KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

VG offentliggjorde i helga at en rekke svært velstående mennesker står på lista over de 3425 Oslo-innbyggerne som har saksøkt Oslo kommune for å få tilbake eiendomsskatt. Gruppesøksmålet, som Huseiernes Landsforbund tok initiativet til, inkluderer styrtrike folk som Stein Erik Hagen, Øystein Stray Spetalen, Alexander Løvenskiold og Jan Petter Sissener.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– SMÅLIG: – De burde se mer storsinnet på det, opptre som ansvarlige samfunnsaktører og bidra med det de har – og det er penger, sier Siri Follerås, leder av Fagforbundet Oslo Pleie og omsorg

Karin E. Svendsen

Ikke universell

De argumenterer blant annet med at skatten er feil utformet, ikke gjelder alle og dessuten rammer pensjonister som sitter med stor bolig. Holdningen vekker reaksjoner blant Fagforbundets tillitsvalgte i Oslo.

– Det er smålig når den gruppa som har så mye, vil ta tilbake penger som går til eldre, syke og barn. De burde se mer storsinnet på det, opptre som ansvarlige samfunnsaktører og bidra med det de har – og det er penger, sier Siri Follerås, som er leder for Fagforbundets medlemmer i pleie- og omsorgssektoren i hovedstaden.

Leder i Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin, minner om at all beskatning går ut fra inntekt. Minstefradrag og bunnfradrag er vanlige virkemidler. Han ser ikke at denne skatten er annerledes.

– Gjennom eiendomsskatten har man fått en ekstrainntekt som har styrket hjemmetjenesten. Eldreomsorgen har fått 500 nye stillinger. Vi har også fått 3000 nye barnehageplasser og i skolene er det blitt færre elever per lærer.

Nå har Oslo snart fått 500 nye jobber i hjemmetjenesten

Nyter godt av skatten

Follerås understreker at de har merket i eldreomsorgen at eiendomsskatten bidrar til mer rettferdig fordeling.

– Det er smålig når den gruppa som har så mye, vil ta tilbake penger som går til eldre, sjuke og barn. Vår sektor har fått mer penger etter at byen fikk et rødt/grønt styre som innførte eiendomsskatt. Om vi får blått styre og denne skatten forsvinner, vil vi mest sannsynlig få en massiv konkurranseutsetting av eldreomsorgen. Det vil bety dårligere og billigere tjenester, som følge av at vilkårene for de ansatte blir redusert når det gjelder lønn og pensjon.

Hun viser til at det er markerte lønnsforskjeller mellom privat og kommunalt drevne sjukehjem. De som jobber i kommunale sjukehjem tjener 80-90.000 mer i året. Derfor angår eiendomsskatten Fagforbundets medlemmer og alle som jobber i denne sektoren direkte.

– Alle bør bidra til fellesskapet etter evne. De rike har mer evne pengemessig, så får vi andre sliterne på gølvet stelles deres gamle.

Skyver gamle foran seg

Dehlin påpeker at de nye stillingene i hjemmetjenesten vil forsvinne om de 1.6 milliardene kommunen får inn i eiendomsskatt skulle bli borte. Alternativt kan man kutte i noe annet. Han har liten sans for at saksøkere også bruker eldre som sitter med store boliger som argument mot skatten.

– De dytter disse pensjonistene foran seg. En pensjonist som har endt opp med en bolig på 500 kvadrat, har stort sett flere midler enn den boligen. Det ble tegnet et skrekkscenario der disse eldre måtte leie ut eller selge sine boliger, men jeg har ikke hørt ett eneste eksempel på at det har skjedd i landets dyreste eiendomsmarked, sier Dehlin.

Anket til Høyesterett

Da Oslo kommune innførte eiendomsskatt i 2016, ble bunnfradraget satt til fire millioner kroner. Det betyr at rundt 20 prosent av boligene i byen er omfattet. Det tas ikke hensyn til huseierens inntekt eller betalingsevne, kun eiendommens verdi.

Saksøkerne tapte på alle sentrale punkter i tingretten i fjor, men fikk delvis medhold i Borgarting lagmannsrett i oktober i år. Det vil si lagmannsretten slo fast at kommunen hadde rett til å utforme skatten slik den gjorde, det var et politisk og ikke juridisk spørsmål. Men saksøkerne fikk medhold i at den første utskrivningen av eiendomsskatten våren 2016 burde vært gjort før 1. mars og ikke 1. juli. Det gjør at saksøkerne kan få tilbake eiendomsskatten for 2016, men ikke for de andre årene. Saken er anket til Høyesterett.