepleieren og helsefagarbeideren, på ulikt vis. De er begge medlemmer av Fagforbundet. Sykepleieren ønsker ikke å kommentere saken nå, ifølge hans advokat. Helsefagarbeideren sier dette:

– Det har vært vanskelig i ettertid av hendelsen. Sykepleieren var en god kollega, og situasjonen ble vond og ubehagelig lenge.

Helsefagarbeideren er både yngre og har mindre erfaring enn sin kollega. Han sier det derfor var ekstra vanskelig for ham å melde fra videre. Dette er noe også dommen omtaler. 

ANKER: – Saken har elementer i seg av å være prinsipiell, mener KS-advokat Frode Lauareid

KS

Lagmannsrettens flertall mente det er mest sannsynlig at sykepleieren tildelte brukeren et slag på kinnet, men konkluderte likevel med at avskjeden var urettmessig, og at han heller ikke kan få en oppsigelse. Tidligere har sykepleieren beholdt jobben via tingretten.

Helsefagarbeideren sier til Fagbladet at han uansett er lettet for å bli trodd.  

– Jeg har ansvaret overfor bruker. For meg er det viktigst, sier helsefagarbeideren.

Ingen automatikk

Nå kan altså Høyesterett få siste ord i saken. Selv om den nå er anket, er det derimot ikke en automatikk i dette. Høyesterett må først ta stilling til om den skal tas inn som sak eller ikke. Det kan ta noen tid før den avgjørelsen blir tatt.

AVVENTER: Sykepleierens advokat Eirik Pleym-Johansen avventer å se om Høyesterett tar saken inn eller ikke etter kommunens anke.

LO

– Vi skal nå inngi vårt tilsvar. Så får vi se om Høyesterett beslutter om saken slipper inn, sier sykepleierens advokat Eirik Pleym-Johansen. 

KS-advokaten vurderer saken slik:  

– Saken har elementer i seg av å være prinsipiell – det går på forståelsen av normen for omplasseringsplikt av ansatte når en arbeidsgiver vurderer avskjed eller oppsigelse, mener advokat Lauareid.

– Lagmannsretten kom med kritikk mot kommunens saksbehandling, og kommunen begrunner også anken med at den kritikken er feil, sier Lauareid.

Helsefagarbeideren jobber fortsatt i omsorgsboligen og trives godt. Sykepleieren jobber nå et annet sted. Om det skulle bli nok en rettsrunde, kommenterer helsefagarbeideren slik:  

– Det får bli som det blir.